Jobben.......drit i jobben....

[Kaimana*prøvernr2*]

De er alle klar over(sjefer) at når de ansetter jenter,så vil det en dag være sånn at de fleste blir gravide en eller annen gang....DET vet de alle!

 

Så hvorfor skal vi sitte og bekymre oss jenter???

 

Mest sannsynlig så har sjefen din(hvis det er dame) selv vært igjennom dette og hvis det er mann,så har han også vært gjennom noe av det!

 

Men vi skal ikke bekymre oss,det mener jeg...ikke drite i jobben,men er du syk så er du syk!

 

STÅ på jenter/damer....dette skal vi alle klare

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Enig i at man er syk når man er syk. Men viktig å holde en åpen dialog med arbeidsgiver og være ærlig om ting. Det er også greit å være fleksibel som arbeidstaker og tillate at sjefen tilrettelegger for en enklere arbeidsdag. Det er ikke alltid nødvendig å falle bort med 100% sykemelding. Jeg synes det er litt for lettvint. Men jeg har en veldig streng arbeidsmoral, og har lederjobb selv, så dette synspunktet er mitt personlig. Det er også viktig å reflektere over hvilken arbeidsplass man ønsker å komme tilbake til. Er man samarbeidsvillig, får man ofte mer goodwill fra arbeidsgiver. Jeg selv som leder kjenner at jeg ofte blir fornærmet når en av mine ansatte måned etter måned leverer inn heltids sykemeldinger, uten å ta initiativ til verken samtale eller tilrettelegging.

 

Jeg mener " bekymring" i forhold til jobben er et tegn på god arbeidsmoral. Hvis denne bekymringen er så stor at den blir plagsom, tyder det ofte på at ting er forblitt usnakket.

 

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

PS: Å drite i jobben blir jo helt unaturlig. Dette utsagnet tyder bare på at kanskje du selv ikke trives med det du driver med. Det er jobben din som sørger for at du kan brødfø deg selv og barnet ditt i tiden etter fødselen.

[Kaimana*prøvernr2*]

emh-jeg har verdens beste jobb,men etter å ha gått med tanker i hode om at barnet/spiren jeg har i magen ikke passer dem på jobben,så kanskje det må bort...Så driter jeg i jobben..

 

Jeg elsker yrket mitt mer enn noe annet,og jeg håper jeg kan bli der så lenge som mulig i svangerskapet...det må jeg bare si.

 

utsagnet "drit i jobben" er ment til de som frykter å fortelle dem det,de som lurer på om de skal fjerne spiren sin pga jobben eller de som rett og slett gruer seg til å gå på jobb hver dag. Så før du uttaler deg om noe slikt skal du vite hvem du uttaler deg til!

[Herkules]

Skjønte deg sånn jeg også Kaimana at "drit i jobben" dreier seg om vår typiske dårlige samvittighet fordi vi blir gravide.

 

Som du sier unge damer blir som oftest gravide før eller senere

 

Er ellers enig i det som blir skrevet i svaret om at er man åpen og fleksibel vil det gagne deg selv også.

 

Kjenner nok av episoder hvor sykemelding kunne vært ungått om vedkommende hadde vært innstilt på det.

 

 

[Kaimana*prøvernr2*]

jeg vil helst ikke sykemelde meg......jeg vil være på jobben så lenge som mulig....står opp en time før jeg må,spiser litt og drikker litt....så legger jeg meg pitte litt nedpå igjen...så opp på jobb!

 

 

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Kaimana:

 

Du sa ingenting i det innledende innlegget ditt om noen som lurer på å fjerne spiren sin på grunn av jobben.

Du kan ikke angripe meg med tilsvar som "før du uttaler deg om noe slikt skal du vite hvem du uttaler deg til". Det blir for barnslig rett og slett.

Problemet DITT som hovedinnlegger var ikke at du lurte på å fjerne fosteret grunnet jobben, så hvorfor bringer du dette på banen? Hvis det er noen som i det hele tatt vurderer å drepe sitt eget barn på grunn av at det ikke passer jobben, så er det DE som har et stort problem, og ikke arbeidsgiver!

Du oppfordret generelt gravide kvinner til å sykemelde seg når som helst de måtte ønske...og ikke bry seg om arbeidsgiver. Jeg kom med et helt objektivt syn på hele greia. Det er tydelig at du kun ønsker svar som støtter opp mot ditt synspunkt. Det er litt synd.

[Kaimana*prøvernr2*]

godt det finnes slike som deg

[Anonym bruker]

Hm, jeg skjønner ikke riktig disse negative tilbakemeldingene til dette innlegget, syntes det var et herlig og forfriskende innlegg jeg!

 

Det "Kaimana" sier, er jo ikke at vi bokstavlig talt skal drite i jobben, men rett og slett ta vare på oss selv! I dagens samfunn er ikke holdninger som det vi har stuerent, i dag SKAL du elske å jobbe, gjerne tilogmed når du har feber, farang eller er høygravid. Og du skal fikse alt; jobb, hus, hjem, ektefelle, barn, fritidsaktiviteter, besøke kjente og kjære og rett og slett alltid være i vinden. DET irriterer meg. Det er som om mange mener at dersom du ikke er et sant supermenneske, er du ikke noe tess, og blir et menneske andre av en eller annen grunn skal irritere seg over.

 

De fleste, som iallfall har en ok jobb, vil nok ønske å arbeide så lenge de kan. Men, som Kaimana sier, er man syk så er man syk! Noen er mer syk enn andre, noen tåler mer/ mindre enn andre, folk er rett og slett forskjellige.

 

Får håpe dere med "høy arbeidsmoral" får deres takk i himmelen, for det er neppe noen som vil takke dere her nede...

 

Hilsen meg som jobber når jeg er frisk, og er hjemme når jeg er syk- MED GOD SAMVITTIGHET!

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Ja, det sier jeg også..Jeez!!

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Det der er hippie-snakk Anonym!! At kvinner sjonglerer barn, hus og hjem, mann og aktiviteter er ikke en greie som nylig har begynt. Dette har vært livets realitet i generasjoner. I dagens samfunn må man som du sier være supermenneske. Det blir ikke bedre desverre!!!

 

Du tråkker jo avslutningsvis på de med høy arbeidsmoral. Får ingen takk her nede? Hva prater du om egentlig? Hvor lenge har du vært i arbeidslivet da? Selvfølgelig blir ting lettere for alle parter når man er ansvarsfull i forhold til jobben! Jeg har aldri sagt at de med farang og feber skal jobbe for enhver pris, jeg har selv også sagt at ER MAN SYK, SÅ ER MAN SYK. Men!! Det er uforskammet mange gravide som sykeliggjør seg selv, de er ikke i stand til å gjøre noenting liksom, heeelt handicappet. Jeg synes dette er bare tull. Hvis du greier å sitte i sofaen så greier du å sitte i kontorstolen, iallefall for et par timer om dagen.

 

[Anonym bruker]

Hehe! Nå måtte jeg bare le, og rett og slett bruke uttrykket, "opsideisi"! Hva ER det du prater om? Hippiesnakk? Er født på hippietida, ja, men er nok ingen hippie, selv om det så ut til å være en fin tid...

 

Familien har vel aldri vært så presset som de er per idag, og psykiske lidelser bare øker. Kravene øker, det å ha en høyskoleutdannelse i dag er "ingenting", du skal helst være i full gang med doktorgraden, og vel så det, i tillegg til at du skal utmerke deg på nær sagt alle områder.

 

Jeg har arbeidet i 5,5 år fulltid, og jobbet litt i tillegg til studiene da jeg gikk på høyskolen. Selv lurer jeg på om DU har mye arbeidserfaring, og i så fall om du opplever psykisk stress og/eller tungt, fysisk arbeid når du er på jobb? Selv arbeider jeg i helsevesenet, og det er ikke snakk om at det vil være mulig for meg å arbeide i denne jobben med stor mage... Vi opplever slag, spark, kloring, trakassering og har et arbeidspress du kanskje ikke kan forestille deg. Jeg har aldri vært gravid, men håper på å bli det med tiden. Føler med de svangre, som ofte blir sykmeldte. Og jeg irriterer meg da ikke over det? Synes faktisk det er utrolig hvor lenge enkelte holder ut. Det går an å tilrettelegge i en viss grad, men likevel er det tøft, også for oss som ikke er gravide.

 

Det jeg mener er at ingen vil takke deg om du sliter deg ut i en jobb. Jeg har jobbet med flere som går på jobb når de er syke eller burde holdt seg hjemme: eksempler: jeg ble liggende i 3 døgn med den verste spy-/diare- sjuka i manns minne, fordi en kollega på død og liv skulle karre seg på jobb fordi han var syk. En annen dro på jobb, selv om faren hennes døde samme natt. Hun kommenterte også dersom noen var syke og var hjemme fra jobb, for selv gikk hun jo på jobb med 39 i feber! Dessuten hadde hun hatt slag, og burde være i ro, men nei da. Fult kjør hele dagen forde. Og man er da ikke gravid så mange ganger i løpet av livet? Det er en tid man skal ta vare på seg selv. Syntes det var et fint innlegg jeg. Og, en tilleggskommentar: selv har jeg vært sykmeldt 6 uker i løpet av 5,5 år med 100% jobb, og det i et særdeles utfordrende yrke.

[Kaimana*prøvernr2*]

jeg er selv kvalm o.l vært det i 4-5uker nå,men kun 2 dager borte fra jobben og minus 8kg....jeg er ikke hjemme før jeg må være hjemme,men å stå med kunder hele dagen og være spysjuk er ikke noe morsomt..men takk for inleggene anonym :D

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Hvis man har en jobb som er risikabel for egen eller barnets helse skal man selvfølgelig ikke jobbe! Det skjønner jeg også...

Jeg har ikke utspekt deg som noe eksempel på noe som helst. Jeg snakker om å ha sunn fornuft, og faktisk spørre seg selv; Er jeg egentlig så syk som jeg skal ha det til?

 

Jeg jobber selv som leder i en bedrift med over 40 ansatte, sykefravær og personallogistikk er noe jeg driver med hver eneste dag. Jeg ser med egne øyne hva som skjer når viktige personer faller bort 100%. Alle arbeidstakere er ressurser! Jobben de gjør ER faktisk viktig, og jeg synes vi kan gi arbeidsgiver den tillit og samarbeide om å finne en løsning.Tilrettelegging av arbeid er førsteprioritet når vi ser at hyppig fravær skjer, vi ønsker å gjøre det vi kan for å ha personen på gradert sykemelding, aktiv sykemelding eller 100% tilrettelegging. OFTE ser jeg liten eller ingen sammenheng mellom sykdom og fraværsprosent i forhold til arbeidsoppgaver. Det er mye hjelp i en ansatt som ønsker å bidra bare litt, enn en som faller bort helt i flere måneder, i verste fall år.

Jeg er for at alle hvertfall prøver, og ikke legger seg ned av den minste ting.

Man tjener på å fremtone som ærekjær, det er disse menneskene som kommer seg opp og frem i karrieren. For de som bryr seg om sånne ting??

[Trillet]

Da jeg var gravid jobbet jeg fram til 3 uker før termin. Jeg var riktignok i praksis som spl student, men det er jo å jobbe bare uten lønn. Jeg klarte fint å jobbe, men etter jobb var jeg HELT skutt og sov to timer på sofa hver ettermiddag.

Helgene og fridagene var lett for da hadde jeg energi til å gjøre mye. Heldigvis hadde ingen barn fra før som jeg måtte ta meg av.

Så det jeg prøver å si er at når jeg blir gravid igjen, så selv om jeg ikke er så syk at jeg ikke kan jobbe, så tror jeg nok at jeg kommer til å be om sykemelding ganske mye tidligere. For da har jeg tross alt et barn på to tre år som skal følges opp i tillegg til min egen helse. Men så klart: ser jeg at det ikke er behov og at jeg strutter av energi hele dagen så er det klart jeg vil jobbe.

 

Men nå er det også sånn at jeg ikke kan fordra min jobb, og jeg trodde aldri jeg skulle mene dette, men da kommer jeg ivertfall til å prøve å sykemelde meg tidligere. Men hvis jeg hadde trivdes godt ville jeg nok presset meg mer....

[Anonym bruker]

Opsideisi:

 

Hvilken jobb har du? Ble så nyskjerrig.. 24 år og sjef er jo ikke sååå ofte...