Anre som re redd for ett barnmed downs syndrom?

[Anonym bruker]

Jeg er 19 og sjangsen er liten men er fortsatt livredd og føler at hvis jeg fortsetter å tenke sånn så kommer det til å være tilfellet.. Flere som er redd for dette?

[Anonym bruker]

dette har faktisk aldri falt meg inn... er selv 23 og vet at sjansene er liten for at dette skal skje, men jeg har lest en del om par som har fått barn med downs, og jeg blir like rørt hver gang. har også jobbet med både barn og voksne med downs og det er en sykdom som er godt kjent innen medisinen og "godtatt" av samfunnet. barnet ditt får ikke downs fordi du bekymrer deg for det! synes du skal slutte å bekymre deg og nyte svangerskapet:) snu det hele på hodet: skulle det skje at du fikk et barn som ikke er frisk, så tenk på at det barnet er kjempeheldig som har en sunn og frisk mor som har masse kjærlighet å gi:)

[GuttenMin09 ♥ Jentebaby i 2012]

Eg var redd for det, men var på ul i uke 11 og fikk bekreftet at det var ikke noe tegn til det.. er nå 15+3

[eplepeple]

Jeg har jobbet med mange mennesker med Downs. Jeg kan ikke se at det skulle være noe problem. Klart det ville vært krevende, men tror også det ville vært givende. Jeg er klar over at det er noe annet å ha Downs-barn selv, enn å arbeide med dem. Som nevnt tidligere her så aksepterer samfunnet personer med dette syndromet..heldigvis

[Maisa90]

ikke litt redd for at bebisen min skal bli født med en skavank. han er jo like mye et menneske som alle andre, og dessuten så er det ikke noe vi kan gjøre noe med. vær glad for barnet dere får. om det har downs eller ikke!

alle ønsker jo sjølsagt at barnet skal være friskt, for oppgaven blir jo ikke lettere av å få et "sykt" barn. men jeg veit at jeg kommer til å ta imot barnet og elske det over alt i verden uansett!

[Gjest]

Frykt i svangerskap kan nesten ødelegge hele den fine opplevelsen. Dessuten er det sånn at mange sykdommer eller skader som feks. Downs godt kjent for allmennheten og legestanden slik at mennesker med denne lidelsen faktisk har et tilnærmet likt normalt liv, hvis det er et mål da:-)

[Anonym bruker]

Jeg engster meg nok en del for at barnet ikke skal være friskt. kommer nok til å ta en tidlig UL i uke 11 selv om det ikke gir noen garanti. Når det er sagt, er absolutt ikke Downs syndrom det verste handikappet et barn kan ha. Det er mange andre ting jeg er mer redd for og som man ikke nødvendigvis ser på UL. Men jeg ønsker å ha mulighet til å ta abort på tidlig tidspunkt dersom det skulle være alvorlige misdannelser, ikke vente til etter ultralyden i uke 17-19.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er 33 år og førstegangs gravid. Sannsynligeheten for at det intreffer meg er vel større enn hos deg. Har ei veninne som har en sønn med Downs. Han er verdens herligste gutt, og jeg tror mange ganger slike barn gir deg mere tilbake enn et normalt barn fordi man setter så ekstra pris på de gose stundene man har. Ingen ting og bekymre seg for. Jeg tar med åpne armer i mot det barnet jeg får. Skavanker eller ikke. Uansett er det et barn som er resultat av kjærligeheten mellom to mennesker.

[Anonym bruker]

ikke redd for det her nei, ønsker meg det jeg! de er så søte. så er jeg sikker på at jeg har et barn livet ut, og ikke en annen fjols som vokser opp og blir voksen så fort h*n vinner det...

[veronica22]

Jeg er i uke 34 nå, og må innrømme at jeg hadde blitt gal hvis jeg hadde gått å bekymret meg for down-syndrom under dette svangerskapet. Dessuten finnes det tusenvis av andre sykdommer fosteret kan få.. Dette er mitt første svangerskap, og jeg prøver å nyte det til det fulleste, og det anbefaler jeg deg å gjøre også. Dine bekymringer hjelper veldig lite, og kjipt er det da å ha gått et helt svangerskap å bekymret seg for alt mulig, når sjansen er så stor for at barnet ditt er 100% friskt og perfekt. Du får i allefall et tungt og slitsomt svangerskap hvis du ikke prøver å nyte det. På ultralyd får man utrolig god oppfølging, og down-syndrom, brokk, hjertefeil, og mye annet sjekker de så godt de kan.

 

Når du ligger med vidunderet i armene, som garantert er friskt vet jeg du ville angret på dine bekymringer: så PRØV å unngå det. Lykke til:D

[Anonym bruker]

Hvorfor være rett for dette?

 

Det er vel viktigere at man har ett barn med livskvalitet enn at det skal være så perfekt. Skulle alt vært perfekt, hadde ikke disse små solstrålene blitt født!

[mortilgutt]

Først vil eg korrigera vedkomande som snakker om Downs som ein sjukdom... DET ER DET IKKJE!!!!! Folk som har Downs syndrom er like friske som ein som ikkje har det!!!! Uforskamma å snakka om mennesker med Downs som sjuke!!!!!!!! Dei har berre eit kromosompar meir enn oss... Ikkje noko sjukt med det!

Eg forstår deg som er redd...me vil vel alle føda born som ikkje har Downs!? Men om så er at ein får eit barn med Downs - spelar det noko rolle? Er han ikkje like velkomen til verda for det? Eg er over 40 år og går gravid for første gong. EG tenkjer mykje på det, men eg veit at dersom eg får gå svangerskapet ut og føda eit barn så er det hjartleg velkomen til familien - UANSETT!!!!!! Alle mennesker er verd like mykje kjærleik frå foreldrene sine. Så: oddsen for å få eit barn med Downs er rundt 4% (i følge GL min). Med andre ord så er det 96% sjans for at barnet ditt (og mitt) er eit barn utan Downs. Men er det så viktig å vita DET då????????

Lukke til med svangerskapet og fødsel, og kos deg MYKJE med det litle underet i magen din! =D

[Anonym bruker]

Svar til ny-som-mor:

 

Skjønner poenget ditt, men det du sier er ikke helt riktig. Personer med Downs syndrom har ikke "bare" et ekstra kromosompar og er litt annerledes enn oss andre. De har ofte medfødte hjertefeil og andre misdannelser og de lever ikke på langt nær så lenge som oss. De eldste blir vel 50-60 år. Jeg har sett mange pasienter med Downs som ikke har tålt infeksjoner som f.eks lungebetennelser og dødd tidlig pga det. Så det å få et barn med Downs syndrom innebærer også fare for å få et barn som er mye syk og trenger inngrep og behandling på sykehus.

 

Ikke for å skremme noen, men det er nå slik det er.

[mortilgutt]

Eg har IKKJE påstått noko anna, eg heller. Mitt poeng er at Downs i SEG SJØLV ikkje er noko sjukdom slik det vart framstilt av "anonym"....beklager om det ikkje kom skikkeleg fram. MEN dei sekundærfølgene har ein ikkje kontroll på, og for meg er ikkje det "viktig". Eit velutvikla barn kan óg få slike sjukdomar, og meir alvorlege! Kven har eigentleg "krav" på å leva opp???? Å få eit barn inneber óg ein fare for å få eit barn som kan vera mykje sjuk og treng inngrep og behandling på sjukehus! MEN MEN MEN!!!! Eg seier deg ikkje i mot! Eg seier at uansett, Downs eller ikkje....alle born kan vera mykje sjuke inkl alvorleg sjuke og at Downs er meir utsette, JAAA!!!

Så det eg seier er heilt riktig, beklager at eg ikkje fekk det fram! Altså: Downs er IKKJE ein sjukdom!!!! Uansett har me ALLE våre antal dagar me skal leva, anten me har Downs eller ikkje. INGEN lever éin dag lenger enn det som er bestemt! Slik er det bare!

Uansett så er eg ikkje redd for å få eit barn med Downs. Eg vil uroa meg for barnet mitt uansett. Er det ikkje sjukdom så er det MANGE andre ting å uroa seg for hos borna sine at dei skal koma opp i!!!

Vel...litt langt dette...beklager!

Uansett: Kos dykk med svangerskapet og sjå fram til å helsa på den som veks inni magen!!! Det gjer eg!!!!!

=D

[Nonsense]

 

Jeg er livredd for at barnet jeg bærer på skal få et syndrom eller bli hjerneskadet eller noe som helst. Mest frykter jeg dette fordi jeg ikke vet om jeg hadde taklet det, og om jeg kan tilby et sånt barn noe...

Prøver bare å la være å tenke på det :/

[smilan]

Er ikke akkurat redd for det nei..

Å dette er ikke en sykdom, men et syndrom..

[mortilgutt]

Eg forstår deg godt! Det er ikkje noko nokon av oss som ynskjer det! Eg trur ikkje det er lett å tenkja seg NO korleis det vil verta. Eg trur at UANSETT når ein sit der med barnet sitt i hendene.......eg trur ikkje det går an å ikkje vera glad i det!!! Slik trur eg at kjærleiken til barnet vil vera med å gjera oss sterke til å klara det som måtte koma!

Dersom det kan vera ei trøyst så fortalte gynekologen min at det er 4% sjans for å få eit barn med Downs. ALTSÅ 96% sjans for at det er velskapt!!! Det skal litt til då!!!! Uansett: Ei mor vil elska barnet sitt korleis det enn vert skapt!!!!!

Lukke til med å fullføra svangerskapet, og KOS deg med det fantastiske livet som veks inni deg!!!!!

[mortilgutt]

Takk for at du støtter tankane mine, smilanharrosainni!!!

[smilan]

Det var så lite så... ;-)

[Anonym bruker]

Til tross for alle de store bokstavene og de utallige utropstegnene, tar jeg sjansen på å ytre en mening.....

 

Har jobbet med barn/ungdom/voksne/gamle med downs, og kan med hånda på hjertet si at jeg ikke ønsker meg et barn som skal gå gjennom livet i vårt hjelpeapparat. Slev om de aller fleste menneskene i omsorgen er flotte mennesker med sunne menneskesyn, finnes det dessverre mange som ikke har det. Jeg tror jeg ville slitt med å la et barn gå gjennom et livsløp prisgitt betalte omsorgspersoners humørsyke og mangel på medmenneskelighet.

 

 

[Anonym bruker]

dette har jo ingenting med å elske barnet eller ikke. Er man 19 har man verken den livserfaringen og sannsynligvis ikke den økonomiske stabiliteten man må/burde ha. Er man igjen alene er dette enda vanskligere. Greit nok at man får hjelp men selfølgelig når man får barn vil man kunne oppdra og ta seg av dette barnet alene uten hjelp fra helsetjenestene. Dessuten "mister" man sitt eget liv ganske mye, OG JA vi er er menensker og trenger og pleie oss selv. Det er ett syndrom ja og ikke en sykdom man alle trenger ikke ønske seg ett slikt barn bare fordi "du" har det eller bare fordi "du" ville hatt. Alle er forskjellige og jeg kan med handen på hjertet si at jeg heller ønsker meg ett friskt barn med tanke på meg og barnet.

[mortilgutt]

EG ER SÅ ENIG!!!!!

Mitt poeng er ikkje at eg vil ha eit barn med downs, eg vil sjølsvagt ha eit "mønsterbarn" utan NOKON svakheiter. Dersom du trudde eg meinte noko anna så har eg ikkje uttrykt meg slik, eller så har du ikkje lese (då meiner eg LESE) det eg EIGENTLEG har skrive, men lese det DU trur eg har skrive.

Eg seier deg igjen: Eg er totalt enig med deg, og beklager om eg har uttrykt meg annleis. Mitt poeng var å trøysta deg å visa kor liten risk det er for deg som er så ung å få eit barn med downs. Det er 96% sjangs for at alt er vel med barnet ditt!!!! Eg er 42 år og endå til for min del err sjansen lik din! Eg ville prøvd å la vere å tenke på det. Du kan jo ikkje gjer noko frå eller til uansett.....

Lukke til, og eg ynskjer deg ALT godt!!!! Stå på, ta godt vare på deg sjølv og kos deg over det fantastiske livet som veks i magen din!!!

[Mammatil1prøverpånr.2<3]

Ser d e lengesi någen har skreve her men, har che barn me downs syndrom som oftest hjertefeil og? De vil jo kunna se d på ultralyd når se ser på hjerta.. ?? eller....

[Leonella777]

Hvis jeg fikk et barn med Downs, ville jeg bare se på det som en velsignelse!! Barn med Downs er nydelige, det finnes ikke vondt i dem, de er fantastiske mennesker, Er vokst opp med en med Downs i familien, og han var en gledesspreder og et nyydelig menneske.

Du skal ikke være redd for det!! Det finnes jammen meg mye verre ting som kan skje enn det.

Lykke til

[Fint_Lite]

Dette bekymret jeg meg for før jeg ble gravid...men ikke nå lenger. Hadde jeg vært over 35 år hadde jeg kanskje tenkt tanken...vet ikke egentlig.

 

Men når jeg tenker etter så sa jeg vel i februar i år at jeg ikke ville ha barn..april kuttet jeg pilla da følte vi oss klare og ble gravid i september. Rart hvordan ting endrer seg =)