Vanskelig å bestemme seg.. planlagt KS eller ikke?

[Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09*]

Har fått beskjed om at jeg bestemmer selv hva jeg ønsker denne gang. Planlagt keisersnitt eller vaginal fødsel hvor de tar snitt om det ikke er fremgang på max 5 timer.

Jeg klarer virkelig ikke bestemme meg Først var jeg innstilt på snitt, nå er jeg usikker.

Jeg er ikke redd for smertene ved en vaginal fødsel, jeg lå tross alt med rier fra drypp i tre døgn før det ble hastesnitt sist.

det jeg er redd for er å få en livløs unge igjen som må gjenopplives og havner på intensiven. Lillegutt lå 8 døgn på intensiv og det er det største marerittet jeg har opplevd.

 

Uff, føler mange forventer at jeg skal tørre å prøve vaginalt også, men det er ikke lett for andre som ikke har vært igjennom noe så traumatisk å forstå.

Jeg vet jo at om jeg tar et planlagt snitt, så blir den en fin opplevelse. Hadde ingen prolemer med arret eller å komme meg på bena etter hastesnittet, men var mye syk i de kommende mnd. pga langvarig fødsel som ødela imunforsvaret mitt.

 

Noen som har liknende erfaringer?? hva bestemte dere dere for ?

[mooch]

Hei

Jeg har gått igjennom ganske nøyaktig samme prosess ift valg. Hadde en grusom fødselsopplevelse sist og lillegutt lå på intensiven en uke etterpå. Jeg har bestemt med for planlagt KS. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å føde vanlig og på samme måte som det ha KS som utvei hvis det ikke gikk fremover. Men så leste jeg en del og så at hastesnitt innebærer en god del mer risiko enn planlagt snitt, så da endte valget på KS. Fikk også full støtte fra JM.

 

Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til KS, og ønsket virkelig å tørre å føde vanlig. Men frykten for å komme i en situasjon hvor jeg ikke kommer unna tang/ vakum (det var det som ga sønnen min skader sist) ble for stor. Og ulempene ved KS er tross alt minimale hvis man sammenligner med feks oksygenmagel.

 

Det som har skjedd etter at jeg bestemte med for KS og fikk det innvilget, var at jeg plutselig ( og endelig) begynte å glede meg over svangerskapet.

 

Lykke til med valget!

(forresten er det godt å høre om alle som ikke har problemer med arret... gruer meg jo litt til operasjon, men tiden etter fødsel var ikke akkurat lett sist heller...)

 

 

[Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09*]

Begynner nesten å grine av å lese svaret ditt

Uff, det er forferdelig.

Jeg har tenkt på dette siden jeg ble gravid og jordmora sa at jeg bestemmer.

Mannen min sier at det beste for både meg og ungen er planlagt snitt nettopp pga. at det er gjentakelsesfare.

Keisersnittarret mitt er usynlig omtrent det, jordmora sa at hadde du ikke sagt det var et keisersnitt-arr så hadde hun ikke gjetta det engang. og det var hastesnitt.

Føler bare alle rundt meg blir så "skuffet" og tror jeg velger dette som en lettvint løsning, og jeg vet at jeg ikke skal tenke sånn for de aner jo ikke hva jeg har vært igjennom og kjent det på kroppen selv.

 

Jeg er 85% bestemt på planlagt snitt, men hvorfor føler jeg meg så feig da? Jeg gruer meg ved tanke på en normal fødsel og kjenner panikken kommer.

Kanskje det blir anderledes om jeg får en dato i posten at jeg faktisk kan klare å glede meg å se frem til en fin opplevelse?

For sist fødsel var alt annet enn en fin opplevelse.

 

Tusen takk for innspillet ditt!!

[mooch]

Uff :-( Det var virkelig ikke meningen å gjøre deg lei deg!

 

Du er ikke feig hvis du velger KS! Du gjør det du føler er best for deg og babyen din (og sikkert mannen også). Flott at han støtter deg!

Det viktigste for babyen din er å komme helskinnet ut i verden til en mor som ikke er ødelagt av stress og angst. Det var i hvertfall en viktig del av min beslutning. Smerter kan jeg fint takle, men ikke traumet ved enda en mislykket fødsel. Tror også at nederlaget vil føles mye større hvis jeg gikk inn for å prøve vanlig fødsel og enda en gang fikk en fødsel som den forrige.

 

Og tenk så fantastisk å ha en rolig og rask fødselsopplevelse! Det gleder jeg meg så til! Forrige gang hadde alle på fødestuen nærmest panikk (JM fortalte i etterkant at hun og den andre jordmoren hadde sittet og grått på pauserommet). Med planlagt snitt blir det jo noe helt annet :-) Jeg skal skrive i ønskebrevet mitt at jeg vil ha barnet på brystet hvis det lar seg gjøre. Det klarte jeg ikke sist.

 

Tror også at det bare er du som tror at noen blir skuffet. Og skulle det virkelig være noen som blir det så har du all grunn til å be dem dra et visst sted. At du, babyen og mannen din har det bra er mye viktigere enn å være "tøff" for å please andre.

 

Lykke til med valget :-)

 

 

 

 

[Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09*]

Ja jeg ble ikke lei meg av svaret ditt, men på dine vegne for forrige opplevelse, vet ALT om å ha en grusomt fødselsopplevelse.

Jeg har faktisk bestemt meg nå! Det tok meg ikke lang tid.

Jeg har ringt jordmor idag og sagt at jeg har ombestemt meg fra å være villig til å prøve vaginalt til å velge en 100% trygg løsning, eller så trygt som jeg føler det går an å få det.

 

Jeg fikk ikke sett ungen min på et døgn han var 1,5 dag når jeg fikk se første gang, ikke røre, bare se. og ikke løfte han opp av senga han lå i før han var ute av intensiven. Han ble bare løftet til meg og lagt på meg.. Følte meg som verdens mest mislykkede person.

 

Det samme tenker jeg at om jeg hadde valgt vaginalt og endt opp med nok et hastesnitt hadde jeg angret livet av meg over å ikke ha valgt planlagt snitt.

 

Nei, det var godt å få skrevet dette ned, svart på hvitt Folk får si og tro hva de vil, jeg begynner å bli stolt av hva jeg har bestemt meg for jeg

 

Tusen takk for støttende ord!!

 

[Anonym bruker]

Jeg er overbevist om at du har valgt helt riktig! Det er ikke feigt, med tanke på hva du har vært igjennom. Jeg valgte selv ks, pga ruptur i forrige fødsel.. sleit veldig med valget, men jammen er det godt å ha bestemt seg! Og jeg angrer ikke et sekund på valget.

 

Masse lykke til! Håper alt går bra og at du kan glede deg til å bli mor igjen!

[mooch]

Så bra!

Ønsker deg masse lykke til :-) Kos deg masse med graviditeten!

[Keisermamma igjen]

Hei

Blås i alle forventningene rundt deg - gjør det du og mannen din føler er best for dere. Jeg endte med katastrofesnitt forrige gang, men det gikk heldigvis bra.Herman var sunn og frisk og trengte ikke behandling. Nå er jeg gravid igjen og kommer til å kjempe med nebb og klør om jeg må for å få planlagt snitt denne gangen. Jeg møter også endel som mener jeg burde prøve vaginalt igjen, men de aller fleste forstår hvorfor jeg ikke ønsker det.

[Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09*]

Ja jeg har fortalt det til noen venniner nå og har ikke møtt en eneste negativ tilbakemelding , og de som evnt. måtte ha noe negativt å si om min avgjørelse får nå engang gjøre det. Det kommer til å gå inn det ene øret og ut det andre.

Ja jeg fikk time til ks-samtalen i posten idag, den er satt opp 27.oktober, helt greit, ikke for tidlig og ikke for sent

 

Tusen takk for gode innspill Jeg kjenner at byrden begynner å lette og at jeg ser frem til dette ettersom jordmor sa at de med 99% sikkerhet innvilger snittet uten å blunke.