Arveoppgjør... herreminhatt

[tri smi kinisiri]

Noen med erfaringer med arveoppgjør? Er det vanlig ar folk forvandler seg fra normale hyggelige mennesker til "gribber"?

Hørte en gang at "man kjenner ikke sin egen familie før man har vært gjennom et arveoppgjør..." Hvor vanlig er det at søsken blir "uvenner" når ting skal deles, egentlig?

[Bring_it_on!!:))]

Tja... Jeg og søsteren kom oss fint gjennom det... Der var det heller ikke no testamente så vi delte alt likt og ble enige om forskjellige ting ettersom vi ryddet ut.. Pengearven delte vi 50/50..

 

Har hørt og også sett eksempler på at veldig mange kan forandre seg mye når det er sjans for og få tak i en slump penger.. Men det er jo langt ifra alle.. Ikke døm på forhånd.., bare håp på at det går greit og enkelt.. Kanskje det gjør det.. =)

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg har hørt det skje i "de beste familier", dvs familier som har et kjempegodt forhold fra før, men hvor forvandlingen du beskriver likevel finner sted. I mitt eget tilfelle har jeg ingenting å frykte, enebarn som jeg er (noen fordeler har det også, hehe), men jeg gruer meg til dagen kommer for mannen og broren hans. De har et veldig godt forhold i dag, men jeg tør jammen ikke si hva som kan skje...

[Dronningen!]

Det er helt normalt at søsken ofte blir uvenner under arveoppgjør, derfor er det viktig at foreldrene/eller de man skal arve etter har satt opp en del kjøreregler. Da slipper man uvennskap...

 

"Skal ha, skal ha, skal ha" roper alle og oppfører seg som måkene etter en fiskebåt med fiskeslo!

[Skrullemor]

Tror nok det er veldig vanlig. Er glad jeg ikke får problemer når den tid kommer, kommer til å arve med onkelen og tanten min. Men håper det er lenge til da. Mannen er enebarn så vi får det ikke der heller, men det er heldigvis lenge til vi trenger å tenke på det.( håper jeg).

 

Folk burde heller tenke på om hva ville mor og far syntes om oss nå, hvis de kunne se oss...........

[Mininni]

Hei,

 

Jeg jobber faktisk en del med arv og arveoppgjør, og om ikke det er direkte vanlig at folk blir uvenner, så er det i alle fall ikke uvanlig. Problemet med arv er at det blir en blanding av verdier og følelser, og det kan i mange tilfeller bære skikkelig galt avsted.

 

Vi pleier alltid å anbefale at folk som skriver testamenter til en viss grad diskuterer innholdet med familien sin og skriver ned spesifikke ønsker mht fordeling, for det er utrolig hva det kan bli krangel om. Men det kan likevel bli trøbbel, for ettersom folk blir eldre så kan de f.eks bli mer påvirkelige, glemme hva de har skrevet ned og begynne å gi bort eiendeler og verdier (noe de har full anledning til så lenge de ikke blir utsatt for utilbørlig påvirkning eller ikke er ved sine fulle fem). Da blir det ofte trøbbel fordi noen mener at de andre har grabbet til seg mer enn de har rett på osv.

 

Tror det lureste foreldre kan gjøre er å være "føre var" og klargjøre tidlig - og skriftlig - hvordan de vil ha det når de faller fra, også overfor arvingene. Og så kan man ta inn "påtvungne" mekanismer for å løse konflikter i testamentet. F.eks er en god løsning alltid at det man ikke blir enige om hvem skal ha, skal selges, og pengene fordeles likt på arvingene. Men man kan aldri helgardere seg mot krangel, dessverre, og det er fascinerende hvor grådige noen plutselig viser seg å være....

[hit og dit]

Det er ikkje heilt uvanlig at den griske gribben kjem fram i folk nei. Kvalmt.

[Gjest]

De verste i arveoppgjørene er ofte søsknenes ektefeller/partnere, som står på utsida og pusher grådighet. Kjenner opptil flere som helt har kutta/mista kontakt med sine søsken etter arveoppgjør.

[Anne-B.]

I mange tilfeller tror jeg det er de som er inngifta som ser gauler høyest. I vårt tilfelle tror jeg at brødrene mine og jeg skal klare å gjøre oppe selv.

 

Hos oss er allerede en del ting fordelt, og selv om noen av de tingene som tilfaller brødrene mine, egentlig er sånt som jeg selv kunne tenkt meg å arve, så er det likevel ok. Det er noe som vi godtar at blir slik en dag. Mamma har også begynt å skrive opp en del ting, syns det er litt creepy, men det er greit nok. Man vet jo aldri.

[Tøysetipp]

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men jeg vet om flere steder hvor det har vært så store konflikter at de skilles som bitre uvenner.

 

Har opplevd det selv med familien til min mors avdøde ektemann også. Hvor det ble konflikter i etterkant av deling. Nå som moren min er død har jeg ringt dem og sendt mail om at de kan komme å hente eiendeler som tilhører han- da de sikkert vil sette pris på dèt (tenkte jeg). Hans pass- dokumenter ol. De sa de skulle kontakte meg tilbake.. En gang må vi jo begrave stridsøksa. - Vi er tapende parter uansett.

 

Med moren min gikk det veldig fint med deling. Kun søsteren min og meg- og samtlige respekterte at vi gjorde dette i ro og fordragelighet oss i mellom.

[~sjiraff~]

DEt er vel ikke direkte uvanlig at det kan bli en del gnissninger rundt et arveoppgjør. Min fars familie klarte dette utmerket uten noe for for uvennskap. Men på min morsside har de ikke klart det.

 

Vi har allerede vært samlet (vi søknende + mine foreldre) og snakket om hvordan de ønsker at vi skal fordele ting. Og de har sagt at de ikke kommer til å skrive noe testamente. Jeg har tro på at mine søsken (og jeg selv) er såpass fornuftige da den dagen kommer at det skal gå greit. Anser ikke noen av oss som særlig "gribbete".

[Gjest]

Vi hadde litt småproblemer, men det gikk greit. Styrete når svigerinne kommer og "krever" ekstra fordi de visstnok har hatt en avtale om at de skulle få noen penger fordi de pusset litt opp i leiligheten de bodde gratis i i 2 år. Som om ikke det var verd de 40 tusen de brukte. Men det gikk greit til slutt, vi fulgte loven og hun hadde den heldigvis ikke på sin side.

[Stratos med 3 barn]

Det grelleste jeg hørte om var en mann som satte seg i bilen å kjørte et par timer hjem til en gammel onkel etter at onkelen var gått bort for å hente sin del i huset. At huset var låst osv var ikke så nøye... I begravelsen dukket han ikke opp.

 

Ellers prater ikke min mor og onkel sammen lengre, så sånn kan det gå...

[Mammasin]

Uff, nå kom jeg på egen erfaring med dette.

det var ville tilstander til og med en kanne med ei død mus oppi ble delt..

man vet ikke virkelig ikke hva folk gjøre for noen ekstra kroner...eller egentlig bare for å være sikker på at ikke andre får mer!!

Folkskikken er dunstet bort.

[Piken på landet]

Enig med flere her om at det ofte er de inngifte som skaper trøbbel. Ser for meg at det kan bli interessant når arven etter mine foreldre skal gjøres opp. Har en svoger som nok kommer til å karre til seg det han er god for. Har ikke noe godt forhold til han nå heller, men er redd et arveoppgjør kan gå utover forholdet til min søster også.

 

Er vel kanskje ikke det vanligste at søsken blir bittre uvenner etter arveoppgjør, men at det blir en del krangling, baktaling og vonde følelser når en står midt oppi det er nok heller vanligere. Desverre...

[* 5 om dagen *]

arv er noe dritt.

 

min svigerfar får ikke noe, han er adoptert,og kommer vist ikke langt i en morsarv.

Han holder på å miste alt han har rett på, de er 3 søsken, og minste sønnen tar alt, gården som er 250 år gammel, masse eiendom, flere hundre hytte tomter, og ja, kan ramse opp i det uendelige.

eller morsarven kom de andre til at han ble skyldig?? 13100 kr, er det mulig sier jeg.

men han som har tatt han til seg som sin sønn,står mye for dette, men med god påvirkning av sin far.

Jeg synes det er vondt å se på at min svigerfar, og min mann mister alt,de bærer også gårdsnavnet som etternavnet sitt.

 

[Kamomille]

dersom han er legalt adoptert kommer han inn i arverekken på lik linje med biologiske barn.

[Kamomille]

Min er faring er at det ikke er griskhet eller hig etter penger som gjør at arveoppgjør blir problematiske. Penger kan alltid deles likt etter lover og regler.

 

Værre er det med ting som har mer affeksjonsverdi. F.eks smykker, møbler, osv. Her tror jeg egentlig ikke det hjelper om mor og far skriver ned hvem som skal ha hva. Det kan uansett skape misunnelse og intriger når det er følelser knyttet til gjenstandene. F.eks kan det fint skape splittelse mellom søsken dersom mor gir sitt favorittsmykke til en av døtrene, mens den andre får et møbbel. Tingene kan godt ha lik økonomisk verdi, men det er kanskje mer følelser knyttet til mors favorittsmykke enn til et gammelt møbel:)

[___]

Min erfaring er at søsken som regel greier det bra hvis ikke ektefellene deres blander seg.

[___]

Og får odelsrett etter adopsjonstidspunktet.

[* 5 om dagen *]

mulig det er som dere skriver her, om min svigerfar, men han får ingen ting....det har hans adoptiv far ordnet.skjønner egentlig ikke at han har lov til det jeg men.

det er ingen som legger seg opp i dette, men vet det opprører mange, i nær familie.

søster av svigerfar giftet seg i sommer, og der var ikke min svigerfar, pga alt dette.