BARE HJEMME OG VIL IKKE SE NOEN!! ikke noe greit å være gravid hver dag akkurat..!!

[novembergutten:)]

Jeg ser bare etter om det er fler som har det like miserabelt som meg... lite koselig å gå gravid med massevis av negative tanker.. idag sendte jeg en sms til min samboer da han gjorde noen ærend og sa han kan bare drøye tiden så lenge han orker for jeg vil helst være alene.. jeg er så deppa på grunn av at klærne ikke passer, mat er ikke godt, er et sosoalt vesen men orker ikke se noen, men de siste ukene av svangerskapet(er i uke 18 nå) har jeg bare stengt meg inne for jeg vil ikke at noen skal se meg sånn.. har bekkenløsning og ligget på sykehus for tilskudd av næring til kroppen..

Ikke at jeg uner noen å ha det kjipt av kanskje bare hormoner, men jeg vil vite om jeg er den eneste..for det føles sånn..Er kanskje i det verste lunet nå siden jeg skriver som jeg gjør, men det er sånn det er når jeg føler meg på bunn.. gleden over graviditenen (som er planlagt å greier) er ikke så lett å kjenne på kroppen.. Stenger alle bort..dette føles ikke bra..

ppoohh dette ble mye...

 

Syter jeg for mye nå??

[Hypathia]

Du får trøste deg med at det er mest sannsynlig hormonelt og helt normalt. Kroppen blir jo bombadert med ting som skal skje...og da er det naturlig at man merker svingninger.

 

Jeg er ikke deppa.....men jeg svinger veldig fra å være ekstremsliten til forbanna....Så hyggelig er det ikke i heimen..hehehe...Men det går nok over....for å komme tilbake...for å så gå over...

 

Prøv å sove godt, gjøre ting du liker når du er alene....og prøve å kose deg med svangerskapet. Det er så fort over...og da kommer du til å savne magen..de små sparkene og den unike følelsen det er å lage et barn.....

 

Jeg vet jeg var pisslei av graviditet.....og fødselen var ikke noe å rope hurra for....men så kom det snikende....at det var jo egentlig noe helt unikt...

 

C

 

 

 

 

[Nattergaaal]

Sånn er det med hormoner.. De slår oss helt ut og skaper både tanker, meninger og handlinger som ikke er rasjonelle eller logiske..

 

Kroppen forandrer seg og all oppmerksomhet fra omverden er bare rettet mot magen din, ingen ser det nyklipte håret alle bare fokuserer på hvor stor magen er... Jeg husker fra mitt første svangerskap at jeg ble så lei av at alt fokus bare lå omkring graviditet, baby og plager/symtomer. Det blir litt mye, jeg er da et menneske selv om jeg er gravid.,...

 

Jeg er sliten, trett og irritabel. Jeg VIL at verden skal ta hensyn til meg og la meg få ha utbrudd og bli sinna, så får de heller bare himle med øynene bak ryggen min å viske at "jaja, hun er jo gravid"

 

På den andre siden er det en helt fantastisk tid som aldri kommer tilbake. Det svever et lite menneske i kroppen din og bare vokser seg stor og sterk før det kommer ut om noen ukers tid.

 

 

[novembergutten:)]

jeg må si det hjelper å få svarene dere skriver.. føler jeg får litt forståelse ihvertfall:) tusen takk for at dere tar dere tid til å svare..dagen idag er ikke bedre, selv om samboeren min er flink til å prøve å få meg på positive tanker og alt det der..det når bare ikke helt inn..dit det skal være for å gjøre noe med meg liksom.. jaja.. men takk igjen:) Ser etter flere svar etterhvert:)

[Vimsefrøkna]

samma her...lei meg, oppgitt, forbanna, sliten..og vil bare være aleine...samboer prøver alt han kan, men blir nesten bare mer sint av det..stakkar...

arg! -prøver å tenke positivt, men ekke alltid like lett...

føler meg som et lubbent kvistryne om dagen...

 

gleder meg til snuppa er ute jeg <3

[Renée]

Deilig å se at det er flere som sliter med hormoner! Har et humør som svinger fortere enn man rekker å blunke.. kan være vanskelig til tider (spesielt på jobb). Skal om noen uker redusere fra 100-50% jobb.. sliter med hoftene.. Må enten gå på krykker eller ligge helt flatt etter jobb, ellers så klarer jeg nesten ikke reise meg dagen etter! Det blir jeg irritert på! Har også alltid vært sosial, og liker å finne på noe, men er redusert til en sofasliter bare fordi jeg er for sta til å sykemelde meg!

*sender deg en liten medfølende tanke og håper at dagen i morgen blir bedre for deg*

Mvh,

[novembergutten:)]

kan ikke få sagt hvor likt vi alle har det... helt utrolig.. takk for alle tanker og sender trøstende tanker tilbake til dere som har det sånn også..GLAD barnimagen sidene finnes.. det er en daglig forventning til disse sidene og fyller meg med håp.... er nok derfor vi er flere tusen som bruker den hvert år.. år på år!!

[Hypathia]

Så bra....Jeg ser hvordan folk som streber etter å bli gravid, kan bli frustert over disse sytete gravide damene...som klager på alt. De ville ha gitt alt for å være i vår plass.

 

Men det er rart med det.....hormoner slet oss i stykker i tenårene og her er de igjen for å gjøre oss til nervebunter som gravide...hehehe....

 

Det begynner å letne litt for meg, tror jeg....Kanskje...Jeg holdt familieselskap og klarte å holde koken nesten hele dagen. På tross av at jeg fikk en hettegenser i gave, som antakelig må klippes av meg før jeg legger meg. Størrelse medum var nok ikke helt det samme som før!!!

 

Keep the mood up...babes....

For det er det vi er.....inni alt hormonelltåka, megaboobs med blodårer som Nilen og voksende ryggfett....