Uke 32

[verysoon]

Uke 32 og trygt over i 3.trimester. Deilig å vite at jeg er kommet så langt, deilig å tenke på at om babyen skulle komme nå så har den meget gode sjanser til å klare seg fint. Og godt å kjenne at jeg er i god form!

 

Føler meg bra. Magen er stor, rompa og lårene er også større enn normalt , men jeg har valgt å ikke stresse på dette. Jeg nærmer meg målet og synes i grunnen jeg er flink! Å gå gravid er arbeid, innimellom unner jeg meg en ekstra is eller noe søtt - belønning er viktig!

 

Alle dager er dog ikke morsomme. Etter flere nærmest søvnløse netter på rad er det tungt og tida står stille. Vet i grunnen ikke hva det er som holder meg våken, muligens er det bebisens spark og bevegelser, muligens er det frykten for det ukjente.. Fødsel er ukjent for meg, nytt land hvor jeg har få eller ingen holdepunkter. Surfer på nettet, leser alt jeg kommer over av gravid-magasiner osv, deltar på fødselsforberedende kurs - likevel, hva møter meg? Jeg er spent. Jeg er redd.

Mest av alt er jeg glad for snart å være i mål. Gleder meg sånn til å få hilse på bebisen i magen, og heldigvis: Forventningene og alle de gode følelsene er allerede sterkere enn redselen og usikkerheten.

Tommelen opp for uke 32!

[Gjest]

Høres ut som meg, og jeg er også i uke 32. Jeg er i god form, men jeg innser jo at jeg snart vil entre en ny verden.

Men jeg har ikke så store problemer med å ligge våken og våkne midt på natten og sånn. Jeg er sykemeldt, og kan sove når jeg vil. Og når samboeren min har sovnet for lenge siden, ligger jeg og koser meg for meg selv, med tanken på hvor fint det blir å møte jenta vår.

Jeg og er også litt redd av og til. Tenk om hun er syk? Tenk om hun det skulle skje noe med henne. Ikke minst har jeg masse mareritt. Flere ganger hver natt. Om babyen, alt rundt og også andre ting. Det kunne jeg vært foruten men jeg ser på det som en naturlig utvikling, en måte for sinnet mitt å beabeide det som skal skje..

 

Bare koos deg, ta det med ro... Det er ca 9 uker igjen. Lenge tenker du kanskje. Det tenkte jeg også en stund, jeg var litt utålmodig da jeg plutselig ble 100% sykemeldt og ikke kunne jobbe mere. Men nå, så prøver jeg å tenke at jeg må bruke tiden til noe nyttig for meg selv. Når babyen kommer, har jeg ikke muligheten til å sove lenge, og bare nyte stillheten.

 

Men jeg kommer helt sikkert til å være veldig utålmodig de siste ukene!!! hehe. Akkurat som alle andre her inne. Føler spesielt med de som går på overtid.

[07 +08:) +10:-)]

jeg er også 32 uker og har så langt hatt to helt fantastiske svangerskap:) skjønner ikke at det går ann å være så "heldig" og ikke ha hatt en eneste "plage", kun litt halsbrann! men skal være glad den dagen jeg har født og forhåpentligvis alt er bra:) vi går en spennede tid imøte, må bare prøve og kose seg:) lykke til:)

[Gjest]

bare litt halsbrann er jo et supert svangerskap.

Jeg hadde masse plager i starten, var som en zombi.

men nå er det nesten glemt.

 

Må innrømme at jeg begynner å bli utålmodig, og er lei av å ligge lenge våken om natta...