Gravid igjen allerede...

[AnneKristin&gullet i magen]

Hei!

Sitter hjemme alene med masse tanker idag. Min nydelig sønn på snart 8 måneder har lagt seg for å sove litt.Samboer på arbeid.

Jeg er idag 8 uker på vei med nr to, og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Samboer ønsker dette barnet, men jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom en ny graviditet når første mann fremdeles er så liten.

jeg har tenkt tanken om abort, men er redd for at jeg vil andre dersom jeg gjennomfører det.

Er det noen som kan hjelpe meg litt med å sortere tankene mine? Noen som har vært i samme situasjon og beholdt/ ikke beholdt barnet? hva tenker dere om valget deres nå i ettertid? var det riktig?

Er så redd for at jeg skal velge feil, vil jo gjerne ha flere barn, men er redd det er litt for tidlig...

takk for synspunktene deres!

 

 

[karojenta]

Forstår deg godt..når sønnen min var rundt den alderen tenkte jeg at jeg aldri ville være klar for et barn igjen..Nå er gutten 2 år så nå er jeg kommet på bedre tanker:p

Ja, det er en vanskelig situasjon du er i..Kanskje det er noen du kunne snakket med som du kjenner som har vært i din situasjon? Men for al del ikke la samboeren din bestemme, er din kropp..Og hvis jeg ikke tar feil så tar det vel rundt et år før kroppen er "klar" for nye graviditet..Jeg synes du rett og skal sette deg ned med en lege og snakke ut om det..Og gjøre akkurat det du føler for..Er jo ikke noe i veien og vente et år eller 2 til, da er du gjerne klar igjen..Vet ikke akkurat om detta var til hjelp, men hadde lyst å skrive noen tanker til deg ihvertfall.....Lykke til og håper du klarer å bestemme deg snart.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min mor ble gravid da jeg var 5 måneder gammel. Jeg fikk hodeskade da jeg ble født og hadde blitt operert og var ikke det letteste barnet. Dette var i 1970, i USA, så langt før abort var lovlig. Selv om det var vanskelig for henne med to tette, klarte hun det fint (hun hadde også storesøsteren vår, som er 5 år eldre enn meg). Det er da 14 måneder mellom meg og lillesøsteren, og jeg kan love deg at vi har et ekstremt nært forhold og har alltid vært glad for at vi har hverandre. Vi hadde det veldig koselig og likte å si at vi var tvillinger (vi ligner IKKE hverandre!), kle oss i like klær, og tulle skikkelig med folk. Kan ikke huske at vi har kranglet noen gang og er veldig, veldig glad jeg har henne så nær i alder.

 

Jeg vet ikke om dette hjelper deg, men det er i hvertfall ett synspunkt fra et "voskent barn" som er i din sønns ståsted (hvis du skjønner hva jeg mener).

 

Lykke til videre. Håper du tar et valg som er riktig for deg og familien din.

 

 

[maria isabell]

vi ønsket oss to tette..vart gravid da jenta var 10 mnd..nå springer hun rundt og eg har en ny baby på armen...veldig koselig:) men det har vert travelt og ufattelig tungt...innimellom eksamen,kulemage, hypermessig, ikke barnehageplass til 1 åringen, bekkenløsning...osv:) men verdt det:) babyen er bare nydelig og fødsel nr 2 er ingenting i forhold til nr 1:) merker faktisk at eg har enormt med overskudd allerede 1 uke etter fødselen:)

 

dette er min erfaring:) men klart, du må finne ut hva som passer deg best.) lykke til:)

[monicamm]

Vi har MYE til felles, og jeg skjønner godt at du sliter med masse tanker! Jeg gråter meg i søvn hver kveld, og er helt utkjørt når jeg våkner Jeg har ei datter på 13 mnd, gravid i 8ende uke (helt uventet, og overhodet ikke ønskelig), er student, med 30% kveldsstilling og mann i full jobb, ikke barnehageplass til vessla.. Overhodet ikke klar for en til, men tror ikke jeg kan takkle en abort

Håper du klarer å sortere tabkene dine litt, og finner ut hva som er rett for deg!!

[Mannaen*prøvd leeenge*GRAVID*]

Hei.

Vet hvordan du har det.Når min eldste sønn var 3 mnd var jeg gravid igjen.Gråt meg i søvn og visste ikke min arme råd.jeg var da 18 år,men hadde og har verdens beste mann som støttet meg uansett.

Skulle akkurat for gang nr 2 starte på utdannelsen min og tanken om abort meldte seg kraftig.

Etter mye tanker og gråt fant jeg ut at jeg ville beholde barnet.Fikk en nydelig datter 2 mnd før tiden,da var den eldste 10mnd.....Det var en travel tid,men en tid jeg ikke ville være foruten for alt i verden.

Nå er de 9 og 10 år gamle:) og har en lillebror på 7.

Du er den eneste som kan finne ut hva som er rett for deg.Tenk deg godt om før du tar et valg enten det er det ene eller det andre.

Det er lett for andre å si hva de mener når de ikke er i situasjonen selv.

Lytt til deg selv,men du greier det.Det er det ingen tvil om,selv om det kan se veldig mørkt ut akkurat nå.Når 2 barn er så tette får de mye glede i hverandre også

Lykke til med valget ditt og gjør det som DU mener er riktig og best.

 

Gode klemmer til deg.

 

[Anonym bruker]

Dette høres kanskje rart ut, men kanskje det er en "mening" med det?

 

Moren min ble gravid igjen da jeg var 9 måneder. Jeg var mye syk og hun var alene gjennom hele svangerskapet med søsteren min og fødselen. Det verste av alt var at søsteren min var også mye syk da hun ble født. Hun synes dette var forferedelig tungt i begynnelsen. Men hun har ikke angret et sekund! Hun sa d var fantastisk å ha to så tette. Jeg synes også det var fint. Vi gjorde alt ilag jeg og søsteren min, vi hadde samme klær på, de samme vennene, delte rom (seng også - vi skulle til og med sove sammen da vi var små). Da vi ble litt eldre ble det litt krangling og sånt, men når vi ble enda litt eldre sånn som nå, er hun den som står nærest mitt hjerte. Bortsett fra sønnen min og mannen min. Vi har et helt unikt forhold, og jeg har ikke det samme til broren min, han er litt eldre enn meg. Men det jeg har med henne, det er helt unikt. Og det er fordi vi har opplevd alt sammen og vært ilag så lenge vi kan huske. Nå når jeg skal føde, skal hun være men på fødselen, hun var med da vi fikk første mann og hun stiller alltid opp for oss. Det er ikke meningen å skryte eller noe, vil bare at du skal skjønne hvor fint det er å vokse opp så tett. Håper du tenker deg godt om.. Tenk hva du får tilbake og hva barna dine får av hverandre, klart det blir tøft, men det klarer du