Angst..... Noen erfaringer?

[nr2 på vei :)]

Leste en annen tråd her om angst. Og vil gjerne høre flere sin erfaring, og gjerne hva som har hjulpet dere mot angsten.. Jeg sliter med periodevis angst. Jeg er redd for sykdommer og død. Og i tillegg blir jeg dårlig når jeg er ute blant folk når jeg er trøtt.. Angsten for sykdommer og død har jeg hatt siden jeg var liten, men det har igrunn blitt mye bedre nå, men en sjelden gang får jeg en dårlig periode.

Da jeg var liten ble jeg mobbet en god del, og etter en hendelse i 15 års alderen så begynnte jeg å grue meg for å være ute blant masse folk, og denne angsten får jeg nå igjen når jeg er trøtt.. Jeg har prøvd 2 forskjellige psykologer, men dette hjalp ikke noe for meg..

[golddust]

snakk med folk om det, å prøv å sorter følelsene dine.. Har slitt med angst i 4 år, og den tok seg kraftig opp da jeg var gravid. bedre nå, men er livredd for død og sykdommer.. Jeg var til psykolog, og dette hjalp for meg.

 

Støtt deg til de som er nær deg, til de som er glade i deg

[Bunnies by night]

Hmmm jeg slet mye med både panikkangst og dødsangst før. Fikk det etter jeg ble frisk av spiseforstyrrelser. Jeg prøvde psykolog, men det fungerte ikke i det hele tatt for meg - så jeg tok tak i meg selv. Dødsangsten var for meg en vond spiral, jo mer jeg tenkte på død o.l jo mer angst fikk jeg, så jeg måtte bare få fokuset over på noe annet. Prøvde å tenke positivt, fylte opp dagene mine med mennesker som jeg var glad i og som fikk meg til å le, trente mye for å få overskudd. Panikkangst er en helt annen type angst som jo bare dukker opp fra "intet", men det gjelder å prøve å ta kontroll. Det viktigste er jo at man både vet og sier til seg selv at det ikke er farlig(selv om det føles som man stryker med når panikkangsten slår til). Puste rolig, ikke hyperventilere, kjenne igjen kjennetegnene for angsten og ta en liten time-out. Mens jeg er helt kvitt dødsangsten så kan jeg fremdeles få panikkanfall en sjelden gang, og da hvis jeg er trøtt, svimmel eller ikke har spist på en stund. Føles som jeg skal besvime, pulsen stiger og det er vanskelig å puste, utrolig ubehagelig, men jeg vet jo hva det er og at det går over raskt.

 

Som du sier så pleier det jo å ligge noe bak angstanfallene, og for deg skjedde det da du var 15 år. Det kan jo hende at du må ta tak i det - og det har du helt sikkert gjort også siden du har prøvd å gå til psykologer. Men det vil sikkert hjelpe å endre innstilling til angsanfallene. Jeg har akseptert at jeg har angsanfall og antakeligvis aldri HELT vil bli kvitt det, men jeg fikser det når det skjer en gang i halvåret. Men som sagt - alle opplever det nok forskjellig, men nå vet du i hvert fall hvordan JEG håndterer det:)