Klem til alle oss her inne som kjenner på hvor tøft fysisk og psykisk det kan være i et sv skap

[Feliz31]

På mange andre forumer her inne er man lettet bare man kommer seg over i uke 12, men her inne vet jo vi jenter at det er/kan være mange andre bekymringer i alle disse mnd. Det kan være tøft psykisk til tider, og derfor trenger vi også en klapp på skulderen og en god klem noen ganger, så herved får du en av meg

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Den tar jeg gjerne i mot og sender en tilbake.. ja dette er tøft.

Kan jo fortelle fort min story: spydde første 4 mnd, så er jeg nå sengeliggende til termin, er 21 uker nå. Har kort livmorhals og må ligge helt i ro så det blir et laaaaangt svangerskap.

[Chris70]

Jeg sender også en stor og varm klem til alle dere blivende mødre der ute med komplisert svangerskap..

Det er utrolig tøft å være gravid og oppleve alvorlige komplikasjoner.

 

Jeg selv er gravid for 3.gang, og er nå i uke 17.Termin Mars-09

Er laser kondisert, så 1.gang fødte jeg i uke 34. Andre gang fødte jeg allerede i uke 20, og mistet dessverre en jente.

Så denne gang blir det liggende svangerskap på meg.Har akkurat startet den liggende sofa tilværelsen, og jeg regner med å ha noen tøffe måneder foran meg med mye utrygghet, redsel og kjedsomhet...

 

Hører gjerne fra andre i samme og lignende situasjon:-) Klem

[Anonym bruker]

tusen takk, den trengte jeg nå:-) sender en klem tilbake til alle sammen som har det tøft.

Jeg har vært inn og ut av sykehus med store smerter over en periode nå.

Bekymringer for den lille i magen ang mye medisiner etc... Ikke bare enkelt å være gravid...

[aug-mamma ble novembermamma!]

Takk og en god klem tilbake:-)

 

Mitt svangerskap har hittil gått veldig bra, men med mye frykt pga tidligere svangerskap..

 

Dette er mitt tredje svangerskap. I mitt første svangerskap fikk jeg alvorlig svangerskapsforgiftning som begynte å utvikle seg i uke 35. Jeg ble indusert i uke 38 og alt gikk heldigvis bra. I mitt andre svangerskap kom jeg på ordinær ul og fikk den grusomme beskjeden om at babyen vår var død, ble satt i gang dagen etter. Nå går alt som sagt veldig bra og jeg får hyppig oppfølging. Før den ordinære ul var det jo at babyen skulle dø som var den største angsten og etter vi fikk se at alt var bra på ul begynte frykten om at svangerskapsforgiftningen skulle komme tilbake enda tidligere denne gangen..Den har holdt seg vekke så langt, men er begynt å klø og leververdiene mine er for høye..Jeg er akkurat 35 uker i dag så babyen kan jo bare komme nå så det er en trøst, men er hele tiden nervøs og bekymret.

 

God klem til alle oss tøffe damene:-)

[Feliz31]

ja, vi har mange forskjellige historier og bekymringer. Det som vi nok har felles, er et geniunt ønske om at det skal gå bra og at vi skal få et friskt barn.

 

Jeg har selv vært gjennom to runder med dødfødsler i uke 22. infarkter i morkaka og navlestreng. Babyen fikk ikke næring. I mellom der har jeg fått et barn født med samme komplikasjoner, men heldigvis gikk det fint med barnet og h*n fikk være i magen frem til uke 32. Nå er jeg gravid på nytt, nå i uke 21 og alt ser ut til å gå bra med nye medisiner etc, men den psykiske påkjenningen er veldig tilstede selv om man prøver å tenke positivt.

 

Derfor er det viktig med oppmuntring og oppbacking i hverdagen. Klem til alle som har lest innlegget mitt...