Hjelp til barneoppdragelse

[Anonym bruker]

Hei, er alene med en liten datter som nå snart blir 2 år. Det blir mye datter og mamma tid. Hun er god og herlig, men noen ganger blir vi alene mødre slitne og har kanskje ikke det overskuddet man har når man er flere. Noen forslag til hvordan man får en 2 åring til å senke stemmen inne, og ikke minst sitte rolig ved bordet og høre etter når man blir snakket til? Hun går liksom inn med vilje på å tirre til å ikke hør? Jeg antar at flere har dette problemet og det kanskje er normalt i en viss grad, men noen gode råd på veien som kan være med på å gjøre meg mindre amper og sliten?

[Anonym bruker]

Du burde se "I de beste familier" på tv2 i kveld.

Programmet i dag skal handle om en alenemor med samme problem som deg.

 

Mine tips er:

 

Å senke stemmen: Snakk rolig selv, sett gjerne på rolig musikk. Minn på at man må snakke med innestemme. Senk lyset og sett et stearinlys på middagsbordet. Stemingen har myyye å si.

 

Å høre etter: Dette problemet har alle barn. Hos oss hjelper det noe veldig å belønne barnet. Vi samler smileansikt. Premien er lørdagsgodt.

Jeg gir dem også et "mål".

F.eks. "Fort deg å ta på nattdrakten - for da kan vi se barnetv etterpå."

Eller; "Nå må du forte deg å pusse tennene - for da får vi tid til å lese bok etterpå".

Jeg truer aldri med at om dem ikke er raske nok så blir det ikke noe barnetv. Dette skjønner de godt nok selv - når de ser at den gangen de er sene så får de ikke med seg begynnelsen av barnetv.

 

Å sitte stille med bordet: Jeg spør min gutt eksakte spørsmål. Unngår alle spørsmål som han kan svare ja eller nei på. Dvs. Jeg spør aldri om han har hatt det kjekt i barnehagn i dag. Jeg spør heller ; "Hva var det kjekkeste du gjorde i bhg i dag". Da må barnet tenke...og føler seg mer inne i samtalen. Spør etter ynglingsfargen! Hvilket dyr er finest! Hva vil hun gjøre i helgen! Hvem leker hun med! Hvilken mat er best!

 

Er ingen ekspert jeg, men disse tingen funker nå hos oss:)

[*kaisa*]

Hei!

 

Jeg er absolut ingen ekspert på barneoppdragelse, men jeg er også alenemor til en jente på 2år og 5 måneder.. Vet allt om det att man blir sliten innemellom, ihvertfall når gullungen trasser, suttrer og tester mammas grenser!

 

Det jeg har funnet ut att er att man må ta allt med en gang det starter. Begynner hun å rope eller suttre setter jeg meg på huk og snakker til henne med en bestemt, men rolig stemme, og ber henne prate ordentligt om hun vill noe, eller bruke innestemme.

 

Fra hun ble 2år innførte jeg også skamme-stolen, og dette har funka utrolig bra. Hun får en advarsel først, hvis hun ikke hører da så setter jeg henne på stolen, og forklarer rolig att hun må sitte der i 2 minutter for att hun slo, spyttet, kasta maten på gulvet etc.

Om hun går ned fra stolen setter jeg henne tilbake uten å si ett ord. Når hun har sittet ferdig går jeg bort og forklarer en gang til hvorfor hun har sittet der, og spørr om hun kan si unnskyld. -Også er vi venner igjen!

Dette har hjulpet meg mye! Både att hun vet att mamma mener allvor, og att det skaper en avstand mellom oss, så vi ikke står å skriker begge to tilslutt!

 

Veldig viktig er det også att du treffer andre voksne så ofte du kan, gjerne andre med barn om du går hjemme med datteren din? Og att du setter pris på den fri-tiden du har på kvelden etter prinsessa har lagt seg!

 

Lykke til videre, og bare å sende en mld hvis du har lyst til å skravle litt!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine tips. Hvordan får jeg sendt deg en mld Kaisa? Takk.