Takk for spennende diskusjon!

[Anonym bruker]

Hei alle dere damer (kanskje noen menn?) som har tatt del i diskusjonen. Det har vært veldig intressant å få "lytte" til så mange ulike refleksjoner, og jeg synes det er viktig for alle at så mange perspektiv kommer fram.

 

Det er fint at dere som er provosert av at dette i hele tatt diskuteres sier ifra, så kan andre få vite at dette også er relevante synspunkter. For det er det, og det er viktig at det kommer fram! Men jeg synes likevel at det er leit at det å stille oppriktig undrende spørsmål blir oppfattet som en provokasjon! Det blir ikke noe godt samtaleklima av det om alle går i sine skyttergraver. Vis litt velvilje - hvem stiller sånne spørsmål for å såre andre, tenker jeg. (Men kanskje jeg er naiv - kanskje det finnes sånne tosker?)

 

En kommentar jeg ble ganske forundret over (og faktisk også provosert av, noe som gjør at jeg bare må spørre videre), var den om at det ikke behøvs diskusjon omkring noe som vi har politiske retninglinjer for. For meg vitner det om en tro på at loven alltid er moralsk, noe jeg ikke nødvendigvis tror at den er. Den teknologiske utviklingen er bra, men det finnes saker som ikke har noe fullgodt svar eller som vi har gode løsninger til. Selv om vi har lov eller rett til noe, betyr vel ikke at det per def er riktig? Dette mener jeg som et åpent spørsmål, altså, jeg vet ikke om jeg har rett! Hva synes dere?

 

Idag ringte jeg jordmor for å avtale første treffen min. Jeg er 5+1 med nummer 2 (og har hjertet i halsen). Jeg er 37 år, så ikke steingammel akkurat. Fikk spørsmål om jeg ville ta testene, og sa nei. Har alltid tenkt at jeg ikke vil vite, men tar saker som det kommer. Men jeg er ikke sikker på hva jeg vil, og har hatt stor nytte av samtalen her.... Så takk igjen!

 

En siste kommentar - jeg skriver under som "anonym" som så mange andre her. Det er følsomme saker, og selv om jeg tror at en nett-diskusjon absolutt kan være et bra sted å dele tanker om ting som dette, viser jo nettopp all anonymiteten at det er så sårbart dette her.

Damer, jeg tror alle her er ettertenksomme mennesker, der noen har kommet lengre i en prosess og der vi har mange ulike erfaringer. Finnes det noe bedre enn en samtale der vi kan ta opp saker som berører i hjerterota og som vi synes er vanskelig å snakke med folk om - ikke minst når vi vet at andre kan bli provoserte, både den ene og den andre veien???

 

Alt godt, og lykke til!

[Anonym bruker]

Altså - jeg er innlederen over, dette innlegget er svar til den om begrunnelse for duo-test og fostervannsdiagnostikk. Startet ny tråd ved en feiltagelse...

[UnaH]

Hei!

Ønsker deg lykke til med valget ditt. Jeg synes i utgangspunktet du er tøff, men undrer meg litt på at du ikke vil vite. Vitenskapen gir oss jo en unik mulighet til å høste kunnskap...Jeg har valgt helt motsatt en deg, og har også svart deg på tråden du startet.

 

Er bare nyskjærrig på hvorfor du velger som du gjør? Har du lyst til å skrive litt om det?

[Anonym bruker]

Kjære deg, anonym som startet denne tråden, og kjære alle dere andre

 

Jeg starter med å takke deg, anonym, som skrev hovedinnlegget på denne tråden for gode ord!

 

Det var jeg som laget tråden om duotest og fostervannsdiagnostikk i håp om nettopp meningsfyllt utveksling av tanker og ideer på en respektfull måte. Jeg regnet nemlig med at mødre i moden alder både var i stand til det og interessert i det. Men i ettertid har jeg rett og slett ikke orket å lese alle innleggene eller følge med på debatten.

 

Det er hvertfall to uker siden jeg kort og godt sluttet å bruke dette forumet for modne mødre. Dette fordi jeg mottak noen ganske aggressive svar - noe som var det siste jeg hadde forventet av modne mødre.

Så hva som har blitt debattert etter de første aggressive innleggene aner jeg ikke. Jeg har nemlig trengt å beskytte meg fra sinte beskyldninger.

 

Enkelte prøvde seg på personangrep istedenfor saklighet og beskyldte meg bl.a for bare å ville provosere, for ikke å være gammel nok til å være her eller for ikke å ha barn selv (nå har ikke jeg hørt om at det er aldersgrense for å snakke om etisk/politiske spørsmål). Om det nå er nødvendig å gi opplysning om det, så er jeg godt forbi de 40 (jeg synes egentlig det er litt tullete at jeg skal behøve å si det).

 

Temaet jeg tok opp berører de fleste. Det kan være et svært følsomt tema for noen. Men jeg vil hevde at det kanskje nettopp av den grunn fortjener saklig debatt hvor absolutt ingen henges ut.

 

For meg og min mann, og mange vi kjenner, så handler temaet først og fremst om etiske problemstillinger og spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. Det berører selvsagt også andre svært viktige problemstillinger for den enkelte som man på ingen måte bør kimse av. Men på mange måter fører disse personlige problemstillingene i ytterste konsekvens til etisk/politiske tema relatert til det samfunnet vi lever i.

 

Jeg vil hevde at et sunt, opplyst samfunn alltid tar etikk og politikk på alvor. Det ligger dessuten i etikken og politikkens natur å være gjenstand for debatt. Selvsagt mener noen at det her utelukkende er snakk om personlig spørsmål, mens andre vil mene at ingenting er så personlig at det ikke også henger sammen med samfunnet rundt.

 

Etter min mening burde det altså være mulig å ha fokus på problemstillingene temaet berører mens man samtidig respekterer debattantene og de valg den enklete tar ang duotest etc.

 

Om jeg noensinne orker å lese alle innleggene på tråden vet jeg ennå ikke. Jeg regner jo med at det også er en del saklige og balanserte innelgg som tar for seg selve temaet istedenfor å prøve å "ta" den som stiller oppriktige spørsmål.

 

Men inntil videre vil jeg gi dere alle:

 

En vennlig hilsen fra en som ønsker alle her på forumet et fint svangerskap og et godt liv

 

 

 

[Sane]

Kjære deg,

Jeg synes det er en viktig debatt og jeg er glad for at du startet tråden. Jeg skrev ikke selv noen innlegg, men kan godt forstå at du trengte å skjerme deg fra noen av svarene som kom. Heldigvis var det en del saklige innlegg også. Antall svar tyder jo også på at det er et tema som engasjerer, og bra er det. Håper at du kommer tilbake til forumet for oss modne :-)

[Cajsa]

Jeg synes også det er bra at du tar opp dette.

Er selv nå så gammel (39) at jeg ved en graviditet vil få tilbud om disse undersøkelsene. Og det er klart at dersom jeg sier ja til å få informasjon, så bør jeg ha gjort meg opp noen tanker om hva jeg skal bruke denne informasjonen til.

Jeg er slett ikke sikker på at det er så enkelt som "at jeg tar det jeg får". Jeg har sett samlivsbrudd og elendighet som følge av den slitasjen det er å ha et multihandicappet barn, og så har vi familier der det handicappede barnet er en stor glede. Begge deler er umulig å forutspå. Jeg oppfattet ikke innlegget ditt som provoserende i noen retning annet enn at dette er spørsmål hver enkelt må ta stilling til. For meg er det både det etiske aspektet ved hva som er et verdig liv. Men det er også et spørsmål om hvordan vi som par skal forholde oss til dette. Jeg merket ved forrige graviditet at jeg ikke var sterkt knyttet til fosteret før etter 3-4 måneder. Jeg tror dette er biologisk fordi naturen selv har ordnet med "utsilingsmekanismer" i beste Darwin stil. Dette betyr ikke at et svangerskapsavbrudd alltid er "riktig", men for meg sier dette at biologien selv har åpnet for en slik mulighet. Til gjengjeld synes jeg det er vanskelig når ultralyd gis så sent som i uke 17. Da var jeg veldig klar for at dette barnet var noe jeg svært gjerne ønsket. En valgsituasjonen ville vært svært vanskelig.

Jeg tror barnefaren føler dette annerledes, og vi er jo to om å skulle ta imot et barn. Derfor er den aller viktigste diskusjonen den vi to har sammen. Da er det også godt å se hva andre tenker rundt emnet.

Så takk igjen for en interessant diskusjon.