Gå til innhold

Anbefalte innlegg

hvem mener du har påvirket mest samfunnets tanker og meninger om kjønnforskjeller i barnehagen med fokus på 0-3 åringer?

 

1. media

2. oppdragelsen

3. foreldre/forestattes ubevisthet

4. tradisjonelle kjønnsrolle mønstere

5. barnehagen

 

(dette skal brukes til et høgskole prosjekt men vi legger ikke ut navn bare resultater)

Fortsetter under...

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Hva legger dere "kjønnsforskjeller i barnehagen"?

 

Jeg skjønner ikke svaralternativene helt heller. Skal treer'n være foreldres manglende bevissthet på tematikken (hvilken tematikk?)?

 

Og så bør dere stave foresatte, ubevissthet og kjønnsrollemønstre riktig i oppgaven. =)

 

Ikke meningen å være negativ eller hurpete en gang, jeg bare forstår ikke helt hva dere spør om. Jeg klarer liksom ikke helt å konkretisere hvilke tanker og meninger jeg tror samfunnet har om kjønnsforskjeller i barnehagen med fokus på 0-3-åringer, og da blir det vanskelig å svare på spørsmålet.

Tviler på at det er særlig mye "tanker og meninger rundt kjønnsforskjeller i barnehagen" i samfunnet.

 

Og tror i hvert fall ikke at samfunnet som sådan har noen felles oppfatning.

 

Denne MANGEL på interesse for spørsmålet tror jeg mest skyldes pkt.3. Men det KAN også skyldes at "kjønnsforskjeller i barnehagen med fokus på 0-3 åringer" faktisk ER uinteressant.

Hva slags høyskole synes tilfeldige utsagn fra et nettforum er verdifulle i en oppgave? Jeg må innrømme at jeg synes spørsmålet er litt uklart. Vet ikke om samfunnet i det hele tatt har noen tanker og meninger om kjønnsforskjeller blant 0-3-åringer i barnehagen. Mener du hvilke forvntninger ansatte/ foreldre har til kjønnsforskjeller? Eller hva man mener barnehagen skal møte ulike kjønn? Eller kjønn blant ansatte i barnehagen?

det er snakk om vi voksnes bevisthet, og barna "vet" nok mer enn vi tror.

når jeg sier kjønnsforskjeller er det at enkelte personer og barnehager behandler jenter som jenter og gutter om gutter.

jenter skal ha rosa og leke med dukker, mens gutter skal ha blått og leke med bil.

jeg vet ikke alle barn er slik, men likevel er det sånn samfunnet vårt har blitt.. hvorfor? og hvem har feil i det?

 

- er det media? med sine reklamer om annonser som på virker oss, og viser barna at barna skal leke med typiske leker til demmes kjønn?

- er det oppdragelen? det at foreldre er bevist på forskjellene som finnes og men likevel behandler barne sitt om sin lille prinsesse (hvis det er da jente)

- er det foreldrenes og forresattes ubevisthet? altså at de uten å tenker over det behandler barne sitt som en typisk jente, kler dem alltid i rosa og kjøper kun dukker?

- tradisjonelle kjønnsrollemønsterene. at det via vår oppdragelse forteller oss at det er bare slik det skal være og at vi tar igjen etter våre forfedre.

- eller barnehagen. som bevist eller ubevist skiller ut barna med forskjellige leker til forskjellig kjønn, deler dem inn i de som skal ha rosa smekk og de som skal ha blå. og ikke lar barna leke og være det de selv vil?

la meg omformulere det da.

hvordan har vårs syn på kjønnsforskjeller på virket barna?

 

foreldre, barnehage ansatte, tanter, onkler og besteforeldre osv har det med å behandle barn etter hvilket kjønn de er.

 

hørte en historie i fra en av våre lærer og han fortalte at barnehagen ansatte hadde nektet guttungen hans i å leke prinsesse i barnehagen fordi han er gutt.

det er altfor lite litteratur og forskning på små barna så dette ER interessant.

 

og hvem er det så oppfordrer vårt syn på de kjønnsforskjellene som finnes i dag?

Annonse

OK. Først og fremst tror jeg flertallet av barnehager er mer bevisste på kjønns- og likestillingsspørsmål enn du indikerer. Det finnes helt sikkert mange ansatte som mener at jenter skal leke med dukker og gutter med biler, men det finnes også mengder av kompetent personale som har lest pensum om kjønnssosialisering.

 

Like fullt er det fakta at man behandler gutter og jenter ulikt. Ikke så direkte som ved å nekte guttene å kle seg ut i kjole eller jentene å klatre høyest i klatrestativet, men ved å bruke ulike adjektiver om de forskjellige ("så fiiiin du var i dag, Mari og ooooi, den var du tøff i, Per!"), og ved å fortere oppfatte en aktiv jente som krevende enn en aktiv gutt etc.

 

Det tror jeg har med alle svaralternativene dine å gjøre. Kulturen vår dyrker forskjeller mellom gutter og jenter, de barnehageansatte lever i kulturen vår, ergo arbeidet deres påvirkes av den. Både media, oppdragelse og tradisjonelle mønstre er en del av denne kulturen.

i pedagogikken finnes det lite eller ingen svar på spørsmålene. og dette er ikke vår problemstilling, men en spørre undersøkelse om hva DERE tror. vi kommer ikke til å bruke generelt det dere sider men hva majoriteten syns om dette utsagnet.

 

og det er igjen ikke snakk om hva barna ser på som kjønnsforskjeller, for det kan de lite om, men det er snakk om hva våres syn på disse kjønnsforskjellen generelt, og hvordan disse påvirker barna, og i dette tilfelle 0-3 som oppgaven handler om.

hvordan vi behandler en gutt i forhold til hvordan vi behandler en jente. i alle tilfeller.

 

men spørsmålet går virkelig ut på hvorfor kan vi ikke la disse hemningen om hvordan vi behandler og blir behandlet gå? hvem er det som påvirker mest våre tanker og handlinger på dette nivået?

- er det media? med sine reklamer om annonser som på virker oss, og viser barna at barna skal leke med typiske leker til demmes kjønn?

- er det oppdragelen? det at foreldre er bevist på forskjellene som finnes og men likevel behandler barne sitt om sin lille prinsesse (hvis det er da jente)

- er det foreldrenes og forresattes ubevisthet? altså at de uten å tenker over det behandler barne sitt som en typisk jente, kler dem alltid i rosa og kjøper kun dukker?

- tradisjonelle kjønnsrollemønsterene. at det via vår oppdragelse forteller oss at det er bare slik det skal være og at vi tar igjen etter våre forfedre.

- eller barnehagen. som bevist eller ubevist skiller ut barna med forskjellige leker til forskjellig kjønn, deler dem inn i de som skal ha rosa smekk og de som skal ha blå. og ikke lar barna leke og være det de selv vil?

 

 

Barnehagen er kanskje de som er mest bevisst på dette siden vi (pedagogene) har lest vår faglitteratur. Og når jeg tar smekker på barna, gir jeg blanke i om gutta får rosa smekke og guttene får blå. Eldre assistenter synes kanskje dette er uhørt da, hehe.. Så ja, der kommer de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene inn.

 

Når man ikke er bevisst på dette, så støtter man opp om tanken om at jentene skal være snille og søte og at guttene kan være røffe og rampete. En god barnehage lar jentene være røffe og guttene være søte. Og støtter opp om barnas lek uansett hva de velger.

 

(en gang møtte jeg en far som var skråsikker på at sønnen var homofil, for han var i en periode hvor han lekte med dukker. Gutten var tre år gammel)

 

:-)

Grunnen til at dere finner lite om dette innen pedagogikken (skjønt jeg synes da det finnes plenty av litteratur om kjønnsroller der også), er vel at mesteparten av problemstillingen deres er sosiologi. Hva utgjør en subkultur og hvordan dannes den? Go read.

 

Jeg skjønner forøvrig ikke helt forskjellen på foreldrene, media, oppdragelsen, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og barnehagen som dere kategoriserer det. Disse fire vil naturligvis ha en kraftig gjensidig påvirkning. Foreldre er oppdratt, barnehageansatte er oppdratt. Tradisjoner og media er en del av kulturen. Kulturen vil ha påvirket dem alle.

 

Det finnes plenty av forskning som sier noe om at vi stort sett alle sammen forskjellsbehandler barn på bakgrunn av kjønn, samme hvor bevisste og utdannede vi er.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...