Gikk ikke denne gangen heller!

[Gjest]

Da var det testdag, og den var som alle ganger tidligere, negativ.

 

Begynner å bli deprimert av dette. Skal teste igjen på søndagen, men sansynligheten for at det plutselig skal bli positiv test da er vel heller minimal.

 

Noen som har noen gode råd til hvordan en skal holde humøret oppe etter alle disse nedturene?

[MK73]

Chaira, det var det trist å høre :-( Det er jo fortsatt en liten mulighet for at du kan være gravid så lenge du ikke har fått mensen (du kan produsere HCG sent).

 

Jeg har holdt på med dette en stund nå, og for meg så er det egentlig ikke noe annet alternativ enn å se fremover. Jeg nekter å legge meg ned og gråte, og tenker som så at så lenge vi prøver så er det håp (og vi har gode prognoser, så det hjelper jo også). Jeg regner med at den dagen vi evt gir oss så må jeg håndtere sorgreaksjonen, men før det så tenker jeg at jeg ikke tar sorgene på forskudd. Det betyr jo ikke at jeg ikke blir skuffet og trist og lei meg, men jeg tillater meg selv ikke å være det mer enn noen få dager - så løfter jeg blikket mot neste runde, og passer på at jeg gjør alt jeg kan (og synes er fornuftig for meg) for å optimere sjansene - så skal jeg i alle fall ikke angre etterpå.

 

..og så prøver jeg å ikke la sjalusi eller misunnelse få grepet på meg når jeg ser alle de store magene og barna rundt meg, for det kommer det ikke noe godt ut av.

 

Du må bare gjøre det du kan for å løfte deg selv ut av det triste og gjøre det du kan for å se fremover og leve livet ditt imens, og bruke noen rundt deg som støtte i prosessen.

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Takk for oppmuntrende ord MK73.

 

Har det vell det egentlig litt som deg. Er trist og lei på testdagen og noen dager etterpå, men så er det bare å se framover igjen.

 

Har tross alt to egg igjen på frys og 2 uttak igjen, så forhåpentligvis vil vi lykkes en av gangene. Men det tar på både psykisk og fysisk.

 

Hjelper ikke helt på at nesten alle venninnene mine har blitt gravide i løpet av en to års periode, mens vi går på 5 året med prøving. Jeg er veldig glad på deres vegne, de har fått utrolig skjønne unger, men jeg klarer ikke la vær å synes litt synd på meg selv. Begynner å bli litt lei av å lyge hver gang de som ikke vet at vi prøver spør når vi skal få barn. VI giftet oss i fjord, så nå forventer folk at vi skal "ta det neste steget"...

[sol og varme]

...vondt å tenke på hvordan du har det, og vet ikke mange ord som kan trøste deg, eller hva man kan si for å prøve å gjøre deg positivt...

 

Å vente på å bli gravid, å ha den tyngden å måtte vente på å ta testen; er jeg gravid, er jeg ikke gravid...må jeg sette inn på nytt om igjen...

 

 

Kan ikke tenke meg den psykiske belastningen det er for deg... Kan bare være her for deg, prøve å muntre deg opp og være en god støtte...

 

Om det bare var noe jeg kunne gjøre for deg...bare si ifra...jeg stiller opp og skal gjøre mitt beste.

 

Jeg er ei jente med utrolig dårlig humor...så om du velger å le litt med meg eller le litt av meg - spiller ingen rolle for meg - om jeg lykkes å få deg til å smile om så bare litt - så har jeg nådd mitt mål

 

Lykke til imorgen, stoooooor klem. Skal krysse alle mine fingrer for deg, og tenke og ønske så hardt som bare mulig.

 

Klemz til deg vennen