Følelser

[Krutt]

Jeg vet ikke hvorfor jeg sitter å skriver dette engang, men noen ganger så må en bare få lettet på trykket...

Føler at trykket blir bare vanskligere å vanskligere å håndtere...

Har nettopp hatt et FER- forsøk,men har en følelse av at dette også går til helvete. Gud vet hvor mange forsøk vi har hatt nå,men har vært barnløs og prøver i over 13 år nå...begynner å bli sliten av alt.

Adopsjon er ikke tema for oss, og det har sine grunner for at ikke det er aktuelt.

Har flere rundt meg som er gravide, og det er noe jeg sliter noe helt vanvittig med, og det værste er den konstant dårlige samvittigheten jeg får når jeg blir"lei meg" når mennesker rundt meg blir gravide å får barn, jeg vil jo ikke bli lei meg for det!! Føler noen ganger at hver dag er en kamp.

Vi har ingen flere egg på frys, vi har brukt opp våre offentlige forsøk og har i tillegg hatt ett privat forsøk på offentlig klinikk. Hva som skjer videre vet jeg ikke enda...

 

[finetine]

 

Å så trist å lese at du sliter sånn, men må si at jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver.

 

Det er ikke rart at du sliter med å gledes over andres lykke, når dere har holdt på så lenge, det skulle jo vært din tur nå, ikke sant!

 

Løsningen for meg har vært å tilbringe en del tid med flere venner som heller ikke har barn. Vi har jo allverdens tid til andre ting, og det er litt befriende å ikke alltid prate barn.

 

Kan bli litt mye babyprat, fødselshistorier blant venninnene som har barn. Vet at det ikke er vondt ment, heller ubetenksomt, men må de prate baby 75% av tiden når vi endelig møtes! Ihvertfall når jeg sitter der og ikke er gravid...........

 

Vet ikke helt hva et FER-forsøk er men hvor lenge er det til du kan teste da? Vanskelig å holde motet oppe når du har hatt så mange skuffelser, det er forståelig.

 

Vet ikke helt om dette hjalp deg noe, men vit at du ikke er alene om følelsene du sliter med. Og at du har lov til å være litt sinna!

 

Oppmuntringsklem

 

 

[Krutt]

Hei finetine.

 

Takk for fine ord og forståelse. Jeg tror faktisk at det kun er her inne en kan få ordentlig forståelse for alt en går igjennom av både tanker, følelser og alle de tekniske tingene vi går igjennom.

 

Det er på en måte godt å høre at en ikke er alene om alle de tunge tingene. At de følelsene en har, er en ikke helt alene om og at det er naturlige tanker som oppstår.

 

Jeg skal teste den 17 sept, så vi er på rugedag 6 nå...FER-forsøk=fryseforsøk;-)

 

Klem fra

[Emma*den lykkelige venter]

Neimen kjære vennen min da.

 

Får helt vondt inni hjerterota av å høre at du sliter sånn. Du som bestandig er positiv og har et unikt pågangsmot!!

Du er jo ikke helt alene...jeg er jo her:-)

Vi får ta oss en kafetur og gomse i oss masse deilig kake og drikke kaffe.

Ringer deg en dag og skravler litt jeg

 

Varm klem fra meg og gubben

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei.. uff er trist å lese dette, men kjenner meg veldig godt igjen. Har selv prøvd i 11 år, og har hatt 4 ivf forsøk.. det er såå mange nedturer og lite oppturer at det går på psyken løs.. men man vokser på det uten å tenke så mye på det. Jeg vil bare si at når jeg skulle i gang med mitt 5 forsøk kom aldri mensen og vi hadde klart det på egenhånd, et mirakel, jaaaaaaa!!!

Jeg hadde en mnd på meg til å gi rett og slett faan før neste forsøk (5)

Jeg røyka igjen, festet og tenkte ikke noe på det, fordi jeg orket ikke.

Så satt spiren gitt, helt utrolig.Men det blir nok enebarn, for å ha flaks sånn to ganger skal jeg nok ikke satse på. Og noe mere forsøk og styr nå orker jeg ikke. Jeg har kastet opp første 4 mnd og nå må jeg ligge resten av svangerskapet er i uke 21, pga kort livmorhals. Men jeg tar alt så lenge gulle vil være hos meg..

 

Så mitt råd, vær så snill ikke gi opp!!! Ring Hausken, ta en prat med han og høre hva mulighetene er, det koster ingenting..

 

Jeg håper virkelig du lykkes, jeg vet ikke hvor mange forsøk du har hatt, men vi over 30 år trenger gjennomsnitt 5 forsøk for å lykkes. Noen trenger fler og noen mindre, det er sånn vi er. Og da er noen av oss litt mindre heldige, livet er ikke rettferdig dessverre.

 

Jeg krysser fingre og tær for deg, og håper virkelig du kommer igjen og sier at du har fått et stort XXXXXX ... kleeem

[Brumm]

Lille venn...

Vet akkurat hvordan du har det. Og det gjør deg ikke til et dårligere menneske å ikke bli glad på venninners vegne når de blir gravide. Det er kjempe tøft! "oi, jeg ble visst gravid jeg....vi hadde ikke planlagt det nå...men brukte jo ikke prevensjon da....oups..." faen heller. Bruker en ikke prevensjon- ønsker man barn. Ja det kan bli barn av det. Orker heller ikke høre på venninner som syter over sine gravid plager... skulle gjerne vært kvalm jeg.... Eller jeg er jo faktisk det. Jeg har alle symptomer. Men her sitter jeg hjemme og holder på å abortere og venter på at alt skal komme ut... Ja så ikke så positiv akkurat...

 

Dette er en utrolig tøff prosess og det er forferdelig mange nedturer. Utrolig at vi klarer å reise oss opp hver gang!

Vi har først hatt 4 forsøk og 5 mislykkede forsøk i Danmark. Så dro vi til Hausken og hatt 2 forsøk og et fryseforsøk... Denne gangen var jeg heldig å få pos test, men kortvarig lykke.

 

Hvor har du hatt forsøk? Hausken er en topp mann som tar DEG seriøst. Du er ikke en av mange...

 

Nå vet jeg jo ikke grunnen til hvorfor dere ikke kan adoptere, ellers ville jo det vært et alternativ.

Vi ønsker det nå....eller mest jeg da.... Orker ikke mer hormoner og nedturer nå....

 

Vet det er vanskelig å tenke positivt nå etter så mange nedturer. Men det hjelper! Prøv å finn på noe hyggelig, gå på kino el. Mamma mia er herlig!!!!!!!!!!!!!!!! Prøv å tenk positivt for den lille inni der. Teknisk sett er du jo gravid:o) All lykke ønsker jeg deg og håper den har kloret seg godt fast inni der!!!!!!!!!!!!!!

klem

[Krutt]

Kjære dere!

Takk for fine ord alle sammen, det varmer i en stakkars liten skrott:-)

Det er en tøff prosess vi er gjennom alle som er her, det er helt sikkert!

 

Jeg har vært prøver i en del år nå, siden jeg var 18 år faktisk...nå er jeg snart 36...

 

Det tok noen år før jeg ble ordentlig utredet, ble ikke tatt på alvor for magesmerter jeg hadde , som viste seg å være egglederbet.

Det resulterte jo selvfølgelig i tette tuber.

 

Ble etterhvert henvist til Khan i Trondheim(han jobbet der da) og var da igjennom flere forsøk, husker faktisk ikke lenger hvor mange...

Forholdet gikk til h...... og vi flyttet fra hverandre.

 

Har etterhvert kommet i nytt forhold og har nå prøvd noen år igjen og jeg kjenner det sliter på kroppen og psyken, men forholdet går heldighvis bra:-)

 

Går hos Kahn i Porsgrunn nå, ganske vittig igrunn...etter alle disse åra så treffer jeg Kahn og Paula igjen i Telemark...hehe..

Vi får se hvordan det går denne gangen, har en uke igjen til jeg skal teste..

 

Føler meg mye bedre nå, det hjalp veldig med den utblåsninga jeg hadde i går, føler at jeg har ett klarere blikk i dag og er faktisk litt positiv til det som skjer.

 

Emma*: Vi må helt klart ta oss en kaffe snart, og som du sier;stappe i oss noen deilige kaker! Det fortjener vi!!

 

Tullemor: Du har vært griseheldig!! og det er vel fortjent, og godt jobba!! Lykke til videre i sv.skapet.

 

Brumm: Fryktelig trist at det endte slik for dere, jeg vet det er tøft og det er lite som kan trøste i slike situasjoner...ord blir fattige...

 

Mange gode klemmer fra