Anre som re redd for ett barnmed downs syndrom?

[Anonym bruker]

Hvis man er så bekymra, hvorfor ikke ta en ekstra utralyd før uke 13 og sjekke om alt er i orden, da? Der kan de måle et eller annet i nakken og finner kjapt ut om det er noe galt. De måler også noe for å se om barnet har Downs eller ikke.

Man kan selvfølgelig sjekke dette etter uke 13 også, så jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gå og bekymre seg for noe man relativt enkelt kan finne ut av!

Unødvendig spør du meg...

[Anonym bruker]

Bare for å korrigere. De har ikke et ektra kromosompar, men et ektra kromosom, nærmere bestemt nr. 21. Syndromet kalles også trisomi 21, og er en av relativt få kromosomaavik som resulterer i et levedyktig barn.

 

Trisomi er kun tilstede ved ikke arvelig downs. Det er to sjeldnere "typer" downs som kalles translokasjon og mosaikk.

 

 

[Anonym bruker]

Mente ekstra. Litt dårlige taster her.

[Anonym bruker]

ja! livredd jeg også, tenker på det hele tiden :-S bryr meg ikke om det folk ier at man elsker det like høyt uansett. det VET jeg at jeg kommer til å gjøre. men jeg har ikke lyst på ungen hvis jeg får vite i tide at den har downs. jeg er også ung, og jeg skal oppdra dette barnet helt alene..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid enda, men har jo slike tanker jeg også som alle andre..

 

Når det gjelder downs så syntes jeg dette ville være skremmende.. Jeg kan ikke skjønne at noen ønsker seg barn med downs.. De er helt klart herlige mennesker som man blir glad i ogsom kan ha bra liv.. MEN det finnes mange grader av downs, og noen er mer pleie trengende og skadet en andre.. Uansett hva slags sykdommer og plager et barn måtte få må man ta konsikvensene med i betraktning.. Jeg vet om par som ikke takler det bra og ender opp med og gå fra hverandre.. det er mange ting man skal ta stilling til i forhold til alt, og det kan tære på...Det krever MYE tolmodighet og ha med downs barn og gjøre.. Uansett kan det ikke være lett og se alt barnet må igjenom, vanskene det skal møte på i forhold til skolesystemet, kjærlighet og mye annet.

 

Jeg for min del håper på friske barn, og til de som sier de håper på downs barn: Ikke ønsk deg noe du ikke helt ut forstår konsikvensene av!!!!

 

Hilsen spesial pedagogen

[Anonym bruker]

Ja de måler nakkefolden,njekker nesebeinet,og et bein i foten! Tykkere nakkeben enn normalen KAN tyde på et syndrom. Det er igjenn ufattelig mange forskjellige syndromer,og det ersvert få man kan finne ut om under en ultralyd.

Det er ikke enkelt å finne ut av etter at barnet er født engang!

Å jeg vet hva jeg snakker om her! Har en søster som har et syndrom. Etter 19 år og utallige tester vet fortsatt ikke legen hva slags syndrom det er,når hun ble født merket ingen at hun hadde et syndrom,og det ble heller ikke oppdaget på ultralyd!

Poenget mitt er at det er ikke så enkelt å finne ut av,fodi dem kan ikke sjekke om noen har et syndrom før di vet hvilket syndrom de leter etter!

Å uansett,om di finner det ut i uke 13 at barnet ditt har et syndrom vil ikke det heller bare skape ennå lengre tid me bekymring,når man bare heller bare nyte graviditeten.

Man får det barnet man får å fantastisk er det uansett!!

Jeg er mere redd for å få et barn med store adferdsproblemer enn med down syndrom! Å det e noe man ikke kan finne ut på en ultralyd

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bekymret meg så veldig for det, fordi sannsynligheten er veldig liten for at man skal få et barn med downs. Men innimellom tenker jeg på det, og jeg VIL IKKE ha et barn med down syndrom. Jeg synes det høres slitsomt ut for å være helt ærlig. Men jeg har jo ikke noe erfaring med det, så det kan være fordommene mine.

Men hadde jo folk på skolen med down syndrom og hjerneskader og de var jo glade og artige mennesker, men å må behandle dem som små barn til de er langt oppi tenårene det makter jeg ikke. Er utålmodig nok fra før, og tror ikke jeg ville vært noen god mor for det barnet. Men man skal aldri si aldri, jeg har aldri født et barn før, så hvem vet hva jeg skulle tenke om det virkelig skulle skje???