Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #1 Skrevet 11. september 2008 Min datter på 16 mnd begynte i barnehage for en mnd siden. Når vi kommer hjem og jeg skal begynne å lage middag sutrer hun veldig og henger på meg. Hvis jeg ikke plukker henne opp går hun rundt og leter etter ugang. (roter i skuffer/skap, forsøker å få tak i farlige ting ol ting hun vet hun ikke får lov til). Jeg tenkte dette hadde med å gjøre at hun ville ha litt kontakt, så jeg begynte med å sette meg sammen med henne når vi kom hjem fra barnehagen, roe ned litt, leke sammen med henne og kose om hun vil det. Og da er hun kjempeblid. Men når jeg så skal begynne med middagen igjen er det på samme viset. Det tar jo dobbelt så lang tid å få ferdig middagen pluss at jeg blir utslitt og grinete også! Noen gode råd til hvordan jeg kan få fred til middagslagingen? PS etter middagen er hun i kjempehumør og kan leke for seg selv...
lengter daler ned i skjul... Skrevet 11. september 2008 #2 Skrevet 11. september 2008 hva med å la henne delta i matlagingen? sett henne i en stol på kjøkkenet der du holder på, gi henne en agurkbilt å en skje eller plastkniv eller noe sånt kanskje? eller bare la henne se på det du gjør. gutten min er 13 mnd, han sitter i stolen å spiser druer og rosiner mens jeg lager mat. funker fint. hvis han er på gulvet henger han i buksebeinet mitt å sutrer. håpløst å få gjort noe da! hehe!
Ginger-mor Skrevet 11. september 2008 #3 Skrevet 11. september 2008 Jeg også lar datteren min sitte i høystol og se på at jeg lager mat. Gjerne med en bok og en eplebit e.l. Vi har også radio/cd-spiller på kjøkkenet, så hvis hun er "i slaget" så etter vi på barnesanger og synger litt. Ellers bare "skravler" vi litt, og jeg er stadig borti henne og klapper og stryker henne litt på hodet/kinnet, kysser henne i hodet osv. Masse oppmerksomhet, ja. Hehe. Kjenner veldig godt til det å ha en unge i buksebeinet.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #4 Skrevet 11. september 2008 Vi pleier å lage middag for to dager. Når jeg er flink, marinerer jeg maten og setter den i kjøleskap kvelden før, slik at jeg kan bare koke poteter og setter maten i ovnen når jeg kommer hjem. Jeg prøver å lage mat som ikke må stekes i panne slik at jeg ikke trenger å stå ved ovnen lenge. Jeg har sønnen min på høystol ved bordet og lar han se på mens jeg kutter opp grønnsaker o.l..
ifie Skrevet 11. september 2008 #5 Skrevet 11. september 2008 Hehe, akkurat som hos oss Gutten vår (15 mnd) sitter i stolen sin på kjøkkenet mens jeg lager middag. Han gnager litt på en kjeks/rosin/puffet ris (veldig morsomt og fint for finmotorikken ), leker med lego eller annet. Jeg pleier også å legge litt til rette dagen i forvegen, slik at middagslagingen ikke tar så lang tid eller at jeg ikke trenger å bruke så mye tid på det.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #6 Skrevet 11. september 2008 HI her. Det funket veldig greit tidligere å ha henne i høystol ved siden av meg. Men nå blir hun bare sinna, og reiser seg opp i den. Hun vil absolutt være i armene på meg når jeg holder på å lage mat... Hvis jeg forsøker å aktivisere henne med noe annet, så virker det i kanskje 5 minutter... Men skal prøve det med å sette på litt musikk... I dag måtte jeg lage ny saus tre ganger fordi den ble brent hele tiden... Uff at det går an...
mam <3 Skrevet 11. september 2008 #8 Skrevet 11. september 2008 Her går det i kavring og tv (kanskje ikke helt pedagogisk riktig, pytt pytt ). Har prøvd å la henne hjelpe til litt, men det blir for farlig føler jeg, er så redd hun skal ramle ned fra krakken og sånt. Men hun klenger sikkert fordi hun er sulten og litt sliten. Du kan jo evt. utsette middagen en halvtime-time, og heller gi henne et brødmåltid, banan eller noe og kose og leke litt til hun roer seg?
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #9 Skrevet 11. september 2008 Har faktisk tenkt på det, så skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har prøvd... Skal prøve!
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #10 Skrevet 11. september 2008 Hva med å lese hele innlegget før man svarer :-) Har forsøkt å utsette middagen: "Jeg tenkte dette hadde med å gjøre at hun ville ha litt kontakt, så jeg begynte med å sette meg sammen med henne når vi kom hjem fra barnehagen, roe ned litt, leke sammen med henne og kose om hun vil det. Og da er hun kjempeblid. Men når jeg så skal begynne med middagen igjen er det på samme viset. " Mat har hun også fått... Hjelper en og annen gang. Men da er hun jo ikke sulten når middagen er ferdig...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå