Da må jeg desverre si farvell til denne gruppen =((

[Gjest]

Fikk den tristeste nyheten en kan få ,på torsdagen da vi var på ultralyd...

 

Babyen vår var ikke lenger i live =((

Vår lille engel hadde sluttet å leve i sin 11 uke =(( Vi hadde jo tidliger fått sett en nydelig baby sprelle rundt i uke 10 og vi gledet oss til ny bilder nå i uke 13+1.. men den gang ei .. det var rett i narkosen og nå er tårene framme hele tiden...

Ikke var det noen som visste om at vi var gravide heller siden vi skulle vente til den sikre tiden før vi sa noe ... så nå sitter jeg her og kan liksom ikke prate med noen andre enn sambo =((

 

Da er det bare å se framover og håper vi kan fort få sjangsen til å bli gravide igjen..

 

 

Hilsen ikke lenger

[gullskatt]

Uff, så grusomt!!!! Dere har mine tanker hos dere i kveld.... Jeg vet hva dere går igjennom, og det er ikke noe jeg unner noen. det eneste jeg kan si, er at dere må fortelle det til noen. Det å ha noen å prate med er alfa og omega i en slik situasjon. Da kan også andre bedre forstå hvorfor en går rundt litt i gråsonen...... Jeg er lei meg på deres vegne..... Håper solen snart kommer tilbake til dere.... Stor klem fra meg

[Silje *trebarnsmamma*]

Huff så trist!

 

Kanskje kan det være lurt å betro seg til mor, en søster eller en god venninne likevel. Det må¨være hardt å prøve å holde ansikt hele tiden, hvis du skjønner hva jeg mener. Kan være fint med en skulder å gråte på, selv om du har samboeren din kan det ofte være godt med noen som ikke står så oppi det som han gjør... Men for all del, det er lov å sørge og dere 2 har sikkert godt av å snakke og sørge sammen også.

 

Er det lov å spørre om du merket noe forandring på kroppen? Har full forståelse for det hvis du ikke vil svare altså. Men kanskje sitter du på erfaringer som kan være nyttige for oss andre.

 

Klem fra...

[Gjest]

Tusen takk for svar og sympati fra dere =)

Det hjelper litt å få det litt ut selv her inne ..

 

Vet fremdeles ikke om jeg skal prate med noen om det, eller om vi bare skal prøve igjen og heller håpe på en gla nyhet å fortelle, slik at vi unngår at alle "venter" i spenning og som vil spørre om nytt hele tiden... hvis dere forstår hva jeg mener ... Regner med at jeg kommer til å prate med mamma , men hun er på ferie for tiden så det får vente til hun kommer hjem.

 

Som svar på spm ditt om forandringer, så hadde jeg ingen forvarsel... brystene var fremdelses ømme og store , bare kvalmen gav seg uken før, men det skulle den også gjøre på denne tiden så jeg regnet det som normalt..

 

Så jeg hadde ingen anelse... beklager at jeg ikke kan hjelpe der..

 

Den lille magen og brystene forsvant dagen etter inngrepet =( og nå har jeg bare etterkynnere igjen...

 

Klem tilbake til dere

[Jossemor]

Dette var jo utrolig trist å lese. Mine tanker er hos dere.

 

Stor klem.

[hegevt]

Kjempetrist å høre! Føler med dere og vet hvordan dere har det. Mistet selv for 3 uker siden. Var 11 uker gravid og det viste seg det var med tvillinger. Så det ble dobbelt trasig siden jeg mistet begge to. Men vi må bare prøve igjen, kan ikke gi opp ennå:-) Håper det går bra med dere og at dere vil lykkes igjen snart, og da med en lykkeligere utgang enn denne. Kanskje vi sees igjen her inne under en annen terminklubb:-) Klem fra meg.

[Fria]

Jeg føler med deg! Jeg har nettopp vært i samme situasjon selv. Termin i mars 09. Jeg var 13 uker på vei og var i utlandet da jeg fikk blødninger. Vi dro til legen og ble sendt til ultralyd. Der fant de ikke noe foster. Vel hjemme i Norge var vi til lege, ultralyd og utskrapning. Vi hadde bare sagt det til foreldre og svigerforeldre, før vi dro til utlandet. Og min mor ble flittig brukt da vi var ute å reiste for råd og veiledning... Det var godt. Jeg fortalte det også til sjefen min i etter tid og føler det er veldig godt at noen få vet om det. Vi får veldig mye støtte fra de som vet at vi har mistet. Men dette er en personlig vurdering.

 

Livmoren min hadde sluttet og vokse i uke 9. Og når jeg ser tilbake på tiden i svangerskapet var det i uke 9 jeg sluttet bli kvalm og fikk mye mer overskudd. Jeg var på kontroll i uke 10, det ble ikke funnet hjertelyd, men av legen ble det sagt at dette var normalt, da det var fortidlig å høre noe på apparatet de hadde å hjelpe seg med... Det er ikke greit å tenke tilbake på at dette kunne vært oppdaget i uke 10 og vi hadde vært spart for 3 uker med venting...

 

Etter inngrepet har jeg hatt rie -tendenser. Men nå 5 dager etter er jeg i fin form! Og venter bare på å kunne starte prøvingen igjen! Håper på en sommerbaby denne gangen =)

 

Klem Klem

[Gjest]

Hei Fria =))

 

Uff det er bare så trist at englene våres ikke fikk være med oss her lenger....det er godt vi kan gjemme dem inni hjertene våres å ha dem med oss alikevel...

 

Så får vi bare håpe at vi kan få oppleve sommerbabyer begge to =))

 

Vi vil også prøve igjen så fort som mulig.... ser det er mange forskjellige svar om når en bør starte å prøve igjen...

Noen mener en bør vente en mens for å komme iorden, mens andre sier det vil forsinke muligheten for å bli gravid igjen...

 

Hva mener du ?

 

Stor klemz

 

fra ikke lenger

 

 

[Gjest]

Hei hegevt =))

 

Da sier jeg det samme til deg somjeg sa til Fria =)))

At jeg håper du er med oss og at vi får alle noen nydelige sommerbarn =))

 

For det er bare så kjempe trist at englene våres ikke fikk være med oss her lenger....men det er godt vi kan gjemme dem inni hjertene våres å ha dem med oss alikevel...

 

 

Stor klem

 

fra ikke lenger

[Fria]

Jeg var hos jordmor i dag for å oppsummere følelser og tanker som har vært i de første ukene i svangerskapet og nå i tiden etter at vi mistet. Hadde en time før jeg viste utfallet av dette, og når jeg ringte for å avbestille fikk jeg beholde tilbudet. Det var oppklarende for min del. Vi snakket om når en kunne starte prøvingen igjen. Hun sa det var opp til meg, når jeg og mannen er klar for det. Så om vi ville prøve nå med en gang var det ok. Ingen større eller mindre sjanser for å lykkes nå eller senere mente hun. Vi har bestemt oss for å vente til jeg har hatt en mens, før vi prøver igjen. Dette også pga det var anbefalt av legen som foretok utskrapningen at livmoren fikk byggd seg opp igjen etter inngrepet. Kommer til å være tankefullt det neste svangerskapet både over det vi har vært igjennom og om alt er i orden ved neste svangerskap...

 

Jeg ble opplyst om at jeg kunne få tidlige avtaler med jordmor og ultralyd etter uke 8 ved neste anledning. Dette pga det som har skjedd denne gangen. For at "mor" skal være tryggere/roligere =) Passer meg utmerket! For jeg vet at jeg kommer til å være "over nervøs" =)

 

Håper det går fint med deg!

[Gjest]

Hei Fria =)

 

Jeg har også time nå på mandag, som egentlig skulle vært en vanlig kontroll, men som jeg nå får bruke til spm og videre planleggning istedet...

 

Har lyst til bare å sette igang igjen, og er kjempeklar , men livredd på samme tid..pga av redselen for å kunne miste igjen =((

 

Vi skal vente til etter legetimen på mandag før vi prøver .. men tror ikke vi venter helt til 1 mens ... da jeg har lest at andre har måttet vente opptil 9 -13 uker for den har kommet etter MA ... dette gjelder selvsagt ikke alle så det trenger jo ikke ta så lang tid for meg eller deg =) men jeg tror ikke jeg klarer å vente ... og sambo er veldig klar til å prøve igjen så snart som mulig =))

 

Og det høres veldig positivt ut med flere ultralyder og oppfølgninger, så jeg satser på at det blir tilbudt meg også =))

 

Ellers er dagene opp og ned =)) sliter litt med følelsene når jeg ser gravide og små babyer... men fokuserer mer på at det en gang blir min tur igjen =))

 

Ønsker deg lykke til med en kjapp mens tilbake, og håper vi kan møtes sammen i 1. trimester snart =))

 

klemz

 

 

 

 

 

 

 

[hoppetussa81]

Ser at det er flere av oss. Føler med dere alle sammen. Jeg er hører nå heller ikke lenger til denne terminklubben. Mistet i helgen da jeg var 12+4. Var på UL da jeg var 10 uker og så et bankende hjerte. Var første svangerskap og den satt på første forsøk, så selv om det er leit tenker jeg at det er naturens måte å ordne opp når det er noe galt. Satser på å la kroppen komme i orden igjen nå, og så gjøre unna en liten tur til syden, før vi prøver på nytt. Jordmoren jeg går til kontroll til sier at man ofte er svært mottakelig for nytt svangerskap ikke så lenge etter, så jeg satser på at det stemmer. Så jeg er nok fortsatt "satser på baby09".

[Gjest]

Uff da =(( enda en engel å savne...

 

Håper det går bra med deg =))

 

 

Jeg vet ikke annet jeg enn, at vi får satse alle sammen på en baby i 2009 =))

 

Ønsker dere alle lykke til..

Og hper vi snart kan skrive oss inn i 1. trimester forumet

 

Klemz