3 år og trassig

[Anonym bruker]

Hei

 

Lurer på om noen har noen tips jeg eller er i samme situasjon. Jeg sitter her å føler meg som verdens verste mor. Jeg har en sønn som er tre år, og super trassig om dagen. Tålmodigheten strekker liksom ikke til lenger, og jeg blir sint før han begynner, for jeg vet hva som kommer. Selvfølgelig er han en fantastisk sønn også, og vi prøver så godt vi kan å gi han en god oppdragelse. Jeg føler at vi er flinke også, han har trygghet rundt seg, masse masse kjærlighet, vi bruker all tid vi har sammen som en familie, finner på ting i helgene, er mye ute i skog og mark, lar han få prøve seg på det han vil, og støtter han på det. Vil han klatre opp i et tre, lar vi han få prøve det osv....han er veldig aktiv, trenger å få ut en del energi i løpet av dagen. Men når vi kanskje ikke har fått vært så mye ute, blir han helt turbo, og finner på ting han vet godt at han ikke får lov til. Sånn kan det være på morningene også før barnehagen, virker som han går inn for å terge meg. Jeg prøver å si bare nei, men det går inn det ene øret og ut det andre, jeg setter meg ned å forklarer hvorfor han ikke må gjøre det, være på hans nivå, men ingenting fungerer. Han bryr seg rett å slett ikke. Vet vi er fæle til å true med ting, og ikke gjennomføre det, "hvis du ikke slutter å sparke, så må du ....". dette må vi vel bare jobbe med, enten slutte å true, eller bare gjennomføre det. Jeg har ofte tatt ham hardt i armen, fordi frustrasjonen tar over, og ender opp med en ufattelig dårlig sammvittighet. Men noen ganger klarer jeg ikke å ikke gjøre det. jeg innser jo også at mitt temperament ikke gjør saken noe bedre...og ser jo noen ganger at han tar etter meg.

Men han er også kjempe kosete, vil gjerne sitte på fanget og kommer ofte å vil nusse og kose meg. Så han er jo så god også. Men føler det ikke går en eneste dag uten at jeg kjefter på han....han klarer ikke høre på hva vi sier. Hvis ikke ting blir som han hadde tenkt, kan han godt slå, sparke og til og med prøve å bite oss, og jeg blir ikke noe mindre sint da, for dette er noe han har holdt på med over ett år og jeg er så utrolig dritt lei av. Men igjen må jeg si at vi har mange fine stunder sammen også, det er ikke bare fælt alt sammen....men de dårlige tidene tar så mye krefter og energi. Men går konstant rundt og er slitne og trøtte. Både jeg og faren er i full jobb, og sånnen min i barnehagen. Men jeg jobber turnus, så når jeg jobber kvelden, har vi morgene sammen og koser oss som regel før vi går til barnehagen.

 

Vet ikke om dette ble noen spørsmål, eller om det bare er godt å høre litt om hva andre synes eller om noen er i samme situasjon. Eller om noen har noen tips og råd. Vil virkelig at ting skal bli bedre, vil ikke være sint og kjefte så mye som jeg føler jeg gjør nå. Vil så gjerne føle at jeg er en god mor, og trekker til, og at sønnen min får en god oppvekst.

 

Hilsen meg

[moota m storebror&lillebror]

Det går et program på tv2 mandag kl.20.30 som du burde se.

Jeg har ei jente som er akkurat som du beskriver. Vi har begynt å overse dårlig oppførsel og ta henne opp på rommet og der må hun være til hun er rolig.

 

Det som skjer når de ikke får viljen eller skaper seg, det er at de blokker ut. Du kan kjefte i timesvis og forklare til du er både gul og blå, men det nytter ikke, for du er blokkert. Nå har jeg begynt med at den tingen som utløste et nei fra meg, skapelse fra henne el. tar jeg bare vekk og overser at hun maser om det.

Så tar vi henne ut på gangen når hun trenger å roe seg og jeg spør om hun vil at jeg skal gå på gangen med henne når jeg merker at det nærmer seg nok. Som regel hjelper dette.

 

Og ta tiden til hjelp! Ingenting går bedre etter bare noen dager. Barner må først bli trygg på at det er den nye deg, dette er de nye reglene og bli trygg på seg selv i de nye omgivelsene.

 

Fikk du noe svar ut av det? Lykke til!!! =)