Ansatte ble lettet da mannen min hentet barnet

[Anonym bruker]

Sønnen min har vært i barnehage i 4 uker og gråter ennå. Han gråter hver morgen når jeg leverer han. Av og til gråter han lenge etter at jeg hadde gått.Da mannen min hentet han i barnehg her om dagen, virket de ansatte veldig lettet. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg tror at den ene ansatte ikke er så glad i å passe barnet mitt fordi han gråter mye. På en av de første dagene sa hun at han ikke likte at andre unger kom nær han, og at han bare MÅ tåle at de gjør det. Jeg skjønner at han må vende seg til sånt. Men det var måten hun sa det på. Her om dagen lot hun han plukke opp nesten råtne epler fra bakken for å spise. Jeg får litt dårlige følelser av denne ansatte. Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Nei, det gjør du ikke. Barna må få lov å venne seg til den nye hverdagen i sitt eget tempo. Og råtne epler er ikke noe for små mager.

 

Si ifra til henne eller ped.leder. Bare slik kan de bli bedre. :-)

[Anonym bruker]

Det eneste jeg tenkte når jeg leste innlegget er følgende spørsmål:

 

Er barnet ditt klar for barnehagen? Takler han denne påkjenningen? Er du sikker på at han ikke tar skade av dette? Han sier ihvertfall på sin måte at han ikke liker situasjonen.

 

Må du utsette ham for dette?

 

Apropos eplene, så har jeg sett barnehagepersonal la ungene ta i fluesopp. DET er problematisk fordi det ikke er store mengder som trengs for å gi skade. Mine små (og jeg er ei mamma som gir alt for mine to små 24/7), har dessverre begge plukket opp nedfallsfrukt og tatt seg en jafs. Jeg står ikke vakt for å hindre det, men tar fra dem frukten når jeg oppdager det, og så tar jeg og minstebarnet en bøtte og jobber sammen med å fjerne den. Bedre blir det ikke her i huset på fruktfronten.

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke!! Den ansatte skal ikke reagere slik og du bør stole på din egen vurdering. Les innlegget om tilvenning i Smedstadtoppen barnehage om hvordan det skal være.

 

Det stemmer ikke at barnet ditt MÅ tåle at andre barn kommer bort i ham. Det kan være ganske voldsomt å begynne i barnehage. Faktisk er det slitsomt som voksen å starte på ny jobb i barnehage også. Det tar litt tid før man ikke bruker så mye energi på å forholde seg til alt det nye. Husk, det er mange nye folk på en gang, og de flytter seg hele tiden! Det er krevende for både store og små. De ansatte skal lette overgangen for barnet ditt, ikke kreve at han takler det. Synes du skal ta det opp, først med ped. leder, så evt med styrere hvis du ikke får gehør. Måten personalet opptrer på betyr enormt mye.

 

Lykke til!

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Dette synes jeg er uakseptabelt.. De ansatte er der for å lette oppstart, og senere både gode og dårlige dager hos barna våre. De leverer en tjeneste som vi betaler for, og vi må stole på at barna våre har det bra i barnehagen. Hvis sånne ting skjer og gjør at vi ikke stoler på at barna har det bra, så skal det mye til å bygge opp tilliten igjen..

 

At unger gråter når foreldrene drar er helt vanlig, og det er de ansatte sitt ansvar å trøste, avlede eller snakke med barna slik at de kommer seg inn i leken. Barna MÅ ikke tåle at andre barn kommer nær. Etter hvert vil de nok gjøre det, men i en oppstart skal barn som sliter skånes mest mulig. Det er hardt arbeid og veldig skremmende å begynne i barnehagen!! Hvis foreldrene viser trygghet ift barnehagen, og hvis de ansatte tar det ansvaret de er gitt, så går det som regel over etter en stund..

 

Jeg har selv hatt en som har brutt ut i hysterisk krampegråt hver gang jeg skulle dra.. Han har gjort seg så sår som mulig (dette kan de manipulere ja....) og ropt "maaaammaa". Han har ikke fått noe respons på dette, og det har alltid gått over. Nå traver han inn på avdelingen og begynner å leke nesten før jeg får sagt hadet.. Så det går an!

 

Jeg anbefaler deg å snakke med de i barnehagen om dette.. Viser de null forståelse tror jeg at jeg ville vurdert hele greia, men som regel tas dette tak i. Snakk gjerne med styrer direkte. Det har jeg gjort noen ganger, og da blir det bare stas!

 

Lykke til!

Klem fra Lillegull

[Gjest -<<-]

Det er vel egentlig ingen her som kan uttale seg (eller, det er det jo åpenbart, men på noe vettugt vis) om hvorvidt du overreagerer. Situasjonsbeskrivelsen din er subjektiv - du føler, ting virker osv. Med andre ord kan det være at du overdriver situasjonen, at følelsene dine er basert i frykt fremfor realiteter og at situasjoner virker annerledes enn de faktisk er. Eller du kan ha helt rett.

 

Men som et generelt råd vil jeg anbefale å ta en prat med ped.leder om det er ting dere ikke er fornøyde med i barnehagen.

[Anonym bruker]

huff høres ikke ut som en ansatt som gjør jobben sin.Hvor gammel er sønnen din?Går han i en stor barnehage med mange barn?

[MrsCK]

Synes du skal ta en prat med avdelingsleder og spørre om det er noe du eller barnehagen kan gjøre for å endre dette med barnegråten. Noe gråt når mamma går er helt normalt, men ikke utover dagen av typen "hysterisk- aldri noen slutt"- gråt. Det kan jo hende at dere må ta en runde med kortere dager over litt tid eller lignende slik at barnet ditt skal få det bedre.

[Anonym bruker]

HI her.

Vi har nylig hatt et møte med barnehgn. Det er en familiebarnehg m to ansatte og 8 barn. De ansatte har slitt med at sønnen min har grått mye og krevd mye oppmerksomhet. De har ikke alltid kunne gi han den oppmerksomhet han trenger fordi det også er andre barn som vil ha deres oppmerksomhet.Hun ene skal ha sagt at hun har blitt irritert når gutten min har vært krevende. Må si at jeg har merket hennes måte å ta avstand til gutten min på når jeg har levert han i barnehagen. Jeg forstår nå at guttens gråt kan ha vært i sammenheng med denne ansatte. Barn merker jo slikt...

Den siste uken har det gått bedre. Han gråter bare litt når jeg går og leker og er blid resten av dagen. Merker også at holdningen til denne ansatte også er blitt mer normal (litt mer positiv).

Jeg og mannen min er i jobb begge to. Og det må vi pga økonomien. Derfor trenger vi å ha gutten vår i barnehage. Det er ikke lett å få barnehageplass der vi bor heller.

Takk for mange gode forslag her:)

 

[Anonym bruker]

Har barnehagen en avdelingsleder der?Snakk med henne om det.Hvordan er den andre assistenten da?Hvis du er veldig misfornøyd med denne ansatte ville jeg ringt den som eier bhg og klagd det hjelper ofte og da kan sjefen snakke med evt assistent.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er sønnen din?

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

enig med anonym 10,28:)

[bhg. ansatt]

foreldre er sårbare når det gjelder barnet deres.... og alt skal egentlig være perfekt før dere er fornøyde.

 

Ha tillitt til oss, ha troen på oss, vær tolmodige.... ikke undervurder oss eller barnet ditt. Vi gjør en sykt viktig jobb for lite penger, men det fordi vi synes det er moro og pengene betyr ikke mest.

 

 

Skjerp deg!

[Anonym bruker]

Håper virkelig ikke du er ansatt der jeg jobber!

 

Som mamma og pedagogisk leder mener jeg faktisk at foreldre kan kreve mye av oss! Og det er vår oppgave som ansatte og gjøre foreldrene trygge på at barna deres har det bra i barnehagen!

 

Hilsen pedagogisk leder!

[Anonym bruker]

Huff! Jeg måtte virkelig lese innlegget flere ganger for kunne fordøye at du jobber i barnehage.

Du bør jobbe med din holdning når du jobber i barnehage. Synes synd på barna og dine kollegaer, og ikke minst foreldre, som må forholde seg til deg hver dag.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har du barn selv?

Det virker nemlig ikke slik. Da hadde du forstått nøyaktig hva HI mener.

Jeg er glad det ikke jobber sånne som deg i vår barnehage.