Barn friskt, mor dårlig:

[Ellebettemor]

Det er rart som vi med en gang forestiller oss at alt mulig er galt med den lille i magen med en gang vi har symptomer på ett eller annet. Det er lett å glemme at mor faktisk kan være dårlig uten at barnet merker noe som helst til det.

 

Selv har jeg vært dårlig i en mnd's tid nå- hvor legen tror det dreier seg om virus på balansenerven. Jeg var en stund redd for ungen min, i og med at jeg ble så fryktelig dårlig (ble hentet av ambulanse etter svimmelhet og kvalme, som til slutt resulterte at jeg ikke greide å bevege meg uten at hele verden gikk rundt og jeg måtte kaste opp), men det er visst ingenting i veien med lillegutt.

 

Nå er jeg heldigvis mye bedre, og har begynt så smått på jobb igjen (50 %). Det er lettere å tolerere litt sykdom når det er meg og ikke ungen min det går utover

 

Hvordan er formen hos resten her inne? Det begynner så smått å nærme seg termin.

 

 

[Anonym bruker]

Fint du har blitt bedre. Leste det du skrev om at du ble hentet med ambulanse og var så dårlig. Hørtes ikke noe artig ut. Jeg hadde nok også blitt redd for at noe var galt med den lille. Men fint at den ikke nødvendigvis trenger å ane noen verdens ting selv om mor er dårlig.

 

Har er det ikke stort værre enn litt rygg/bekken problmer og utrooooolig lite søvn. Måtte legge meg ned i dag pga at jeg ble så kvalm og svimmel grunnet søvnmangel. Så om noen har noen gode råd om hvordan man kan sove bedre så tar jeg i mot.. Våkner en del av at jeg må på do og har kramper. Men utenom det blir jeg rett og slett bare liggende våken:-(

[Ellebettemor]

Sover ikke så voldsomt bra selv, men jeg har en pute til siden av meg, som jeg kan legge øverste ben på (ligger på siden)- Det hjelper litt på liggestillingen i alle fall.

 

Jeg var på ekstra UL i går, og alt var bra med lillegutt. Han drev med pusteøvelser, sa sykepleieren (noe som visstnok er et trivselstegn).

Det er alltid veldig rørende å se den lille, og vite at han har det bra der inne.

 

Han blir visst større enn søsteren sin også- veide ca 2 kg nå, og sykepleieren tippet ca 4 kg i sluttvekt ved termindato 22.11. Men det var visst magen som var litt ekstra stor (en liten glupsk en ), og ikke hodeomkretsen (greit å vite i forbindelse med fødselen, hvor det jo er hodet som er jobben med å få ut).

[Anonym bruker]

Ja det er kjemperørende å se den lille:-) Har så lyst å dra på ultralyd igjen å få sjekket størrelse, vil gjerne være litt fårberett på hva som kan komme ut. Genetisk sett burde den ikke bli så stor, men vet ikke i hvor stor grad slikt er arvelig ved fødsel? På farsiden min har de ganske store hoder, hehe, så håper i hvertfall ikke den arver hodet etter noen dær:-(

[Ellebettemor]

Man får i så liten grad forberedt seg allikevel- ut må ungen uansett . Tror det beste er å ikke spekulere for mye på fødselen. Selv droppet jeg fødselsforberedende kurs før jeg fikk tulla mi, og tok heller en liten samtale med jordmor i forkant om hvordan en fødsel arter seg - og hva man kan få av smertestillende. Så fikk jeg et ark om pusteøvelser, som jeg så gjennom et par ganger.

 

 

[Anonym bruker]

Ja det har du for så vidt rett i, ungen skal ut uansett. Hehe.. Gruer meg egentlig ikke. Dette blir mitt første barn så jeg kan ikke forestille meg hvilke smerter det kan være, tror det er derfor jeg ikke gruer meg, for jeg har ikke noen følelse for hva jeg skal grue meg til:-) Jeg tror jeg skal på fødselsforberedende, tror kjæresten min vil vi skal. Og jeg vil han skal se lære hvordan en fødsel foregår, han tar det ikke riktig på alvor det med fødsel, eller han gjør nok det, men tuller mye med det.. Så tror han selv vil lære litt om hva han kan gjøre og hva jeg kommer til å gå gjennom!

[Ellebettemor]

Har dere lyst til å ta et kurs, så er det det rette for dere. Alle er vi forskjellige, og føler oss trygge med ulike forberedelser.