Dere som mener at far skal være med på fødslen.

[Eplejuice Fødeklar]

Har dere født før?

 

Hvis dere har født.

Hadde dere en, lett, normal eller hard fødsel?

 

Jeg hadde en hard fødsel, å denne gangen så sliter jeg faktisk med fødsels angst alt nå, jeg begynner nesten å gråte bare ved tanken på fødsel. Sist gang så tenkte jeg sikkert at en fødsel var greit nok, siden så mange har gjort det før.

 

Min mann var fantastisk. Å at han støttet meg hadde alt å si.

Men skulle han ha vært mer redd og panikk slagen som meg, da ville alt vært jævelig. Mannen min syns ikke det var noe særlig han heller, men han greide å holde hode kaldt.

Man trenger noen å støtte seg på, en til å hjelpe, ikke en som trekker deg ned.

Hørt om de som har menn som har blitt tvunget, som faktisk sitter å trykker på gameboy og slikt under fødselen.

Gjett om de kvinnene ønsket at de hadde hatt med seg en annen, eller vært alene.

 

Det er veldig lett å si at mannen bør være med, men er det veldig smart å ha med en person som ikke har noen ønsker om å være der?

 

Som kanskje får full panik dersom noe skulle bli vanskelig, istede for å være den som trøster og støtter, så må pluttselig jordmor plinge på noen som kan ta seg av mannen å få han ut av rommet.

Å hvordan vil man da føle det resten av fødslen, når man pluttselig blir alene med jordmor og eventuelt andre helse personell?

 

Grei det er noe som kan skje uansett, men er jo kanskje greit å respektere mannen.

 

Hadde det vært mannen som hadde født, og kvinnen som var med.

Så er jeg ikke helt sikker på om jeg hadde greid å være med på en fødsel.

Nå har jeg ikke noe valg, men nå er jeg heller ikke den deltagern som skal være støttespiller, jeg er den deltagern som trenger best mulig støtte.

Å det er en ganske stor rolleforskjeld, klart vi er de med smerter og de som gjør jobben, men tror ikke mannen har det lettere enn kvinnen.

Tenk å se den man elsker ha det så jævelig.

[Suss@ med 3 gutter]

Jeg kunne ikke vært mere enig, veldig bra sagt!!

 

Nå hadde jeg en relativt lett fødsel,og mannen min var fantasisk!(han hadde lyst til å være med å da) Men jeg hadde ikke orket å ha en mann som ikke var til hjelp og støtte ikke minst!

 

Nei da hadde jeg heller tatt med meg noen som hadde lyst til å være med!!

Selv om jeg har forståelse for att man har lyst til å ha med mannen sin, da jeg var gravid med første mente jeg også att mannen SKAL være med på fødsel.

Men etter en fødsel har jeg ommbestemt meg, da ser jeg hvor viktig det er å ha noen som kan stille opp for deg!

 

 

[to_tette?]

Jeg er veldig enig...

mannen min var en veldig god støtte for meg da, kunne ikke klart det uten han føler jeg. Og at han også var der da jeg fikk barnet på brystet for første gang var verdt ubeskrivelig mye!

 

Men kjenner at jeg føler at mannen SKAL være med likevel, det hadde vært så råttent hvis han ikke ble med...

Men du har vel helt rett i at han ikke ville ha blitt noen god støtte hvis han hadde fødselsangst, det ville jo gjort alt værre i stedet for at han ble en støtte da...

 

Vanskellig sak egentlig, og fornuft og følelser kan være motstridende, ihvertfall for meg...

[Thea3]

Mener at man er to om det uansett jeg!!!! Har født to ganger før og har heldigvis en mann som har vært der for meg og støttet meg gjennom hele fødselen. Det var også min mann som holdt meg i hånda mens jeg ble sydd av lege i en time etter fødselen med 3. grads rifter, nesten fra ende til annen. Det er noe av det verste jeg har gjort i hele mitt liv, og som jeg har snakket mye om med jordmor i mitt andre svangerskap.

 

At mannen derimot syntes det blir for tøft og må ut, mener jeg er en helt annen sak, men heldigvis her i huset er vi to om det:-)

[Eplejuice Fødeklar]

Hvordan ville vært for deg, om mannen din i stede for å støtte deg fikk fullpanikk, eller hadde svimt av?

Om man blir redd eller får panikk, så er det faktisk ikke noe man kan styre selv,

 

Personlig så syns jeg det var en stor lettelse da jeg endelig revnet, da jordmor hele tiden skulle utsette klippingen. Jeg revnet heldigvis ikke fra ende til annen, men det var faktisk et av de positive sidene ved fødslen min.