Å skjemme bort spedbarn...

[beibis]

Hver gang vi har besøk av svigerfamilien eller er på besøk hos dem får vi beskjed om at vi skjemmer bort lille jenta vår. Hun er nå 20 dager gammel. "Bortskjemmingen" består i at vi tar henne opp av kurven (sover i stua på dagen) når hun sutrer eller gråter, at hun får pupp hver 2.-3. time når hun gir uttrykk for at hun er sulten, og at hun får sovne på skulderen vår på dagtid (klarer ikke roe seg selv når hun skal sove).

 

Jeg klarer ikke la den lille jenta skrike bare fordi hun har "godt av det" når jeg vet hun bare ønsker selskap eller kroppskontakt. Har spurt helsesøster om dette, og fikk til svar at spedbarn kan ikke skjemmes bort.

 

Har noen erfaring eller synspunkt på dette? Vi blir jo veldig usikre når vi hele tiden får høre at vi gjør feil og "kommer til å slite i årevis med grinete unge".

[MathildeC]

Dette var det de trodde sist generasjon, så bare bær over med dem og overhør det... evt forklar ny teori, hvis du orker! Og hvis du tror de forstår/er interessert.

[Gjest]

bare stol på at du kjenner barnet ditt best! synes ikke du gjør noe feil jeg. Tror ikke det går ann å skjemme bort spedbarn heller, men det er min mening. Når du kommer til en viss alder begynner de kanskje å skjønne at de kan gråte for å bli tatt opp osv. Men 20 dager? nei det tror jeg ikke på.. jeg koser og duller med jenta mi hele tiden, betyr ikke at hun blir bortskjemt fordet.

 

Bare fortsett som du gjør med god samvittighet, og si takk for tips, men at dere fint klarer å velge hvordan dere vil oppdra barnet deres selv

[Trulte76]

da skjemmer jeg vekk min lille gutt også som er 19 dager idag.

Lar ikke han skrike lenge, synes han er for liten til å skal ligge å skrike jeg. de er jo ikke så gamle, og trenger mye nærhet nå i begynnelsen. iallefall gjør min lille gutt det.

 

Jeg ammer han ofte når han er våken. Så det får han bestemme selv, når han skal ha mat.

Og hver 3.time bør vel de få mat når de er så små. Min får mye oftere enn det. Det gjorde mine to eldste også. Skulle ha pupp hele tiden de første ukene, så gikk det seg til å ble lengre mellom hver gang. Men hver 3 time bør de vel få pupp?

 

Hør heller på hva helsesøster sier enn dine svigerfamilie.

 

 

[Bergene]

De tar veldig feil, og du har rett! Du får si til dem at babyen har vært i din mage i 9 mnd. hvor hun har fått næring og kroppskontakt kontinuerlig, da kan hun ikke plutselig nå skulle måtte ligge masse for seg selv og vente lenge på mat. Babyer skal ha mat og kos når de selv viser behov for det!

 

Skjønner ikke hva det er med folk jeg, syns det er så mange som liksom ikke skal skjemme bort babyene sine, mens de større barna de skjemmer de bort på snop og diverse. En baby skal liksom gråte den, men når det større barnet syter får barnet som regel viljen sin til slutt.

[beibis]

Takk for hyggelige svar:-) Selv om jeg tror jeg gjør riktig er det alltid greit å få det bekreftet av andre. Så får vi bare overhøre alle kommentarer fra hysteriske svigermødre.

[ventejenta]

Si følgende: "Forskning har vist at spedbarn som får trøst når de gråter, gråter mindre enn andre barn når de blir større. Så det så".

[Petuniamor]

Da har vi også skjemt bort jenta vår. tre og en halv mnd. nå, sover hele natten og er stort sett bli og glad på dagen. Foreløpig har altså ikke "bortskjemmingen" medført noe slit. Tror heller på trygghet og leggerutiner på et så tidlig stadium. Helsestasjonen har jo også backet deg opp på det, så bare stå på!

Et triks mot for mye innblanding og meningsytringer fra besteforeldregenerasjonen kan være å ikke vise dem for mye usikkerhet. Noen ganger er det sånn at hvis man spør om råd om en ting, så tror enkelte at de har fått fullmakt til å blande seg inn i alt mulig. Jeg har begynt å bruke: "ja, det kan hende, men vi har valgt å gjøre det på denne måten,og synes det fungerer for oss". Av og til er det besteforeldrene som trenger grensesetting;)

 

[Gjest]

Haha, det er som jeg skulle skrevet det selv, bare at jenta vår er 10 uker nå. Hun er ikke veldig gira på å være alene, så dagene hennes består av mye sitting i fang eller bæresele, noe soving i vogn (som beveger seg) på dagtid (sover lite på kvelden) og litt kos i lekegrinda mens jeg eller pappa'n sitter og prater med henne i kortere perioder når hun er våken. Alle kvinnfolkene i svigerfamilien mener jeg skjemmer henne bort og lager meg et problem fordi jeg venner henne til å sovne hos meg, men jeg vender i grunn bare det døve øret til. Jeg har aldri vært stor på å lære av andres feil, dessuten ser ikke de hvor utrolig flink hun er til å sovne "alene" når vi legger oss for kvelden (hun ligger mellom oss i senga, så helt alene er hun forsåvidt ikke, men hun trenger ikke å bli holdt og bysset osv). Og på dagtid sovner hun som en drøm så snart hun blir lagt i vogna og den rekker å trille litt. Er ikke før klokka passerer fire-fem på ettermiddagen at hun blir "frimerke" og skal sitte i fanget og slumre, kose og småprate mellom puppingene fram til leggetid.

 

Ikke tror jeg noe særlig på at barn har "godt av" å skrike heller. For all del, hun kan få ligge og hyle i et minutt eller to dersom jeg stikker på do mens hun er våken eller av andre årsaker ikke KAN ta henne opp på sekundet - men jeg sitter ikke og hører på at hun gråter og vil opp bare fordi noen mener hun har "godt av det".

 

Mamma hadde forøvrig tre sånne "frimerkebarn", og litt forut for sin tid var hun flittig bruker av babybjörn bæresele til oss. Hun snakket masse med oss, leste og koste og hadde oss i fanget når vi var våkne - og gjett hva? Selv yngstebroren, som var den "tregeste" med språk, var å regne som tidlig ute. Jeg snakket visstnok helt flytende før jeg fylte to Og vi har lært å sove på eget rom helt av oss selv... Ikke har vi blitt matvrak som spiser støtt heller, selv om hun synes det er helt ålreit å gi babyer mat når de er sultne. (til info: ingen av oss var spesielt vanskelige å venne til å sove alene når vi ble litt eldre, så jeg regner mye godt med at snuppa vår kommer til å slå seg til ro i senga si etterhvert, bare jeg gir henne tid)

 

Kos deg med babyen du, det går helt sikkert finfint At noen ikke er i stand til å forstå at det finnes mer enn én måte å oppdra barn på er strengt tatt ikke ditt problem, er det vel?

[Nætte;mortil2]

Kan ikke skjemme dem bort, umulig!! Det babyen lærer er rett og slett at : når jeg trenger mamma eller pappa, så kommer de! Er jeg sulten får jeg mat og er jeg lei meg så får jeg trøst.

Jeg bare spør: er det å skjemme bort??? Nei da får man trygge og glade barn som vet at mamma og pappa er der for dem...

 

Har en gutt på 3,5 og ei jente på snart 12 uker. Følger samme strategi med henne som med storebror, for vi har en gutt som er trygg på at vi kommer, som stoler på oss... Og han er glad og fornøyd, og hvis han er bortskjemt på noe så er det kjærlighet!!

 

Nei stol på deg selv og følg morsinstinktet ditt!!!!

[hallais]

 

Nei!!! En så liten baby må få masse nærhet og få tilfredsstilt behovene sine så fort som mulig!!

Kos deg med babyen : )

[Lita tulle & stor gutt <3]

Vet du, du gjør alt det du skal gjøre!!! Ikke plukke opp ungen når hun skriker?? hun er da bare 20 dager gammel.. Når hun blir eldre, kan du jo bli mer "selektiv" på når hun skal plukkes opp- men da gjør det jo ingenting om hun ligger og sutrer for seg selv.

 

 

Bare fortsett med det du gjør, du, kommer vel neppe til å bli noe grinete unge av det.. (kan heller bli det av det motsatte, tror jeg)

[magedans]

Jeg har ei på 9 mnd og som mange andre her fikk jeg høre det du hører av min svigermor og bestemor som er av "den eldre generasjon" altså over 70. For det meste valgte jeg å vende det døve øret til, men på et tidspunkt svarte jeg at dersom det gikk an å skjemme bort barn med kjærlighet og oppmerksomhet, ja, da ville jeg ha et bortskjemt barn! Jammen meg tok de hintet Nå er jenta mi som sagt 9 mnd og hun sovner av seg selv kl sju om kvelden, sover til morgenen, spiser fire-fem ganger om dagen og er stort sett blid, sitter mye for seg selv på gulvet og leker...bortskjemt? Nei. Trygg? Ja.

 

Jeg tror overhodet ikke det går an å skjemme bort så små - som alle andre her inne...hold ut, gjør som du føler er rett! Og lykke til, kos deg masse med den lille!!! 20 dager, ja da er de nusselige altså...

[mai mammaen til to]

jeg syns ikke dere skjemmer dem bort..

 

men det er viktig at dere er flink til å legge dem fra dere når dem skal sove. vi gjorde ikke det med første mann og det ble bare verre og verre etterhvert for å få henne til å ligge for seg selv osv..

 

minsten har blitt lagt på gulvet på en matte siden han var noen dager gammel og han kan ligge der leeeeeeeeenge... bare ser og ser.. og koser seg... og i vognen kan han ligge lenge og.. mens søsteren hylte med engang øynene gikk opp..hehe