Gravid i ny jobb, når må jeg fortelle det til arbeidsgiveren?

[microimagen]

I vår ble jeg ferdigutdannet vernepleier og begynnte straks å søke på jobb. Fikk en fast 100% miljøterapautsstilling i mai som jeg begynnte i 1 juli. Dagen før jeg skulle begynne fant jeg ut at jeg var blitt gravid.. Er nå 16 uker på vei. Graviditeten var sånn delvis planlagt, vi hadde bestemt oss for å prøve, men hadde aldri trodd jeg skulle bli gravid på første forsøk. Trodde derfor jeg skulle få jobbe en stund før jeg kom i denne situasjonen som jeg er i nå.

 

Privat er jeg i svært lykkelige omstendigheter for tiden, men har foreløbig holdt graviditeten hemmelig for familie, venner og jobb. Har begynnt å få en liten klump på magen, men den kan fortsatt skjules med en vid genser eller hettegenser. Gleder meg til å fortelle det til familien og venner, men utsetter det ettersom jeg da også må fortelle det til arbeidsgiverene, så ikke rykte sprer seg og de får høre det fra andre enn meg først.. Har to mannlige arbeidsgivere. Har stadig fått høre fra dem at det er så mange kvinnelige arbeidstakere på stedet som har blitt gravid de siste årene og at dette er et problem ettersom de har vanskligheter med å skaffe nye folk. Er redd for hva mine kollegaer og arbeidsgiverene vil si når de finner ut at jeg som bare har jobbet siden juli er gravid.. vil de tro jeg bare tok i mot jobben for å få full permisjon?

 

Noen som har vært i lignende situasjoner og har noen råd de vil dele med meg?

[Anonym bruker]

Hei!

Du må faktisk ikke si noe før 3 måneder før permisjonen starter. Men jeg ville ha sagt fra snart, nettopp fordi de skal ha god tid til å finne en vikar for deg. Jeg tenkte akkurat som deg da jeg var gravid første gangen. Grudde meg vanvittig for å fortelle det til sjefen. Ventet til jeg var 16 uker på vei, og det ble en lettelse å få det sagt!:-) Jeg var nesten sånn "Beklager, vet det er veldig mange som er i permisjon nå, men...eh..." Sjefen tok det kjempefint. Men nå har jeg forandret meg, heldigvis, så nå drømmer jeg om å få to tette denne gangen å kanskje ikke jobbe særlig mellom permisjonene. Det er ønsket i allefall. Men planer blir jo ikke alltid til virkelighet... Jeg tenker iallefall ikke på arbeidsgiveren. Tenk som så at det å få barn er såå stort og betyr såå uendelig mye mer enn en jobb.

 

Gled deg, vis frem magen og kos deg:-)

 

Lykke til!!

[LilleLine_]

Hei.

 

Jeg har nettopp fortalt min sjef det, og jeg har vært redd for at han ikke ville fornye min avtale da æ går på vikariat... Denne avtalen går ut oktober og er redd for at det ikke er behov etter det om du skjønner.

 

Det kan lønne seg for deg å si det snarest dersom du har en jobb som kan være belastende, mye løft, stress osv. Da har ikke arbeidsgiver mulighet å kunne tilrettelegge for deg på arbeidsplassen din.

Det at du nettopp er begynt i en ny jobb tror jeg ikke det er så mange som tenker på.

 

Jo før du sier det jo bedre vil jeg si.. Sjefen blir nok mer blid om du sier dette tidligere enn "for" sent...

 

Lykke til =)

[microimagen]

Hei! Tusen takk for begge rådene, ble litt mere avslappet nå. Hjelper virkelig å høre om andres erfaringer.

 

Ble spurt av sjefen i dag om jeg kunne tenke meg å bli avdelingsleder, noe jeg har tenkt å takke nei til, men skulle få noen dager å tenke på det. Da vet jeg hva jeg kan svare. At det var hyggelig at jeg ble spurt, men at jeg har funnet ut at jeg er gravid, så det passer kanskje ikke så bra å gå inn i en lederrolle :-).

[LilleLine_]

Synes det hørtes kjempe flott ut at du har kommet deg så langt i jobben på så kort tid =) Gratulere, da vet du at du er satt pris på i den jobben du har gjort.

Men ikke vær redd for å fortelle det, det lønner seg ikke. Gikk å gruet meg i ukesvis, men foreløpig har det bare vært positivt.

Forøvrig så har du en gylden mulighet å prate om "fremtiden" siden du takker nei til jobben, så du kan jo virkelig si det var et flott sammentreff da...

 

[ohayoo]

Bare for å "trøste" litt mer... Jeg kom tilbake etter fødselspermisjon den 11. august, det første jeg gjorde var å gå til sjefen og si at jeg er gravid igjen... Han bare lo av meg, og sa at de hadde egentlig regnet med det - og de hadde ikke akkurat veddet om når jeg kom til å bli gravid igjen, men det var ikke så langt fra sa han. Så ting ordner seg - det er ikke så ille å si det som du tror

 

Si JA til jobben - de kan jo få en vikar i lederjobben like gjerne. Det er jo en super mulighet etter at du har vært der såpass kort

[microimagen]

He he, godt jeg ikke er alene om å grue meg. I dag mannet jeg meg opp og sa fra til sjefen at jeg er gravid og takket nei til lederstillingen.. sukk, det var godt å få det unnagjort og så gikk det egentlig ganske greit. Sjefen gratulerte meg med graviditeten, sa det var slik som skjedde da jeg sa graviditeten ikke var helt planlagt, og at jeg kunne få mulighet til å klatre i stillingen senere.

 

Følte meg ikke klar for å gå inn i noen lederstilling, etter bare å ha jobba i 3 mnd. ikke har jeg noen erfaring fra før heller, kommer rett fra skolebenken, og har aldri vært noen ledertype av meg akkurat heller. Men syntes selvfølgelig det var hyggelig å bli spurt. kanskje jeg er klar etter fødselspermisjonen.

[Anonym bruker]

 

Kjempebra at du har fortalt det på jobb og at det gikk bra Heldigvis er de aller fleste sjefer greie og det å bli gravid er faktisk helt naturlig og halt avgjørende for at samfunnet skal fungere

 

Jeg gruet meg også veldig til å si det til sjefen min. Har vikariat som går ut i januar og jeg har termin i slutten av mars. Jeg har blitt lovt forlengelse av vikariatet (muntlig), men var veldig spent på om sjefen "glemte" det når jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg vet at hun har vært litt krass tidligere i forbindelse med graviditeter. Heldigvis gikk det bra, og hun sa at de trengte vikar for meg fra ca midten av mars, så da virker det som jeg får fortsette heldigvis. Skulle jo egentlig bare mangle, men dessverre hender det at gravide blir diskriminert.

 

Mitt tips til alle som gruer seg til å si det til sjefen er å fortelle det tidlig (jeg fortalte det etter 12 uker). Du må uansett si det en gang, og jo åpnere du er på det jo lettere er det for arbeidsgiver å planlegge permisjon, vikar osv. Hvis sjefen ikke behandler deg bra, så ikke vær redd for å gå til tillitsvalgte. Det er ikke meningen at vi skal ha dårlig samvittighet får at vi er gravide (jeg følte det sånn selv i begynnelsen).. Men det er egentlig bare tull

 

Så lykke til alle dere som går og tenker "I morgen da SKAL jeg si det!"