jeg skjemmes av babyen min!!!!!!!!

[elsker☆deg☆gutten☆min]

baby på 4,5 mnd bare gråter, hyler og raser når andre folk kommer i nærheten, han kan gråte ustoppelig i flere timer i strekk.... straks jeg kommer slutter han, dette er sååå irriterende, jeg kan ikke gå ut med barnet, ikke gå på besøk eller få besøk...

kjenner jeg gruer meg skikkelig til dåpen om 1 mnd.

 

er dette normalt?

hva skal jeg gjøre?

 

har prøvd å "sende" han bort noen timer til besteforeldre for at han skal bli vant til andre enn meg, men nå er det ingen som gidder å ha han lengere, pga denne hylinga å gråtinga!!!

 

HJELP MEG...

[aya75]

Kan du ikke ta han med til andre uten at du drar vekk selv? Han må jo bli vant til andre sammen med deg som er hans trygghet først! Skjønner at det er slitsomt med mye skriking, men det blir bare verre av at du blir irritert og "sender han bort". Han må først bli trygg hos deg og så hos andre. Ta det i et litt roligere tempo. Det er ingen skam at han bare vil være hos mamman sin. Det beyr bare at han skjønner hvam du er og at han vil være hos deg. Ta det som et kompliment og gi det litt tid. Sånn er det i perioder, men går over snart. Ha han på fanget mens du er med andre og la han se de du snakker med. La han bølir kjent med folk på avstand først. Ikke press. Så er det nok plutselig borte. Lykke til!

[Labambie]

Sitter enda og håper dette er et tulleinnlegg... Ingen som kan skjemmes fordi barnet vil være hos moren sin vel???

Ja, barnet skal bli vant til andre og slikt.. Men hvorfor ha det så travelt? Du kan jo ha besøk av andre, ta det gradvis. La de leke med han på gulvet. Ikke nødvendigvis sitte på fanget og herje. Bedre å ta det på hens premisser da isåfall? Du har god tid på å "sende han bort" så hvorfor stresse??? Du har jo permisjon vil jeg tro. La ALT skje på babyens premisser. Og husk at babyer gråter ikke uten grunn. Det er sånn de sier ifra at noe ikke er som det skal. Du kan ALDRI skjemme bort et barn på kos og kjærlighet!!!!

[elsker☆deg☆gutten☆min]

beklager at jeg skrev att jeg skjemtes av barnet mitt, jeg gjør jo ikke det, men jeg la inn ett innlegg tidligere der overskriften var at barnet mitt bare gråter, da fikk jeg ingen svar!!! så det var bare for å få litt svar på innlegget mitt...

jeg skjemmes ikke av barnet mitt, han er altså verdens nydeligste og godeste gutt!!

 

men for å forklare nærmere da, gikk litt fort iste:)

 

når vi er hjemme, ligger han å babler å ler og bare koser seg, men andre ord verdens beste gutt:)

når vi får besøk- samme hvem det er, så gråter han ustoppelig helt til besøket drar, når vi er på besøk, gråter han ustoppelig til vi drar hjem, når vi er på kafe gråter å bæljer han helt til vi kommer hjem. når vi er kommet hjem er han den gutten vi kjenner igjen, blid og fornøyd.

 

vi trodde han var folkesky, så vi lot mormor komme å hente han for å ha han en liten time alene, for å få alene tid med verdens beste mormor, gråt gråt gråt-helt til han kom hjem!

 

nå har jeg sittet å lest litt om KISS-KIDD syndromet, der var det mange symtomer som stemte, men mye som ikke stemte også.

det som stemte var,

-gråter og er utrøstelig

- beveger kun ene siden av armen

-gråter i søvne

-skjevstilling i foten

resten stemte IKKE.....

 

han er født 6 uker fortidlig og med keisersnitt.

 

jeg har aldri opplevd at ett barn gråter å gråter bare noen titter på han å sier hei, stikker hodet inni vogna ol.

 

kan dere ikke vær så snill å hjelpe meg, jeg har han jo dag og natt, å det er jo litt stas for besteforeldre og tanter (av barnet) at di får komme å hilse på, og selvfølgelig vil di jo holde han å snakke til han.

men han gråter jo bare,

 

mamma sier jeg har skjemt han bort, og latt han bli mammadalt, men altså, jeg viste ikke at det kunne gå ann for ett barn på denne alderen.

 

vil også legge til at han har vært slik fra dag en, det har ikke kommet når i 4.mnd, han har vært slik hele tiden....

 

håper det ble litt mere forklart,

 

vær så snill damer- hjelp meg?

 

kan det være KISS?

har jeg latt han bli mammadalt?

eller er det bare tull på ungen??

[Dubros]

Min sønn har fått sin første behandling for kiss-kidd og han hadde heller ikke alle symptomene.

 

Han hadde: treg avføring, litt favorittside (*ikke mye), uro ved amming.....da vi kom til manuellterapeut så hun flere symptomer som ikke vi hadde tenkt over.

Min gråt ikke spesielt mye heller...så som du skjønner så trenger ikke alle symptomene være tilstede. Kanskje greit å undersøke om du har en manuellterapeut i nærheten?

[vimsa;)]

hei du;)

 

vil tro han hadde vært utrøstelig og gråti mye når dere var alene og hvis han hadde kiss? hvis det er kiss så kommer jo gråten av smerter/ uro i kroppen

 

tror ikke du har latt han bli mamma dalt på noen måte. barn er kanskje bare forskjellig? jeg har ivertfall lest at mye oppmerksomhet og kos fra mamma på ingen måte gir daltete barn. bare

barn som vet at de kan stole på mammaen sin;) at han vil til deg skal vist bare være et positivt tegn. han har knyttet seg til deg og lært at du svarer på behovene hans.

 

jeg har opplevd at tulla blir ekstra klengete i perioder hun enten har utviklingssprang eller hvis det er noe som plager henne, som tenner eller lignende.da vil hun ikke være hos andre og blir veldig skeptisk.. rart det der.. så hvis gutten din har kiss så kan det jo ha en sammenheng der kanskje?

 

 

 

 

 

[smillas]

Det er ikke DIN feil at han er sånn, det er HELT NORMALT! Det du kan gjøre er å endre din holdning til det, i stedet for å selge ham ut til uvitende slektninger som beskylder deg for å ha skjemt ham bort, kan du være hans forsvarer og beskytter og vente med å la dem ha ham før han er klar for det. Det KOMMER! Min jente var også sånn, og jeg ble ganske sliten av det men jeg tok henne alltid i forsvar. Det var ikke hennes feil at hun gråt, det bare skjedde. Jo mer du stresser med dette, jo verre blir det for babyen din. Hold ut noen måneder til, la ham få litt tid, så skal du se han blir en solstråle i møte med andre etter hvert. Min jente er nå helt overstadig begeistret over å treffe folk, få besøk og er super sosial. Hun gråt bestandig bare man så på henne fram til hun var ca. 6 måneder.

 

Beskytt ungen din! Jeg ville faktisk skammet meg over meg selv hvis jeg hadde latt ungen min gråte med "fremmede" i flere timer i strekk. Han blir jo ikke akkurat tryggere av det. Kos deg som den eneste sola i gutten din sitt liv, du skal se han blir glad i folk etter hvert.

[firkløver`n]

det jeg lurer på om du har fått sjekket om alle sansene som syn og hørsel er godt til barnet ditt? kanskje han er bare en sensitiv type som trenger sitt vante mønster rundt seg til enhver tid. regner med du har vært innom lege, helsestasjon og slikt med dette problemet. kan det være allergi, du må prøve å nøste litt og se om du klarer å kartlegge litt i sammenheng.

[elsker☆deg☆gutten☆min]

tuuusen takk alle som har svart:)

jeg skal gå til HS imorgen å få sjekket dette.... (syn og hørsel er i orden 2 søte+1 til)

 

hva er egentlig KISS-KIDD???

hva går det ut på?

er det smerter? hvor?

[Solståle med 2 prinsesser]

Du kan lese mere om KISS her:

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/bevegelsesutvikling/barnelegens_syn_p_kiss_og_kidd_syndrom

 

http://www.kiss-kidd.no/

 

Når vår datter var ca 4 mnd begynnte også hun å gråte når hun var hos andre, stoppet strakt hun kom tilbake i mine armer. Vi trodde først at hun hadde tidlig seperasjonsangst men har nå forstått at hun følte seg tryggest hos mamma'ene sin når hun hadde vondt. Vår datter har fått diagnosen KISS og vi går nå til behandling hos manuell terapeut.

 

Håper du finner ut av det. Lykke til!

[anonymus 2 små]

Hei

 

Når gutten min var 4-5 mnd hadde han en voldsom seperasjonsangst, det er mulig at babyer får den tidligere en andre. Han hylskrek når eg ikke var i nærheten. Ville ikke være hos noen andre, ikke pappaen engang.

 

Det er nok noe du må igjennom. Bitt tennene sammen, det går over!!!

 

Vi prøvde å være mest mulig med besteforeldre osv for å venne han til andre enn meg. Men jeg hadde han stort sett på fanget mitt. Etterhvert bare forsvant det. Nå elsker han å være med besteforeldre, og storkoser seg hver gang vi har besøk.

 

Men du kan ikke bare levere han fra deg og gå, det gjør ting bare mye værre. Han må vite at du er der for han.

 

Lykke til