ikke skremme men fortelle.....det kan og gå gale....

[Lidy (3miss....)]

Mistet i 04, fikk en nydelig frisk gutt i 05.

Mistet i 08, noe som gjorde det veldig vanskelig for denne gangen trodde vi ikke det ville gå gale, så vi fikk oss en lite sjokk og storebror hadde gledet seg sånn.

 

Vi fant ut at vi var gravid rett før jul, og så kom kvalmen i uke 5, kraftig så dan.....(helt jævlig), lå hele jan og halve feb, så fikk jeg en blødning på selve morsdag, og hele morsinstinktet brast, vi hadde mistet, jeg bare visste det........og ganske rett dagen etter hos legen var fosteret dødt og hadde nok vært det siden uke 9.

Tre uker hadde gått uten at kroppen ville kvitte seg med det. men slik var det i 04 og.

 

Fikk alt overstått 12 feb.....trodde vi.....jeg blødde i 6 uker (NORMALT 2 UKER) jeg ringte KK, de sa det var NORMALT, kroppen min trengte tid på å finne tilbake......så jeg gikk 6 UKER TIL!! Ja kall meg gjerne dum men tenkte ikke over det, ble som en vane å ha mensen hele tiden...... så jeg ringte legen min igjen som spurte om jeg var syk eller hadde vært syk, men nei hadde hatt det fint utenom at jeg var begynt å bli mye svimmel nå. FIKK HASTE TIME samme ettermiddag, legen min jobbet overtid pga meg........ Han fant rester av MORKAKE og HINNER.

6 mai 3 mnd etter utskrapningen tok KK seg tid til meg etter at min mor hadde ringt helt febrislk, for jeg var sliten svimmel og lei meg for at jeg ikke hadde fått den graviditeten jeg ønsket og nå måtte gjennom alt på nytt..... så fjernet de restene.

Utfalle ble utrolig nok bra, selv om jeg kunne faktisk fått meg en FORGIFTNING å ikke vært her mer................ ta kroppene deres på ALVOR!!!

 

Ps. jeg stoler ikke lenger på helsevesenet.......

[My__]

Uff. En stor klem til deg:)