Gå til innhold

Og så har jeg også blitt mor:)


Anbefalte innlegg

FIkk de første riene klokka 04.00 natt til forrige fredag, de kom jevnlig m ca 4 min mellomrom, og vi dro på fødeloftet fredag morgen klokka 09.00. Som ved et trylleslag var det ikke en ri å oppdrive da jordmor koblet på båndet - og det var bare å dra hjem igjen. Natt til lørdag våkna jeg av rier igjen klokka 02.00 - mye vondere denne gangen, men med større mellomrom. Klok av skade ble jeg hjemme, og ganske riktig - på formiddagen dabbet det av. Hadde en ri nå og da ut over dagen - feks når Steffen Iversen skåra det første målet i landskampen mot Island, men var forberedt på å bli hjemme til det var 3-4 rier per 10 min. Vi gikk og la oss - riene ble vondere og vondere, men det var 6-7 minutter mellom - så plutselig økte frekvensen til 2 min mellom hver ri - og det var bare å kaste seg i bilen. Da vi kom på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg hadde full åpning og at barnet hadde snudd seg i bekkenet - og at jeg bare kunne presse hvis jeg ville det! Jeg hadde forberedt meg på timesvis med hardt arbeid - og fikk superkrefter. Etter 55 min var gulljenta ute - det gikk så fint og fort at det nesten kjentes absurd! Det må sis at mannen min ikke syntes det var så udramatisk, han syntes det så fælt ut og mener jeg brølte som et dyr i slutten. Det har han nok rett i, men det kjentes godt å brøle. Er glad for at jeg ikke savnet smertelindring, for det var det jo ikke tid til. Neste gang tror jeg imidlertid jeg vil dra til sykehuset litt før, for hadde vi bodd lenger enn 5 min unna hadde pressriene komt i bilen. Usj usj.

 

Jenta vår veide 3220 g og var 50 cm lang da hun kom - og hun er perfekt på alle måter!!!

 

Dagene etter hjemkomst har imidlertid vært røffe, jeg sliter med å få koplet henne på puppen på rett måte slik at hun får i seg nok mat - og det ser også ut til at melkeproduksjonen min ikke er all verden. Det har vært mange bekymringer, lite søvn, pumping, morsmelkerstatning og et barn som gråter når hun ikke får henge i puppen. Har kjent meg veldig alene og hjelpesløs disse dagene, men går jevnlig til veiing og "ammetrening" på fødeloftet, så jeg håper det skal ordne seg.

 

Det var alt for nå. FOr en gangs skyld sover pikebarnet, så jeg håper på at jeg har tid til å dusje også før hun våkner og skal ha pupp igjen.

.

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...