Er jeg unormal? Ang separasjon fra baby.

[bittelill]

Jeg har en liten gutt som nå er 6 uker gammel. Vi har hatt besøk av besteforeldre denne helgen, og de er ivrige vogntrillere. Problemet er bare at de veldig gjerne vil trille alene uten oss foreldre, og for meg er det forferdelig tungt å sende han ut med dem hvis de blir lenge borte. Jeg blir rastløs og ulykkelig. Er dere også sånn? Jeg ble nødt til å si ifra om at de ikke kunne være lengre borte enn max en time for at det ble vondt for en mamma. Er ikke helt sikker på om de synes jeg er kontrollfreak eller noe, men han er jo bitteliten og avhengig av meg enda, og jeg er tydeligvis avhengig av han. Er det flere som er som meg eller er jeg hysterisk?

[Zitro]

Nei, jeg var klin lik og er sånn enda... min er snart 7 mnd... Hater å la andre passe henne og tar henne heller med meg. Var ikke så "tullete" med min førstegutt, men det var annerledes med nr 2. Henne ammer jeg og det gjorde jeg ikke med førstemann. Er nok derfor jeg sliter med å la andre passe henne for meg...

[nungo]

Ikke hysterisk i det hele tatt. Jeg er likedan og selv om jeg sårt trenger til avlastning i blannt, får jeg rett og slett stress når andre passer snuppa mi. Selv når pappaen hennes tar henne med ut på tur, kjenner jeg at jeg blir veldig rastløs og bare venter på at de skal komme tilbake. Det har blitt bedre etter hvert. Hun er 8 måneder nå. Jeg har til og med latt mormor passe henne en natt, men herregud hvor jeg savnet henne.

[Gjest]

Jeg tror de fleste har det sånn, spesielt i begynnelsen, selv om mange kanskje også føler behov for å sove litt o.l. og dermed synes det er ok at besteforeldre triller alene.

Jeg synes igrunnen det er rart jeg, da, at de absolutt må trille uten deg/ dere... Og jeg synes 1 times tur er lenge.

Du er i alle fall ikke unormal!

[jentelykke + guttelykke]

NEI, du er ikke hysterisk! Jeg var også sånn!! Det er vondt når andre hele tiden absolutt skal gjøre ting alene med ungen! Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan få være tilstede som mor!

Denne følelsen blir heldigvis noe bedre,

[anne*]

Sånn er jeg også. Vesla er 6mnd og svigermor satt barnevakt noen timer nå etter hun hadde lagt seg... Likevel grein jeg da jeg gikk ut døra hihi

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Nei! Du er ikke unormal. Min gutt er snart 8 uker og jeg "låner ham ikke bort" til noen! Unntatt pappa´n da. Men han går ikke avgårde med ham uten meg. Jeg fullammer og han tar ikke flaske så det er i hvertfall ikke mulig å være langt unna. Gutten har kolikk, og det er mange som har tilbudt seg å avlaste oss slik at vi får litt pusterom. Jeg benytter meg av tilbudene, men bare for å få armene fri. Jeg går ikke ut og blir borte en stund. Ikke får jeg sove i all vrælinga heller. Men jeg rydder, støvsuger, svarer på mail osv. Litt praktiske ting som jeg ikke rekker når jeg har babyen på armen. Vet jo selv hvor frustrert man kan bli med en sånn illskrikende baby, så jeg stoler ikke på at andre (som ikke har levd med kolikken hans i 5-6 uker) skal kunne takle ham. Ikke at jeg tror de vil være slemme med ham, men i mitt lille hode så innbiller jeg meg at jeg klarer å være roligere enn barnepasseren når han virkelig setter i gang. Han har sine favorittstillinger han vil bæres i, og jeg klarer nå å høre forskjell på gråt når han er sulten, når han har vondt og når han bare er trøtt..... Kan ikke forvente det av barnepasseren. Ser jo hvor frustrert moren min blir bare hun bærer rundt på ham i 5 min. Og hun er verdens mest rolige og fornuftige..... Samboeren min er av samme mening som meg: Han er for liten til at vi slipper ham ut av syne, og jeg tror det blir noen måneder til før jeg tør la noen passe på ham over litt tid.

[rampete robin]

Er vel ingenting som er unormalt, men jeg synes det er godt å kunne gjøre ting alene. Er gjerne borte fra ungen 2-3 timer og det har jeg vært siden han var noen uker gammel. Er da far som er sammen med han. Skulle ønske vi hadde foreldre i nærheten som kunne trillet litt :-)

[Synnøve_Solbakken]

På grunn av sykdom etter fødselen måtte jeg levere han fra meg litt i ny og ne, vanligvis ikke lenge, men noen ganger var det ting som gjorde at jeg måtte være borte i flere timer. Selvsagt ikke veldig kjekt, men syns det var lettere denne gangen enn med første barnet. I begynnelsen godtok babyen å være borte fra meg, men nå er det verre gitt, han er 5 mnd.

[Gjest]

Nei ingenting er unormalt, men jeg er ganske motsatt. Gutten min er like mye med pappaen sin som med meg. Vi har hatt foreldre som har passet han noen timer av gangen fra han var 1 mnd gammel. Og i går var han på overnatting hos min mamma for første gang. Han er litt over 2,5 mnd gammel. Det var veldig vanskelig syntes jeg og savnet han uendelig masse. Men jeg var i bursdag og klarte å kose meg og drikke litt. Men guri så godt det var å hente han i dag. Men Oliver hadde kost seg masse med bestemor og sovet kjempegodt på natta, ho hadde nesten ikke lyst å gi han fra seg i dag:-) Tror nok det er viktig selv og låne babyen vekk litt, begynne med en time eller to så gradvis mer. Vi har veldig godt av litt tid alene:-) Men en må selvsagt føle på det selv.

[Labambie]

Iiiiik!! Da er iallefall jeg unormal, jenta mi er 8 mnd og INGEN får ta henne noe sted uten at jeg er med. Hysterisk hønemor, javel. Men det er tross alt bedre enn de som sender ungene sine bort for et godt ord! :-)

[bittelill]

Åh tusen takk for svar jenter, det var veldig godt å høre. Jeg tror de syntes jeg var litt overstyrende, men det er godt å høre at andre er på samme måte. Man mister litt gangsyn når en er midt oppe i situasjoner og pappaen sover godt uansett han. Da skal jeg slå meg til ro med at jeg ikke har vært urettferdige med noen på noen måte.

 

Pappaen sto opp med gutten vår i morges, og da jeg sto opp en halv time senere var bestefar ute på trilletur og han kom ikke tilbake før en god time senere. Da var jeg oppløst i tårer for at jeg visste at babyen ville være sulten nå, og han hylte når de kom inn døren. Jeg syntes det var litt traumatisk, men det var det ingen som forstod. Så det er godt å høre at dere i alle fall gjør det Derfor var jeg streng da de ville ut og trille alene igjen senere på dagen at de ikke fikk være borte mer enn max en time.

[Sannemamma]

Ikke unormalt i hele tatt, da førstemann ble født og min far ville trille en tur med han, sprang jeg gjennom hele huset for å se om jeg så de gjennom vinduet. Hvis han gikk slik at jeg ikke så de, ble jeg helt hysterisk, fikk ikke gjort en eneste ting bare gikk og så på klokka. Da de endelig kom hjem sov lillegutt så søtt og min far hadde vært rundt til alle naboene og vist han frem. Helt normalt heldigvis:)

[~sjiraff~]

Tja... er det egentlig det? For det er du som er avhengig av barnet, ikke barnets om er avhengig av deg.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

nei kjære deg!!! du er nybakt mamma vettu:)))

 

var sånn med de 3 første jeg da,hihi.. men med nr 4 og 5 begynte det å bli så mange at det faktisk begynte å bli litt godt at noen tok de med seg.. men må ikke være borte for lenge da, er jo best å ha de hjemme:))

 

kos deg med babyen din du, å forklar de i rundt deg hva du føler:)

[juhuuuu]

Hvis du føler det vanskelig å være borte fra barnet så er jo det normalt for deg, men personlig kjenner jeg meg ikke igjen i dette. Har aldri hatt problemer med å la andre ta gutten min noen timer her og der. Synes det er deilig å ha litt alenetid innimellom og det er kjempekoselig å se gutten min knytte bånd til andre rundt oss.

[*Amy Lee 09.03.08 :) HAR FØDT!]

Helt normalt vennen Jeg har det på akkurat samme måte,& mitt lillegull Mille Sophia er nå 6 mnd Jeg tar henne med meg overalt...tror nok den tiden kommer automatisk der man føler at man kan gi litt mer slipp & la andre trille/passe barnet.Men man skal ikke gjøre det om man ikke føler seg moden for det