April: Fy faaan!

[ApriIbaby]

- sa Lille i helgen.....Trodde vi hørte feil første gangen, men andre gang var det et faktum!!!

Hjelpes.....hgva gjør man. Vi var helt uforberedet, ingen av oss har for vane å banne nevneverdig så det kommer neppe herfra....Vi ble så satt ut at vi ikke reagerte, men nå må vi vel forberede oss på mer?

Hva gjør vi? Bare overhører det foreløpig?

*lite lyst å ha en storbannende treåring*

[Lykkelig mamma...]

Snupperulla her i huset har tydeligvis hatt behov for kraftuttrykk fra hun var liten... Hun var ikke fylt ett år engang da hun mistet leken på gulvet og sa: "POKKER!"... Ups... det var et av mine "erstatningsord" for "ren banning"... Men i munnen på en ettåring var det drygt! Hun har med jevne mellomrom kommet med noen gloser, men får klar beskjed at det ikke er greit, og i tillegg gir jeg henne et erstatningsord som er tillatt, f.eks. sang hun her om dagen "Herregud, herregud, herregud..." Da jeg påpekte at DET kunne hun bare glemme å gå rundt å si så svarte hun:"Ja men mamma, DU seie d jo!" Ehem... "Joda, men voksne har heller ikke lov, og barn har IALLEFALL ikke lov, men herremann kan du få lov å si... " Og den godtok hun glatt! Puh... Men da hun mistet bola på gulvet her om dagen og utbrøt:"Helsikken heller!" Så måtte jeg bare snu meg vekk for å ikke sprute ut i latter, så DEN lot jeg gå ukommentert... Men har ikke hørt den om igjen heller...

 

Lykke til!

[Lykkelig mamma...]

...hun mistet BOLLA, ikke bola... *stressa*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hihi, foreløpig har vi sluppet å tenke ut noe glupt her i heimen, men jeg husker jeg selv forsøkte meg på herregud og faen da jeg var liten (i god tid før skolestart må det ha vært, basert på hvor vi bodde da jeg sa det - utrolig hvor godt man husker enkelte ting). Jeg hadde plukket det opp hos en nabo, for det var ingen hjemme hos oss som bannet, selv ikke når de var skikkelig forbannet. Jeg var alene hjemme med mamma tror jeg, så jeg hadde ikke noe behov for å "tøffe meg" med det, og hun sa rolig at selv om x og xx sier sånt, så sier vi ikke sånt i vår familie. Kan du love meg å ikke si det igjen? Og så måtte jeg jo love det, da ) Og mer snakk var det ikke om den saken før jeg ble eldre.

[polarn & pyrene]

Her i huset har det ikke kommet så mange slike gloser ennå. Men det har kommet ett da og ett da og det vi har gjort e rbare og overse det for da er det ikke morsomt å si det, men den gangen jeg påpekte det om det opp til flere ganger.

Så vi overser det helt og da gir hun seg fort med det.

[solstjernen - seksbarns mor]

Off ja kjenner oss litt igjen der.

Her har det vore en del pokker - og fadern...

Men har valgt å overhørre henne. For når eg ber henne om å ikke si sånn så sier hun det bare mer. Får hun ingen oppmerksomhet i det hele tatt når hun sier det så kommer det skjeldnere. Men ja... kommer når det er noe som er galt. Så hun plukker det opp fra andres munner her i huset (og hos andre)

Men trøst dere med at det går over. Og så begynner det igjen når dei kommer opp i 10års alderen - ikke hjemme men blandt vennene sine. hehe