Tusen millioner takk!!!

[ihne]

Alle dere som deler deres positive ks-erfaringer med oss som gruer oss og har mange spørsmål og bekymringer. For meg er det iallefall til uvurderlig støtte og hjelp!! Hender jeg leser historiene om og om igjen! Som terapi

 

Har altså roa meg litt i forhold til inngrepet, men er veldig redd at fødselen skal starte av seg selv før fastsatt ks-dato. Er ennå to uker til den dagen er her.

[Anonym bruker]

Frykt ikke, ikke hør på all skremselspropaganda som sier at KS er risiko. Kirurgene kan jobben sin, og anestesilegene sørger for at du ikke kjenner noe. Jovisst kjenner man sprøyten i ryggen, men det er et lite offer i forhold til timesvis med veer, pressveer, fødsel og å revne på kryss og tvers.

Vær forberedt på at man kan føle seg litt umyndiggjort og liten når man ligger "fast-spent" bak forhenget, men FOR en glede når man etter 5 min hører barnegråt!! Pappa blir borte med den lille en times tid, og det sier mange at er trist. Men GLED deg over at pappan får en unik første tilknytning til barnet denne første stunden. Så ligg i ro, og kos deg med tanken på det store som nettopp har hendt Snart er den lille tilbake og dere kan bli kjent. En fantastisk opplevelse!

Så er man jo litt øm i operasjonssåret de første ukene, men ikke nøl med å be om smertestillende. De ville aldri gi deg så mye at du ikke kan amme, og det er ikke meningen at du skal lide :-)

 

Kos deg de siste ukene og vær glad du slipper å føde! Lykke til!

[jds28]

Da skal jeg hjelpe deg jeg også.

 

Jeg fødte ved KS for 8 uker siden ( planlagt kun kvelden i forveien ).

Vi fant ut at snuppa satt på rumpa, og veide 4 kilo.

Derfor var jeg ikke spesiellt lysten på å prøve å trykke henne ut :0)

Hadde forberedt meg veldig på vaginal fødsel, så ble litt satt ut

når jeg måtte omstille meg så fort.

 

Men jeg hadde en fantastisk opplevelse med KS!

Alle som var med, var utrolig flinke, og forklarte hele tiden hva som

skulle skje og hvorfor.

De snakket med meg hele tiden, spøkte og lo, og det var en veldig¨

god og avslappet stemning.

Sprøyten hadde jeg ikke gruet meg for å ta om igjen,

det var mye greiere enn jeg hadde trodd.

 

Snuppa hektet seg fast i puppen med en gang hun fikk sjansen,

så ammingen har gått helt smertefritt.

Har heller ikke hatt noen problemer med såret, jeg var oppe og

spratt dagen etter.

Så jeg synes ikke du skal grue deg, for som Anonym sier,

så kan de jobben sin.

 

Masse lykke til :0)

 

[ihne]

Takker, som musikk i mine ører dette Når kan man bære (t.d handleposer (!)), bøye seg osv. Har barn, hus, og hjem å ta meg av når jeg kommer hjem, og en mann som desverre blir borte på jobb de første ukene. Håper ikke såret setter meg ut av spill. Men nå skal jeg først og fremst prøve å fokusere på at ks kommer til å gå bra.

[Anonym bruker]

Må rett og slett henge meg på dette. Det er så godt åhøre positive historier om keisersnitt, for oss som av en eller annen grunn skal ta planlagt keisersnitt. En stooor takk fra meg og til dere som har hjulpet med det