Max Liam kom til verden 5.9.08 - 4 dager etter termin:)

[Gjest]

Endelig er det min tur til å skrive fødselshistorie!

Etter mange lange dager med maserier og masse slim som kom ut så kom riene endelig etter en liten hyrdestund torsdag kveld. Klarte ikke å sovne pga noen merkelige ryggsmerter, da var kl rundt 23. Dro meg opp av senga og gikk litt rundt og prøvde å skjønne hva smertene var for noe. De var mye sterkere enn "riene" jeg hadde følt dagene i forveien, men tenkte at ordentlig rier må jo være enda verre - jeg klarte jo fint å gå rundt. Det ble vondere og vondere, så vekte mannen og klaga over vondtene jeg hadde. Han var rimelig trøtt og slapp og trodde ikke egentlig at det var rier han heller siden jeg ikke hadde "så" vondt. Bestemte meg til slutt for å ringe sykehuset, og de ba meg komme inn for en sjekk.

 

Var på sykehuset 2.00, første jeg ser er en annen gravid som står og halvskriker i luka ved ekspedisjonen og puster seg gjennom en rie. Hører når jeg står der at hun blir sendt hjem igjen.. tenker for meg selv at da blir jeg hvert fall sendt rett hjem, jeg stod jo bare der og kjente riene komme og gå, ikke noe behov for verken pusting eller skriking..kom inn på mottakelsesrommet, jordmor satte på CTG og kom inn igjen en stund etter og begynte å legge ut om at jeg sikkert måtte reise hjem igjen. Hun gjør klar til å undersøke meg, og eneste jeg hører er "næmmen, så flink du har vært!! næ.. så flink.. her er det jo 5 cm åpning her" Så da var det klyx og overføring til fødestue.

 

Følte ennå ikke noe behov for smertestillende, så tuslet litt rundt og stod i dusjen en liten tur - det hjalp veldig med glovarmt vann som traff korsryggen Smertene begynte gjøre mer og mer vondt. Var vanskelig å stå oppreist og følte det virkelig som at ryggen skulle revne når rien var på topp. Spurte om lystgass, det hjalp veldig synes jeg - veldig merkelig den første rien man prøver den på, man føler seg virkelig full og svimmel, men på en god måte;) Økte fort opp til 7 cm, riene gjorde mer og mer vondt, jordmor synes jeg var så flink og taklet smertene så bra så hun fikk meg hele tiden vekk fra tanken om epidural, men da det var 9cm åpning klarte jeg ikke mer. Riene kom i ett og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre av meg, tviholdt på lystgassen selv om jeg ikke egentlig tror det hjalp - ville ikke slippe:P Ringte på jordmor og spurte pent om lystgass:P 30 min etterpå kom en engel ikledd legefrakk inn. Husker ennå lettelsen jeg følte i kroppen når jeg så han!! Synes ikke epidural var det minste vondt å sette i, og effekten var jo utrolig god.

 

Klokken nærmet seg 8 og det var vaktskifte. Nye jordmoren bestemte seg for å ta vannet som ennå ikke var gått, for å se om det hjalp på fremgangene - riene dabbet mye av når epiduralen startet. Fikk full åpning, men ennå litt "kant" rundt, og barnet lå fortsatt litt høyt oppe. Stod med prekestol en god stund og vugget på bekkenet for å prøve å presse han litt nedover. Epiduralen ble skrudd nedover og jeg fikk drypp for å fremkalle litt mer rier. Begynte å prøvepresse rundt kl 9, men det hadde ikke noe effekt. Dryppet ble skrudd høyere på og epiduralen ble satt enda mer ned. 9.30 begynte pressriene å komme for fullt. Presset og presset, den lille i magen begynte å bli litt stresset, så han fikk elektrode på hodet for å overvåke han. Følte ikke at jeg fikk noe fremgang i pressinga, men jordmor oppmuntret meg hele tiden. Lege ble tilkalt for å observere pga at den lille var så stresset med å komme ut. Ikke lenge etter kom 2-3 til inn i rommet, barnepleiere og fler jordmødre for å hjelpe til. Jeg ble klipt to ganger, men kjente ingen som helst ting til det. Til slutt kom han ut, 49 cm lang og 2984g kl 10.13 med mye god hjelp fra jordmor. Han var helt blå og skrek ikke noe særlig, de la han oppå brystet mitt og tårene trillet som bare det - herlig øyeblikk! Han ble iherdig dytta og banka på for å prøve å få litt skrik ut av han men han varh elt stille. Plutselig bestemmer de seg for å ta han ut av rommet. Jordmor syr igjen og prøver å overbevise oss om at alt går nok bra med han, men derog da er det vanskelig å tenke. Var jo ikke sånn det skulle være. En av barnepleierne kom inn forå fortelle oss at alt gikk bra, men at han trengte ekstra oksygen.Ca en halvtime senere fikk vi lov til å komme over til intensiven for å se han. Da hadde han fått litt bedre farge, men fikk ekstra oksygen. Dagen etter fikk vi vite at han hadde fått en infeksjon på grunn av fostervann han hadde svelget på vei ut - så han måtte bli behandlet med antibiotika. Formen hans har blitt bedre for hver dag som har gått, han er helt fantastisk! Aldri vært så forelsket før. I dag kom i endelig hjem etter nesten en uke på sykehus, han er helt frisk, spiser som en helt og er alt for meg allerede. Gled dere til dere skal føde:)

[Desktop]

Gratulerer så mye:) For en historie, åhh, jeg håper slipper "billigere"unna enn deg:)

[9nakr]

Gratulerer med Max Liam! Nå må dere kose dere masse hjemme!

[AnJa88]

Gratulerer masse:-)

[Linzz]

Gratulerer!!!

Alltid så rørende og lese fødselshistorier..

Du og den nye familien din får kose dere videre fremover, så håper jeg at min lille kommer ut snart også