"Blir jeg en god mor?"

[Anonym bruker]

Der er snart syv uker igjen til termin, og jeg gleder meg på mange måter; å se og få holde babyen og det å få magen min for meg selv igjen

Men jeg er også veldig tvilende på om jeg blir en god mor for den lille. Depresjoner er noe som har kommet og godt gjennom hele livet og er vel kanskje der nå snart om ikke søvnproblemene gir seg. Jeg er kronisk syk, hjemme på andre året og har mye smerter. Husarbeid går det dårlig med og jeg føler jeg ligger etter i alt. Energien er på bånn nå, hvordan skal det da bli når småen kommer til verden? Har en fantastisk mann som gjør veldig mye på mange måter, men jeg vil ikke være helt avhengig av han. Desuten har jeg ikke krav på foreldrepenger og får ikke ett års permisjon som andre i jobb har krav på. Dette gjør at jeg føler meg mindreverdig. Synes alt er vanskelig om dagen og finner glede i svært lite. Vanskelig å kunne bidra med så lite hele tiden. Redd for at jeg ikke skal orke å ta hånd om min egen unge. Noen trøst?

 

[*Darkspotted*]

hei. jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har det men jeg har vært bortpå noe lignende. jeg er bipolar. har vært det i en god del år. jeg har perioder der jeg mister interesse for så og si alt. jeg har vanske med å finne glede og gjennom graviditeten til min første var jeg helt nede og konstant deprimert. jeg snakket ikke med noen og taklet veldig lite før jeg brøt sammen. jeg er gravid nå og og har det på nesten samme måte.

 

men uansett hvor gale ting alltid vil være og hvor lite glad jeg er finner jeg glede i sønnen min. han gir meg styrke til å holde på lenger. så graviditeten min var ikke verdens beste men etterpå når du har lille gutten eller jenten vil det bli bedre. jeg hadde rett på engangsstønad og 8 mnd før jeg måtte begynne på skolen. men takket være gutten min kommer jeg meg videre. når jeg bare på han var jeg ikke så heldig å ha en samboer. jeg var helt alene med han.

 

ta et skritt om gangen. no skal du bare slappe av og ikke bekymre deg om samboeren din gjør en del. han har nok ikke mye imot det. du gjør en veldig stor jobb med å bære frem og føde det nydeligste i ditt liv. du gjør den beste jobben noen gang og ingen skal si noe annet.

du klarer dette og bare vent til du føder. da oppdager du uante krefter =)

 

alt ordner seg tilslutt =) du gjør en kjempe god jobb

 

lykke til!!

[såpebobledama]

Har ikke kommet så langt i graviditeten,men jeg vet hva du mener. Er litt skummelt.

 

Men når det gjelder depresjonene,så må jeg bare si,at det å vite om sånt,kan gi deg et helt annet syn på livet, og det kan bli enklere å takle motgang barnet ditt eventuelt vil få.

 

Lykke til!