Skal jeg ta det bort?

[glimt_i_magen]

Jeg tror vi lurer på om vi skal ta det bort, eller jeg da. For jeg har helt panikk, og jeg tror jeg kommer til å bli dårlig mamma. Jeg føler meg så utrolig ensom og klarer ikke være alene (jeg er sykemeldt fra før av så er hjemme om dagen). Jeg er utrolig sur. Jeg orker ikke spise, og jeg vet ikke om det skader babyen... jeg skjønner ingen ting. Vi ønska jo å bli gravide, så får jeg helt panikk..

 

Jeg vet ikke noe lenger... Noen som har noen tips eller svar?

[anna t]

Hei

 

Hvis du ønsket deg å bli gravid fra før av, syns jeg ikke du skal gjøre noe akkurat nå. Det er naturlig å bli redd. Kan du ikke ta en prat med legen din? Babyen tåler ganske mye, og stort sett tar fosteret den næringen den trenger, det er vel heller deg selv som evt får for lite mat.

Prøv å la det gå litt tid, pust med magen, og snakk med noen du er trygg på. Kanskje alt ser litt lysere ut om et par dager?

[to_tette?]

Du er nok ikke den første som får panikk og kalde føtter... La det gå litt tid og tenk deg godt om... Det er bare du som kan bestemme om det er riktig for deg å ta abort. Siden dere ønsket å bli gravide er det kanskje bare kalde føtter, og du kan komme til å angre hvis du tar det bort?

 

Hvis det er sånn at du ikke føler at du har noe særlig peiling på hvordan man tar vare på et barn, så mener jeg at det er ikke noe å bekymre seg for! Sånt noe kommer etter hvert, alle første barn er "prøvekaniner" for foreldrene... Jeg følte meg litt tryggere etter å ha lest noen baby-bøker, kanskje det funker for deg også?

 

Fosteret får nok den næringen det trenger, bare du får i deg nok væske.

 

Du har vel noen uker å tenke på enda? Håper det er noen her inne som kan få deg til å føle deg tryggere!

[supernint]

Håper det ordner seg for deg. Ikke umulig at du har fått kjempenerver....

 

Er ikke helt i stand til å svare deg slik du ønsker, for jeg ber hvert sekund for at den lille i magen min skal holde seg fast i 8 mnd til.

 

Tror morsfølelsen er noe som kommer etterhvert jeg. Jeg har jo heller ingen peiling på hva jeg skal gjøre den dagen jeg tar med den lille hjem fra sykehuset.....

[Anonym bruker]

Hei du..

 

Du er ikke alene, jeg fikk seriøst panikk begge gangene jeg ble gravid selv om det var planlagt, det var så ille at jeg bestilte abort begge gangene, var også superklar for skilsmisse..alt var helt kaotisk inni meg..viste ikke hva jeg ville, syntes alt var bare dritt.....

Legene fortalte meg at dette kunne være helt normalt og mest sannsynlig hormonene som tulla med meg, noen blir kvalme, mens andre blir hormonelt forstyrra, de mente begge gangene at det ville forsvinne etter 12 til 16 uker..Å heldigvis forsvant det..etter ca 12 uke begge gangene roet ting seg, jeg begynte å se lysere på ting..

Etter ca uke 20 var alt helt fantastisk..jeg bare gledet meg og koste meg resten av svangerskapet..kjente litt av panikken igjen under fødsel nr 1. mens fødsel nr 2 gikk som en drøm..

 

Lykke til med valget ditt, men tro meg hvis du ønsket deg barn og dette var planlagt så vil jeg tro at dette handler om hormoner og evt litt nerver iforhold til det å få barn, hvis du tar abort nå, hvordan blir det evt nest gang da hvis du føler det likt??

Jeg er glad jeg overvant frykten, hvis ikke hadde jeg ikke hatt to vakre jenter i dag..

 

 

 

[glimt_i_magen]

Tusen takk for svar, dere er supersnille:)

 

Jeg tar det ikke bort. Jeg må bare lære meg å leve med det, og jeg tror det er samboerens innstilling også...At jeg bare må prøve å roe meg ned. Jeg har prøvd å lese i de gamle fagbøkene mine om å være gravid, og jeg ble plutselig kjempesikker når jeg kom til "etter fødselen", for det vakreste som finnes må jo være å holde et nyfødt barn:) Leste også noe om antiklimaks, har gleda meg så lenge til å bli gravid at jeg ikke får det til å stemme når jeg er det

 

Jeg håper jeg klarer det helt fint, jeg håper vi klarer det alle sammen:)

[Thessa og Bebbis]

Godt å høre at du har bestemt deg! :-)

Selvfølgelig klarer du det!! :-) Det er nok ikke så uvanlig å få litt angst med en gang, men dette forsvinner nok fort og morsinstinktene hopper inn i stedet! Jeg tror du vil klare deg kjempe fint! ;-)