Ung og gravid fra Asker/Bærum?

[MM+3]

Er det noen unge og gravide her inne som er fra Asker eller Bærum?

[snart_mamma_19]

heihei...Ja, jeg er 19 år og bor i Asker, men går på skole i Bærum. Er 5 mnd på vei med førstemann! Fortell litt om deg selv a:)

[MM+3]

Hei Er ikke så mye å fortelle om meg igrunn =P Er 20 år, gått på vgs i Asker og bor nå i Oslo sammen med kjæresten min Jeg har ikke begynt å studere ennå fordi jeg virkelig ikke vet hva jeg vil studere =P

Ellers har jeg super lyst på barn og hatt det veldig lenge, men har alltid kommet frem til at jeg skal vente og være såkalt "fornuftig".

Jeg vet jo ikke hvordan det er andre steder, men her hvor absolutt alle skal bli leger, advokater eller økonomer og ingenting annet blir godtatt, føler jeg det er ekstra mye fordommer.. Derfor vil jeg veldig gjerne prate med noen fra samme område om hvordan de rundt deg har tatt nyheten om at du er gravid? Og ellers andre ting om deg Som drømmer og slikt =P Hehe

 

Må bare si tilslutt at jeg er super imponert over alle unge som bestemmer seg for å bli gravide eller beholde de uplanlagte barna! Har som sagt super lyst på barn selv, men vet ikke om jeg tør =P

[snart_mamma_19]

Heihei...jeg har selv alltid hatt lyst på barn, og har alltid vært sikker på å få i relativt ung alder. Likevel kom det ganske sjokkpreget da det først viste seg at jeg er gravid. På en måte ble jeg utrolig lettet over at jeg faktisk kan bli gravid, og veldig glad for å være det og det har heller aldri vært aktuellt med abort. Verden jeg lever i er ikke akurat tilrettelagt fo en liten en og jeg har møtt veldig motstrdende holdninger til min graviditet. Selvom jg og barnefaren ikke lenger er smmen har jeg en god støtte i ham, noe jeg ikke forventet i det hele tatt. familien min har motvillig etterhvert latt seg overbevise om at dette er riktige valget, mens de aller fleste vennene mine er kjempeglade på mine vegne. Og så har du dem som med stive blikk sier neimen, så hyggelig, med tydelig tvilende holdninger i baktankene og en haug av verpesyke 18-20 åringer som hviner av fryd og følger etterr magen min. Men det som var vanskeligst å takle var bestemoren min som begynte å gråte og sa at hun like så godt kunne legge seg ned å dø, og sjefen min som regelrett skjellte meg ut og sa jeg ødla livet, ikke bare mitt men alle andres. Heldigvis var jeg forberedt på motgang, og etter en stund oppfatter jeg nå de aller fleste som positivt instillt. Man må være veldig bevisst rundt egne valg og stå for det man mener 100 % Men det betyr ikke at jeg ikke er usikker. Ja, jeg er sikker på at jeg skal beholde barnet, men spørsmål som: kommer dette til å gå bra?, hjelp, kommer jeg til å klare å holde barnet og herregud, hva er det jeg begir meg ut på? Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å tenke på denne måten før jeg ble gravid, men jeg ser på det som en del av den naturlige utviklingen frem til tiden en skal bli mamma. Jeg kan drømme drømmer som at barnet dør, eller at jeg ikke finner det noe sted...det er skummelt. akkurat som om jeg allerede har et forhold til barnet. Og helt ut av det blå, fo eksempel mens jeg kjører bil, kan egentlig helt ubetydelige ting som: herregud, om 4 mnd. kan jeg ikke sove over hos hvem jeg vil, når jeg vil, slå meg, og jeg begynner å gråte villt. I asker og bærum er kravene for å lykkes karriæremessig veldig store, men jeg tror ikke det å få barn hindrer deg fra å lykkes. Jeg går fremdeles på videregående, og kommer ikke til å fullføre før jeg føder, men ta de resterende fagene som privatist. Når barnet begynner i barnehage ønskler jeg å studere på universitetet i oslo. Før barnet begynner i barnehage har jeg forhåpentligvis fullført utdannelsen, og da har jeg samtidig et stort barn som kan være alene et par timer om dagen eller overnatte hos noen andre en helg. det er ikke alle på 24 som har muligheten til å dra på utenlandskonferanse med jobben da for eksempel. desuten tror jeg det å få barn gjør at man vokser enorm mye som person og at man takler studier og jobb på en helt annen måte enn andre 20 åringer.

 

Jeg ser på det å få barn med skrekkblandet fryd. Som karsten og petra gruleder jeg meg, men jeg tror at lykke ikke måles i karriære men i familielivet. Jeg tror ingen er klare til å få barn noensinne og jeg mener at så lenge jeg gjør mitt beste så er det godt nok.

 

Om du ønker å få barn, så få barn, men vær sikker...et barn har iallefall ikke godt av å vokse opp hos noen som ikke er sikre på om de vil ha deg. Men det må være sitt valg, ikke valget de karriærebevisste voksne mener:)

 

Ingen er bedre mor enn den som elsker sitt barn

 

 

[MM+3]

Jeg må si jeg ble veldig imponert over innlegget ditt, og er ikke i den minste tvil om at du kommer til å klare dette!

 

Jeg er 80% av tiden helt sikker på at jeg virkelig virkelig vil, men så skjer det sånn som du sa, at jeg plutselig kommer på ett eller annet det kanskje blir litt vanskeligere for meg å gjøre, som feks reise, som gjør at jeg bestemmer meg for at jeg kanskje vil vente =P

 

Akkurat idag er jeg bestemt på å vente Hehe. Men imorgen igjen kan det være jeg er helt bestemt igjen og prøver å få med samboeren min på å få en liten en hehe.

Nei virkelig, jeg misunner deg skikkelig som skal få barn nå! Men selv vet jeg faktisk ikke om jeg er sikker nok til å klare den motgangen du forklarer =( desverre. Men shit så stolt jeg er av deg! (Selvom jeg ikke kjenner deg =P) Du gjør det rette Jeg skulle gjennom en abort da jeg var 15 og det var en helt forferdelig følelse, men "heldigvis" endte det i en SA isteden.

 

 

 

Jeg tror du kommer til å bli en kjempe flink mor

[Gravid med nr 2=)]

Jeg er 20 og fra Asker. Har termin 1.januar=)

[Missy med sine 2 barn (✿◠‿◠)]

hei på dere!!! jeg er ikke like ung som dere,men..jeg er 27 år,, venter barn nr to. bor er i asker.. (borgen) med samboer og vesla mi.. har termin 11 juli..

hadde vært koselig i bli kjent med noen som går gravid samtidig med meg.. er så koselig å gå rundt i butikker å handle baby ting sammen med hver sin store mage.. hehe..