LETT STRESSA BABY

[Gjest]

Har ei datter på 3,5 mnd. Jeg har helt siden hun var 1 mnd ca,. lagt merke til at visse personer maser veldig mye med henne. Mye snakking og lyder og aldri pause!! Det slår ikke feil, hver gang hun har vært i nærheten av disse så sover hun dårligere og gråter om natta. Pleier ikke å gjøre det ellers. Når vi er ute og farter litt med bilen og på kjøpesenter ol skjer ofte det samme og hvis hun hopper over en lur på dagen. Jeg blir så lei meg....spesielt når det er visse personer som gjøre henne sånn. Og i tilegg så tror ikke disse personene på meg når jeg hinter innpå hvordan ting er!!! Pøh, barn liker oppmerksomhet får jeg høre da. JA, oppmerksomhet er bra, men overstimulering er noe annet!

 

 

Skulle ønske dattera vår ikke var sånn jeg men hun er altså det, og det vil jeg prøve å respektere.

 

Flere som har sånne barn som har vokst det fra seg.?

[Gjest]

Min eldstemann på 9 år var sånn.

Kunne ikke dra ut og handle med henne f.eks. uten at hun ble veldig stresset på kveldene og skrek som om hun hadde magevondt.

Hun måtte rett og slett skjermes mer enn en del andre babyer.

Jeg ville forsøkt å unngå disse menneskene litt, hvis de ikke kan forholde seg til babyens behov.

[vimsa;)]

det høres veldig kjent ut .. hele historien din egentlig..synes det er så vankselig å måtte si fra gang på gang..

 

tulla mi er nå 8 mnd, og ting er blitt mye bedre. men hun reagerer fortsatt på mye stress.

 

jeg har også prøvd å respektere det hos min lille, får så vondt av henne når hun blir oppkava. spreller da med armer og ben og skal bare hoppe og hoppe... minuettet etter kan det gjerne være gråt og tårer. jeg begynner å bli kraftig lei av at folk ( spesielt visse pers som du sier..)ikke kan være litt var for overstimulering hos barn også. føler meg som en mase mamma når jeg stadig må fjerne henne fra situasjoner..

 

men som sagt det blir bedre, hun kan ofte nå leke i en del bråk en times tid før hun begynner å trenge litt ro. jeg tar henne da gjerne i bæresele på magen, der roer hun seg med en gang:)

 

løsningen vår har vært å dra bort på besøk bare et par t av gangen hvis det ikke er til noen som kjenner henne veldig godt eller som er rolig med henne..er vi borte lenger har jeg alltid med bæreselen så skjermer jeg henne litt av og til i denne:)

 

synes du gjør rett jeg i og respektere tegnende til datteren din, det er så mange som glemmer at babyer har flere behov enn og leke...

[En snupp - og en knert i magen]

Hei. Jeg skjønner at det er skikkelig slitsomt, og det er ikke gøy når andre mennesker ikke respekterer det du som kjenner henne best mener er bra for henne.

Datteren vår har også tendenser som det du beskriver, hun er 2. mnd., men jeg ser på det som en del av en naturlig utvikling også. De små sier i fra når de har fått nok, og noen får nok før andre. Samtidig må de også lære seg å være ute blant folk, også på steder der det skjer mye. Det jeg har gjort er å ta henne med, men heller dra hjem tidlig/skjerme henne mens vi er ute. Når vi kommer hjem er hun ofte ekstra kosete og trenger oss mye mer enn ellers, og da dekker vi disse behovene når de kommer. Hun har blitt mye flinkere nå de siste ukene enn hun var før, og hun tåler nå også mye mer.

 

Så mitt råd er å sette henne i disse situasjonene, men i små doser, og skjerme henne når hun sier fra at det er nok. Drit i hva andre sier, du kjenner din datter best, men hun må også etter hvert lære at det er sånn verden fungerer - uten at det betyr at du skal overstimulere henne.

 

Og ja, enig med deg, vi må respektere behovene til de små så langt vi kan.

Og ja, de vokser det av seg, noen bruker bare mer tid enn andre