Anonym bruker Skrevet 9. september 2008 #1 Skrevet 9. september 2008 Jeg vet ikke om dette er rette stedet, men jeg vet ikke hvor jeg ellers skal snu meg. Jeg sliter. Der sa jeg det. Jeg sliter, og det har jeg gjort i flere år. Det kommer og går, men i det siste har det blitt verre igjen. Det føles som jeg har hele verdens problemer på skuldrene mine. Jeg er livredd for å dø. Jeg er livredd for at verden skal gå under. Jeg er livredd for å forlate sønnen min. Jeg går rundt med en konstant følelse av dommedag, både for hele verden og for meg selv. Hver gang det skjer noe "nytt" med kroppen min, er jeg sikker på at jeg har kreft og kommer til å dø. Jeg klarer ikke å planlegge lang tid fremover fordi jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å leve så lenge. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si... Jeg har det ikke bra!
Veresa Skrevet 9. september 2008 #2 Skrevet 9. september 2008 hei hei vet ike om æ kan hjelpe dæ men kan jo prøve.. hadde d slik etter æ fikk min sønn, var livredd før at noe skulle skje,at æ skulle dø å min sønn måtte leve uten mor(slik jeg hadde). så mørkt på at.. var livredd før å prøve ting i tilfelle d kunne sje noe me mæ( i tanke på min sønn) va livredd før krig, ja alt som skjedde i verden. kansje du vil prate me mæ om d så kan vi dele litt erfaringer å se ka vi kommer frem til. du kan sende mæ en post så slepper vi å prate foran alle hær inne. klem fra mæ
såpebobledama Skrevet 9. september 2008 #3 Skrevet 9. september 2008 Jeg håper du har det bra. Nå er ikke jeg psykolog,men jeg har jo lest en del om sånne ting, og det du sier minner om klassisk depresjon,med panikkangst-tendenser. Noe som vanligvis er veldig enkelt å behandle, ved hjelp av en terapeut, og ofte medisiner. Noe jeg selv har vært igjennom. Som regel, så kan du få legen til å gi deg en "resept" på psykologtime,noe du antagelig hadde hatt godt av. Det er bestandig godt å snakke om det med noen, og kanskje det er enklere å snakke om det med noen som ikke kjenner deg. Hvis du vil snakke om dette med psykolog/lege, men du kvier deg for å ta det opp, så skriv hva du føler ned på en lapp,så kan du gi den til legen,så kan legen lese det,og da slipper du å gjøre noe annet enn å utdype litt her og der. Håper du klarer deg. Klem
Anonym bruker Skrevet 10. september 2008 #4 Skrevet 10. september 2008 Jeg har det jo såpass greit at jeg klarer meg i hverdagen, men jeg merker at dette ikke går i lengden. Har bestilt time hos fastlegen nå, men ja, jeg kvier meg for å snakke om det. I tillegg har jeg en lei tendens til å glemme ting når jeg først sitter hos legen. Tror nok det er lurt å skrive det ned uansett. Takk for svar! Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg måtte bare få det ut.
såpebobledama Skrevet 10. september 2008 #5 Skrevet 10. september 2008 Som regel hjelper det å få snakke om det. Bra at du skriver det ned. dette går nok bra,skal du se!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå