Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #1 Skrevet 11. september 2008 Sitter her med en 3 mnd. gammel baby i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Mannen min er på jobb, selvfølgelig må han jobbe... Han har en datter fra før som er hos oss annen hver uke, hun krever han hele tiden mens hun er her. Og jeg holder meg vel litt i bakgrunnen den uka for at de skal få tid sammen... Så har jeg da selvfølgelig store forventninger til uka det bare er oss tre her, men da får jeg følelsen av at mannen min tror han har barnefri og han skal gjør alt mulig annet. Jeg føler jeg er alene med ungen stort sett hele tiden. Og ikke har jeg noe nettverk her, så jeg blir for det meste sittende hjemme. I det siste har jeg merket at overskuddet mitt er borte, jeg orker ingenting lenger. Jeg føler ikke jeg har noenting her, alt er liksom borte. Før var jeg kjempe sosial, med masse venner og familie rundt meg. Nå er alt det vekk, og jeg vet snart ikke hvem jeg er.. Er absolutt ikke ute etter at noen skal synes synd på meg. Er bare ute etter noe råd....hva hadde du gjort med situasjonen din om den hadde vært den samme. For er helt tom om dagen, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Noen som har noen kloke ord?
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #2 Skrevet 11. september 2008 Dette høres vondt ut! Har du et godt forhold til mannen din slik at du kan snakke med han om hvordan du føler det? Kan ofte være litt vanskelig, for menn har lett for å oppfatte ting som kritikk, men forsøk å forklare han hvordan du føler ting. Og er dine oppfatninger riktig? Ønsker han at du skal holde deg i bakgrunnen når datteren er der? Ønsker han barnefri når hun ikke er der? Skjønner han at du ønsker at han er mer til stede og at du føler deg alene med babyen? Jeg synes det høres ut som om du nærmer deg en depresjon, så det er nok viktig at du får tatt tak i problemene ganske snart. Hva med å snakke med helsesøster om situasjonen? Kanskje hun har erfaring fra lignende tilfeller, eller vet hva slags tilbud det finnes i nærområdet for samtaler, evt for deg alene eller sammen med mannen din. Kanskje fastlegen din kan hjelpe hvis dere har et godt forhold? Hvis du har et godt forhold til familien din, kunne det kanskje vært en tanke å ta en tur dit med babyen en kort periode for å få litt omsorg og ha de nærmeste rundt deg? Håper du klarer å søke den hjelpen du trenger og at dere får ryddet opp i dette. Du kan nok ikke fortsette slik særlig lenger.. Lykke til! Husk at det finnes hjelp og lys i enden av tunnellen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå