Jesus gi meg styrke...

[Anonym bruker]

Kjære vakre vene... Hadde et sidesprang med en kompis lørdag 24 august. Ett samleie, han kom i meg. Søndag 25.august hadde jeg samleie med samboeren min, han kom i meg. Jeg har hatt sex med samboeren min etter dette også. I går tok jeg en test, egentlig 100% overbevist om at den skulle vise negativ, for jeg kjenner virkelig ingen ting. Tre tester lyste graid. Yeah. Ikke fortalt om sidespranget. Vi har et vaklende, ustabilt forhold, det er nok også grunnen til att jeg var utro. I tillegg har jeg vært masse på fylla de siste ukene, samt at jeg går på antidepressiva, cipralex, som ikek kan kompineres med et svangerskap, og jeg kan helelr ikke slutet bbrått, da blir jeg suicidal og ruller inn på psykiatrisk avdelings sengeposter igjen. Jeg er student, ung. Er nok bare å ringe legen i dag, bestille time, ta en abort og gjøre det fort, før jeg begynner å føle noe som helst. Likevel føles det rart og vanskelig. Men snakk om å gave sin egen grav, da. Regner med alle dere som leser kommer til å føle dere som prakteksemplarer av mennesker etter endt lesning av min tekst.

 

Har bare lyst til å stille meg på et fjell og rope høyt: Et drit og dø....

 

hurra for livet liksom

[Gjest]

kinkig situasjon du har rota deg borti her:( Spørsmålet er vel om du vil beholde barnet eller ei? Synes du skal ta deg en skikkelig prat med legen din, om du ønsker å beholde.. Men du må nok regne med at det blir spørsmål om farskapstest etter hvert som tiden går...

[*En jente, en til i vente?*]

Uff, dette høres absolutt ut som en vanskelig situasjon! Det eneste jeg kan råde deg til litt som hun over meg sier. Tenk deg veldig godt om for hva du faktisk vil og ønsker, snakk meg legen din om hvordan ting er med disse medikamentene og hvordan du evt. kan bære frem barnet, eller i samråd da abort, hvis det er det rette for deg, men husk at det er ditt valg og slik du forklarer det blir det vel kanskje et barn du må oppdra alene og er du villig til å gå inn i et slikt ansvar?

 

Uansett, lykke til med valget ditt!

[1968]

dere dette må være et blalabla innlegg for å se hvor mye dumt vi gidder å svare på.. ;-)

[Anonym bruker]

Nei, 1968-kjerring, det er ikke "bare et dumt blablabla-innlegge for å se hvor mye dere gidder svare på". Jeg er skikkelig fortvilet og lei meg og skriver inn anonymt på dette forumet fordi det føles som det eneste stedet i verden jeg kan henvende meg og lufte tanker og følelser.

 

Gå å heng på anonymformumet med de andre fittene med fritidsaktiviteter.

 

HI

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Siden du er i et ustabilt forhold, og samtidig sliter med psykiske problemer, vil jeg anbefale deg å få orden på livet ditt før du setter et barn til verden...

At du har vært utro er ikke det største problemet her. Du må sette deg selv først tror jeg. Et barn kan ikke ha en suicidal mor. Svangerskap og fødsel kan bringe mye mentale utfordringer med seg. Noen er mer mottakelige for fødselsdepresjon. I og med at du sliter fra før, tror jeg ikke det er en god ide å begi seg utpå denne tynne isen...

 

Men lykke til.

[Anonym bruker]

tror nok ikke denne "jesus" kan hjelpe deg, men heller en god lege som kan fjerne ditt stakkars barn...

 

jeg ville rådet deg til å ta abort..