Se hit noen??

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min har nå vært sammen i snart 9 mnd og bor sammen.

han er 24, jeg er 22

Han har 2 barn på 3 og 5 ifra før og jeg har ei på snart 2

Vi leier en leilighet på 85 kvadrat og har ikke muligheten til å leie noe større og iallefall ikke kjøpe.

Han er arbeidsledig, men holder på å søke, jeg har nettopp begynt i ny 45% stilling, midlertidig fram til jul.

 

I dag fant jeg ut at vi er gravide, 4 uker og 3 dager på vei.

Det var virkelig ikke med i planene våre i det hele tatt.

 

MEN...jeg gikk igjennom en SA for litt under et år siden som jeg tok veldig tungt. Det var det jævligste jeg hat vært med på og det svangerskapet var heller ikke med i planene da jeg var midt i et samlivsbrudd med faren til mitt barn.

 

Jeg kjenner det enda at jeg sliter litt med det og tenker at nå kunne jeg ha hatt et barn til som har vært 4 mnd osv..det gjør enda vondt.

Skjønner ikke hvordan jeg da skal dra frivillig til legen for å ta bort det jeg har i magen:(

Fordi om jeg vet at vi bør vente litt til, få alt i orden først.

Jeg har konstant gråt i halsen nå og jeg har ingen andre enn kjæresten min å snakke om dette, og det er kanskje litt vanskelig for han å forstå.

 

Vil jo ikke ha et barn som ikke er ønsket på en måte, men en liten del av meg ønsker et barn til, og jeg vet jeg har kommet til å elske dette barnet og tatt vare på det.

 

Men jeg vet vi egentlig ikke har økonomi til dette, eller jeg vet ikke...dette ble veldig rotete men måtte bare få det ut en plass..

 

Håper noen leser dette og kan komme med ips til meg, synspunkter for og imot eller kanskje ting som gjør at jeg kan takle en prov.abort.

 

hvis noen kjenner oss igjen utifra opplysningene her så ber jeg dere om å ta kontakt med meg og ikke si dette til noen.

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Hvis du vet at du ikke greier å gå gjennom en abort, så skal du ikke det! Når det gjelder økonomi, må kjæresten din gjøre en økning på innsatsen. Jeg tror at han som mange andre menn er altfor kresne når det gjelder jobb. De skal vente på drømmejobben, hvis ikke kan det være det samme. Man kan ikke velge fra øverste hylle når man har en familie å forsørge...

 

Jeg forstår at dette ikke er noe passende tidspunkt å bli gravid på. Men dere må sette dere ned sammen og se på mulighetene deres. Lag en oversikt over hvilke utfordringer dere står ovenfor og hva som kan gjøres bedre. Slik jeg forstår det er det økonomien som er tøffest akkurat nå.

Hvis dere skal fortsette å bo sammen er det en livsnødvendighet at kjæresten din skaffer seg en jobb, ganske kjapt, og han kan ikke være kresen. I nøden spiser fanden fluer...

 

Hvis ikke dette går i orden, er jeg redd dere kommer til å få det tøft med bare din inntekt.

Dere kan sikkert få bostøtte osv, men det er ikke særlig flott løsning over tid.

 

Et tips hvis du skal snakke med kjæresten din er at du ikke må legge alt ansvar på han. At det er HAN som gjør hverdagen slitsom økonomisk og at det er HAN som må skaffe seg en jobb. Dette er angrep på han, noe menn tar seg ganske nær av. Ta vare på hverandre oppi alt dette, og snakk åpent om ting. Det er sikkert noe du også kan gjøre sammen med han for å bedre den økonomiske situasjonen. EVnt. kutte ned på personlige innkjøp, junkfood, bokklubber, abonnementer etc. Alle monner drar. Vær et team! Og jeg tror dere vil finne en løsning...

 

Lykke til.

[Kaimana*prøvernr2*]

Det viktigste er at DU følger tankene og kroppen din og at du tar en avgjørelse så fort du klarer,jo fortere jo fortere blir du rolig i kroppen!

 

du sier at du trur du har lyst på ett barn til....men vet ikke om du har økonomi til det,det sies at ingen her i norge skal sulte! og det trur jeg på...vi har ikke den BESTE økonomien selv,men DETTE skal vi klare!

 

Følg det du selv trur på,trur du en abort vil være den absloutt beste løsningen så velger du det...vil du beholde så gjør du det! Det er egentlig bare du som kan svare på!

 

Lykke til med valget ditt........tenker på deg

[Kaimana*prøvernr2*]

hvis du vil så kontakt med på pm...

[Anonym bruker]

Kjæresten min vil ikke ha nå, pg aat det passer så dårlig.

Han vil gjerne vente til vi har bedre økonomi osv, og det vil jo jeg også.

Men det er gjort, det er uansett jeg som må gå gjennom denne aborten.

 

Det har seg også slik at jeg har hatt et par panikk-angst anfall den siste tiden, før jeg fant ut at jeg var gravid og jeg har lest at denne tilstanden kan forverres etter en prov abort:(

Vil ikke ha det verre enn det jeg har hatt det nå på en måte.

 

Men syns kanskje også det er urettferdig ovenfor barnet om vi velger å bære det fram, for vi kan ikke tilby absolutt alt den trenger av klær og utstyr:(

 

dette er det verste jeg har vært med på, er skikkelig redd rett og slett

[Kaimana*prøvernr2*]

Bedre økonomi,du må tenke at det er ikke mye ett spebarn trenger for det første... og de trenger ikke det nyeste av det nyeste(iallefall sånn jeg tenker økonomisk) den merker ikke det alikevel,så lenge tingene er rene og pene...

 

Jeg var kjempe redd her en periode,men så fort jeg slo meg til ro med tanken på at jeg skulle bli mamma ble alt mye lettere,og det blir det helt sikkert for deg også når du tar valget du vil!

 

Men det er DU som må bestemme dette,uansett når man blir gravide så er det ett sjokk,enten om man prøver eller ikke...og beholder man så er det FÅ mennesker som vil angre på dette uansett...

 

Jeg vet at du sikkert ville hatt ett råd som -ikke ta abort-TA abort,men det kan jeg ikke komme med,det er din kropp og du som bestemmer....hold oss opdaterte da...LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Nei ville egentlig bare ha tips og råd, besluttningen er det uansett jeg som må ta og andre kan ikke anbele meg ikke ta abort/ta abort på en måte.

Hadde skikkelig mareritt i natt om døde babyer..var skikkelig ekkelt:(

Enda jeg vet at hvis jeg tar det bort før 13 så er det ikke en gang levende..men for meg så er det så virkelig.

det er noe som spirer inni meg, noe som vokser og gror, som til slutt blir en baby, akkurat som det barnet jeg har fra før:s

 

Jeg skifter veldig kjenner jeg men uansett hva jeg tenker så er tanken på en abort kjempe vond.

 

Men tror egentlig ikke jeg kommer utenom å ta det bort dessverre...vil ikke presse kjæresten min til å få et barn han ikke vil ha og jeg vet at da kommer det til å være ødeleggende for forholdet vårt..han har veldig dårlig erfaring med dette fra før av.

 

Han er VELDIG negativ til evt å beholde, han ser ingenting positivt med det, og da er det vel for det beste...da må jeg nok bare leve med sorgen og gå gjennom dette fordi om jeg vet det kommer til å bli et helvette.

 

Kunne ønske jeg hadde noen jeg kunne dratt til for å snakke om dette, men det har jeg ikke:(

 

Tusen takk for veldig støttende svar Kaimana=) Det hjelper iallefall litt

[Kaimana*prøvernr2*]

Det skulle bare mangle.... du som bestemmer...men husk at du også må ta den avgjørelsen,ikke bare kjæresten din,om han kanskje er negativ til det nå,så kan det hende han også bare trenger tid på seg,mange som er slik...

 

Det er ikke lett å snakke om....det skal ikke være lett,hadde det vært det så ville jeg begynt å reagere,en abort er ikke bare bare for oss jenter...men vær sikker på valget ditt,og som jeg sa,skulle det være noe så kan du skrive til meg på pm,jeg holder HELT kjeft uansett...

 

masse masse lykke til *tenker på deg*

[Anonym bruker]

Ble uønsket gravid rundt nyttår....hadde ingen symptomer - det ble ikke oppdaget før jeg var rundt tre md på vei....men abort var aldri noen utvei for meg selv om jeg strever med en lammende fødselsangst etter at jeg fikk min sønn (som i dag er 20 mnd gammel...). Hadde en slitsom graviditet - men nå er fødselen (vel) overstått og jeg har ei nydelig lita tulle her sammen med meg.

Sist jeg var gravid (det var prøverør..) fikk vi tidlig ultralyd...da var jeg kun tre uker på vei - og allerede da kunne vi se det mikroskopiske hjertet banke og slå der inne...

Det er allerede et lite liv der inne i deg ,om du har tatt en graviditetstest som viser positivt...det er ikke til å komme unna at du allerede bærer på en liten engel under hjertet ditt...

Jeg ber deg om å tenke deg veldig godt om før du foretar deg noe drastisk....

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva mener du med at det ikke er levende før 13?

Jeg var på ultralyd da fosteret var 11 uker gammelt - og det var jo et vakkert lite menneske der inne- med bitteliten men ferdig kropp, hode, armer, små hender, bein som sparket og et hjerte som slo..

 

[Anonym bruker]

Hjertet begynner jo ikke å banke så tidlig??

Overalt der jeg har sjekket så står det at hjertet begynner å slå rundt den 13 september..dermed føler jeg ikke at det er levende enda, føler det blir enda vanskeligere og ta en abort etter at hjertet har begynt å slå, jeg føler faktsik at jeg tar et liv:s

 

du aner ikke hvor jeg tenker..og tenker.

Det vanskeligste er at at kjæresten min ikke forstårm iallefall tror jeg ikke at han forstår.

Ikke tørr jeg å tenke tanken på at jeg kan miste han heller..fordi det er jeg redd for at jeg gjør om vi beholder..han sier at han kommer til å støtte meg osv men jeg tror at det kommer til å drepe oss sakte men sikkert.

 

Han sier han føler seg så hjelpesløs får uansett hva han soer så er besluttningen min, men han tar så feil..den er egentlig hans..for jeg tør ikke tanken på å bære fram et barn mot hans vilje..men tørr heller ikke tanken på å ta en abort, uansett hvor dårlig det passer så kan jeg se for meg et barn laget av meg og min kjære..og jeg VEt vi kan klare det, veldig vanskelig men vi kommer evt til å klare det...

 

er også veldig sjalu for at han kan stenge av tankene sine...det greier jeg ikke...tanken er der hele tiden, for han så går livet videre som normalt, men for meg er alt kaos:(

[Anonym bruker]

Legen jeg var til nå da jeg plutselig var gravid igjen ville umiddelbart lytte på meg - han sa at man kunne høre hjerterytmen til babyen med det enkle utstyret de har på kontoret om det er mer enn 9 uker gammelt. Vi hørte hjertet - høyt og tydelig. Det viste seg at vi var 11 uker på vei denne gangen da vi første gang hadde kontakt med babyen i magen. Vi ble sendt videre op UL og da kunne vi se vesla der inne - et lite menneske med fin liten kropp, hode, bein, armer med fine hender og bittesmå fingre...

Første gang var fosteret som sagt 3 uker bare - og det lignet mer en fin liten lakrisbåt..men levde - det gjorde det. Du må selvfølgelig ta valget ditt selv - og jeg vet det er litt "ukorrekt" å ikke umiddelbart støtte et annet menneskes beslutning om noe så viktig. Men å lure seg selv til at det ikke er snakk om et liv....det blir for dumt. Det er ikke snakk om hvorvidt det passer for deg å være gravid nå eller ikke. Du er allerede gravid. Babyen din er allerede på plass inne i deg.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

tenkte jeg skulle oppdatere litt, har fremdeles ikke tatt noen beslutning, men skal til legen i dag kl 13.50.

kan være greit å snakke litt med han også, og bestille en time på sykehuset så kan jeg evt ombestemme meg.

Vil fjerne så tidlig som mulig hvis det blir besluttningen.

 

Kjæresten er fremdeles for abort men han sier at han skal klare det hvis jeg velger å beholde.

problemet er at jeg vil jo ikke at det skal gå greit, vil at han skal glede seg over det eventuellt og det tror jeg ikke han greier:(

 

Symptomene begynner å komme også:s

Kvalmen er her skikkelig, nesten hele dagen, jeg har vondt i hodet, trøtt og har ømme pupper.

da syns jeg nesten det er verre, for nå føler jeg meg skikkelig gravid, hvis dere skjønner hva jeg mener..

Er også i dårlig form pga beslutningen jeg skal ta og situasjonen vi har rotet oss oppi, har hatt noen skikkelig turbulente dager og jeg er sliten.

 

amer ikke hva jeg skal gjøre..hjertet mitt krangler med hjernen, aner ikke hvem som vinner:s