Det går mot arbeidsledighet...

[Anonym bruker]

Jeg er høyere utdannet, og nylig bosatt et stykke utenfor Oslo, og her finnes det ikke jobb! Å flytte fra mann og hus nå som jeg er gravid er jo uaktuelt, og selv om jeg hadde vært villig til det så er det fortsatt lite med jobb. Jeg er bare såvidt inne i 2. trimester og jeg kommer akkurat utenfor "6 av 10 måneder før termin"-regelen. Blir vel noe som 5 måneder jeg har jobbet. Det blir jo noe permisjonspenger, regner jeg med, siden arbeidsledighetstrygd vil telle, men jeg går jo arbeidsledig! Ikke noe å gjøre! Jeg jobber i tillegg deltid så min trygd vil jo bli som en piss i vinden! Med mindre jeg får den jobben jeg nå kommer til å søke på, som jeg egentlig ikke er kvalifisert til å få, så vil ingen fornuftige mennesker ansette meg fordi det da vil være synlig at jeg er gravid på ethvert intervju.

Hvordan takler dere å gå hjemme? Jeg kjenner depresjonen snike seg på allerede nå!

Det vil være enormt ydmykende å ta en jobb i kassa på Rema, bare for å ha noe å gjøre. Ikke for det, har sittet i kasse før jeg, men nå vil jeg jo gjøre det jeg er utdannet til. Det som jeg er kvalifisert til!

Rent økonomisk klarer vi oss sikkert, men så skal jeg jo overleve mentalt også da...

[Anonym bruker]

At du kjeder deg fordi du er arbeidsledig er et luksusproblem.

Du får bare aktivisere deg selv, gjør ting i huset du lenge har utsatt, besøk venner, ta opp en hobby, les deg opp på et spennende tema.

 

Kjeder du deg nok så tar du kanskje den jobben i kassa på Rema tross alt.

[Anonym bruker]

Det er mulig du anser det som et luksusproblem å gå arbeidsledig, men det er de av oss som faktisk trenger å ha mentale utfordringer flere ganger i uken for å "overleve" i lengden. Venner sier du? Mine venner jobber, og jeg har flere hobbier. Problemet er at jeg går hele dagen alene, og jeg lurte da på hvordan andre takler dette.

 

Jeg må vel si at det overrasker meg litt at det ikke er andre her inne som mener det er et problem å gå arbeidsledig...

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke helt hvorfor du går arbeidsledig, for idag er det overflod av ledige stillinger, hvis de er interessert i å ta en eller annen jobb for å sosialisere deg litt

arb.givere idag sliter med å finne stabile ansatte nettopp fordi det er så mye ledige stillinger og folk kan velge fritt

så jeg sliter med å synes synd på deg, for det kan høres ut som du legger lista veldig høyt og er kresen.......ikke vet jeg

er selv arb.giver og vet hva jeg snakker om

 

- ta deg en ekstrajobb i dagligvaren eller på en bensinstasjon e.l bare for å komme deg ut litt og treffe folk en dag eller to i uka, det er sunt

- det å gå hjemme og "koke kål" gjør deg bare dårlig

 

STÅ PÅ, det kryr av ledige jobber......se www.nav.no og www.finn.no f.eks eller foretningenes egne hjemmesider

 

p.s det er ingen som ringer deg og spør om du vil jobbe for dem, du må gjøre en innsats selv

[Anonym bruker]

Vil bare si at det er flere enn deg som har ambisjoner angående jobb!

 

Vi flyttet tilbake til hjemtraktene etter endt utdanning (5årig teknisk), pga mannens deltagelse i gården som vi skal overta en dag. Etter noen mnd fikk jeg et ikke-relevant vikariat som varte tilsammen 2,5 år før jeg skulle ut i svangerskapspermisjon. Den faste stillingen de lokket med ble jeg ganske grovt ungått ansatt i pga graviditeten. Så skal ikke tilbake dit, selvom jeg kunne tenke meg å skifte karriere ift utdanning for å ha en sikker jobb i nærheten av hjemmet.

 

Leter nå etter en jobb i samme gate som vikariatet mitt, eller helst ift utdanninga mi. Har funnet 6 jobber å søke på det siste halvåret! Sukk! Ønsker heller ikke å jobbe i dagligvarebutikk, ære være den som gjør det, men er et nederlag for meg ift utdanning. Arbeidstider, arbeidsmengde og lønn gjør det lite attraktivt med en ettåring og spire i magen som slår meg helt ut. Ettåringen gjør at jeg holdes i ånde, men savner å komme meg ut å snakke med kollegaer og kunder.