Er dette helt bak mål?

[Glede sæ..:)]

Kort fortalt; jeg har tatt to aborter før, første gang pga far var helt udugelig og jeg hade netopp startet på en 5årig utdanning.

2 gang fordi jeg visste ikke hvem far var.

så møtte jeg min nåværende samboer og vi har en herlig sønn sammen som snart blir ett år:)

 

Så er jeg gravid igjen. ikke planlagt men ikke forhindret heller... har ett år igjen av utd. min, og vil gjerne ha ventet med å få dette barnet.. så i dag bestilte jeg abort.. men er fortsatt ikke sikker... selv om når jeg tenker på det, blir jeg beroliget, netopp fordi det passer bedre å få nytt barn neste år (2010), istedet for 2009...

 

er dette helt bak mål? er jo bare det "at det ikke passer" helt nå å få et nytt barn, vil nyte gutten jeg har en stund nå, og få meg ut i jobb...

Har noen av dere tatt 3 aborter?...

uff.. får dårlig samvittighet...

 

Ikke dømm, vær så snill...

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Du sier at graviditeten ikke var planlagt, men heller ikke forhindret. Da regner jeg med at det ikke har vært brukt prevensjon her.

Dømmer deg ikke, men jeg må få si at jeg synes det er en smule uansvarlig å ha ubeskyttet sex når man i grunn er innstilt på å ikke sette enda et barn til verden. Sex resulterer gjerne i graviditet!!!??

Å ta risiko med menneskeliv på den måten er ikke helt bra, jeg er ikke tilhenger av abort som prevensjonsmetode.

Når det er sagt, vet jeg av erfaring at det ikke er lett når man først har havnet i en vanskelig situasjon. jeg er sikker på at du lærer av dette, og benytter prevensjon fra nå av.

Jeg mener ikke bastant at man skal bære frem et barn, bare fordi man kan for det sjøl, og ikke brukte prevensjon. Dette blir selvfølgelig helt feil.

Jeg synes man skal bruke sunn fornuft når det gjelder dette, hvis du innerst inne vet at det passer dårlig, ønsker å fullføre utdannelsen osv før du får et nytt barn, så er dette god nok grunn for å ikke fullføre svangerskap. Jeg tror altfor mange svangerskap blir fullført med feil utgangspunkt, hvor mor håper at følelser forandrer seg underveis i graviditeten.

Jeg synes du skal vente til du er klar for å få et nytt barn. Du er ikke noe dårlig mennesker fordi...

[Anonym bruker]

Synes ikke du skal ta abort...

Du vet aldri hvor mange sjanser du får... og du klarer å fullføre utdannelsen etterpå hvis du virkelig vil :-)

 

 

[Anonym bruker]

utdannelsen venter på deg, kos deg med det nye barnet i magen din du:)

 

var nok et godt stykke bak mål dette ja...

[Trillet]

Hei.

Ble selv gravid da jeg hadde 1 år igjen av utdannelsen min. Å vi hadde heller ikke planlagt og ikke forhindret det heller. Så det jeg gjorde var å ta perm fra studiet i 6 mnd åsså skrev jeg hovedoppgave mens pappaen hadde pappaperm med full lønn i 3 mnd. Det var tøft, men det gikk kjempefint. I tillegg får man jo mye penger av lånekassen når man har permisjon.

Jeg tror du klarer dette fint hvis du bare vil. For min del var det aldri aktuelt med abort.

[Kissy 3barnsmor:))]

Hei:)

Vil bare nevne at jeg ble gravid to ganger under utdannelsen min, begge gangene uplanlagt,men ikke forhindret heller...

For meg gikk det kjempe fint, og jeg ville ikke gjort om igjen for alt i verden...

Utdannelsen venter nok på deg om du skulle velge å beholde:)

Uansett, lykke til med valget:)

[Anonym bruker]

Litt bak mål ja..

 

Du må tenke deg nøye om.. hva om du tar abort, og ikke kan få flere barn etterpå? Kan du leve med det?

 

Etter mitt syn er et liv viktigere enn dette året med utdanning, akkurat nå; utdanningen går jo ikke fra deg;)

 

 

[Anonym bruker]

Håper du har valgt å beholde barnet. For alle er det ikke slik at en kan bestemme helt selv hvilken måned barnet skal bli født. Startet selv å prøve i mai 2006 fordi jeg ønsket et barn siste år i utdannelsen.. Det tok mye lengre tid enn planlagt og etter to spontanaborter har jeg endelig komt så langt at jeg bare her 3 uker igjen. Da kommer barnet nesten 2 år etter vi hadde planlagt. At det passer bedre med et barn i 2010 høres helt bak mål ut for min del... Det kommer når det kommer, så lenge en ikke har forhindret det.

 

Selv om en ikke føler seg klar for baby nå, tror jeg det er noe som kommer etterhvert. Har selv vert bekymret for fremtiden på tross av all ventingen....

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt meg veldig godt om. Vi tok abort for ca 3uker siden. Min begrunnelse var helse, ene og alene. Mannen min sitt fokus var; ny bil, flytting osv - praktisk. For meg er dette ting som løser seg etter hvert så lenge vi har hverandre og støtter hverandre. Nå 3 uker etter på har jeg fått tilbud om ny stilling på jobben og går betydelig opp i lønn fra januar. Mannen min har fått en mye større reaksjon enn meg. Jeg tok valget ut fra følelser og hvordan jeg kom til å få det dette sv.skapet og tiden etter på. Har to fra før som krever sitt. Mannen min angrer nå på sitt valg og kjenner veldig på følelsene for spiren. Han som alltid har vært i mot tre barn, ønsker seg en til senere... Jeg kjenner også på det, men føler det vanskelig og ikke ha helse til å bære frem et barn til nå.

 

Det jeg prøver å si at alt det praktiske med utdannelse og jobb ordner seg etterhvert. Du har rettigheter via lånekassen og tr.kontoret. Så dersom dere har en fast inntekt og dere har det bra sammen ville jeg ikke tatt abort.

[Lillefisk]

tror du kommer til å angre, det er veldig unasvarlig av deg å holde på sånn, sorry men må si det. og at du allerede har tatt 2 aborter burde jo holde..? nå er dere en liten familie og som noen andre sa her kan studiene settes på pause noen år...eller tas som deltid.

Ingen god grunn for abort ihverfall....kanskje kan du ikke få flere barn etter aborten...det kan skje...hvem vet? Hver gang en liten spire får feste der inne r det et lite mirakel og bør verdsettes for det det er