Hva slags oppfølging får de aller minste barna i bhg?

[Mitt vakre trekløver]

Barnehagestarten nærmer seg med stormskritt - og jeg har nå begynt å grue meg voldsomt til det. Han begynner om 2 mnd, da har han blitt 1 år. Det jeg lurer på og bekymrer meg for er; om de blir "overlatt" mye til seg selv? Vet jo at det er tilsyn osv.... men hva slags voksenkontakt kan vi forvente?

 

Han er ikke så langt fremme i den fysiske utviklingen, har enda ikke begynt å krabbe, åler seg hvis han virkelig vil, setter seg ikke opp selv osv. Han er en veldig blid og sosial gutt, men en smule mammadalt:)

Men nok om det....

 

Så det jeg lurer på er vel egentlig om han blir "tatt vare på", eller om han bare blir liggende der på gulvet og sulle for seg selv. Leker de mye med barna?

 

Uff kjenner jeg er skikkelig skeptisk til å levere lille nurket!

 

Og hva med mating..... enn så lenge drikker han av flaske/tutkopp som jeg holder og ved grøt/middag blir han matet. Han sutter på brødskalk selv.

Men hva slags hjelp får de ved måltidene?

 

Vi var nemlig innom bhg for å se oss om litt, og da fortalte hun ene som jobbet der at de små "fikk prøve seg mye selv"! Og det var etter det jeg fikk noya. Jeg er jo helt enig at de lærer best ved å prøve selv - men så for meg lillegutt sitte skrubbsulten igjen.... fordi han trenger for mye hjelp.

 

Hvordan er hverdagen for de minste i bhg?

Har jeg mye å grue meg til?

 

Sikkert mange hysteriske tanker, men man blir jo helt fra seg av å tenke på at det mest verdifulle man har ikke skal bli godt nok ivaretatt:)

 

Noen med erfaringer.... som foreldre eller ansatte?

 

 

[Anonym bruker]

Jobber selv i bhg. Og der jeg jobber på en småbarnsavdeling passer vi veeeldig godt på de minste. Hvis de ikke kan gå sitter vi mye med dem på gulvet og leker, bærer dem litt. Vi er stort sett med barna hele dagen. Leker med dem, koser mye og gir dem mye oppmerksomhet.

 

Noen barn liker å ha en voksen med seg den første tiden i bhg. Nye barn får 1 primærkontakt som følger de opp den første tiden. Ved måltidene mater vi dem som trenger hjelp til det. Ikke noe problem, vi synes det er kos.

 

Når de små nærmer seg 1 1/2 år blir de litt mer selvstendig, og vil klare ting selv.

 

Tror nok du kommer til å bli positivt overrasket. Skal han begynne på 1-6 års avd. eller 0-3 år?

[Anonym bruker]

Det avhenger jo sikkert av hvilken barnehage det er snakk om, men min erfaring, fre an familiebarnehage og en småbarnsavdeling på en større barnehage, er at de minste barna får masse oppmerksomhet og omsorg. Både fra de ansatte og de større barna som synes det er stas med "Babyer". De som ikke kan gå ennå sitter mye på fanget og blir båret på. Og om de er flinkere til å la barna prøve seg selv og kanskje har en høyere terskel for søling en mammaer, så passer de nok på at barna får i seg nok mat :-) Mine barn spiser utrolig godt i barnehagen, og de mestret fort ting som jeg ikke ante at de var store nok til å prøve på en gang :-)

 

Hvis du er usikker, ikke vær der så lenge om morgenen, da blir sønnen din vant til at du skal være der og leke med ham. Kom i stedet og hent tidlig, og bli der en stund. Så ser du hvordan de ansatte tar seg av barna.

[Mitt vakre trekløver]

Takk for beroliggende tilbakemeldinger:)

Han skal begynne på en småbarnsavdeiling med 14 barn.

Håper de er flinke! - og klarer å beroligge litt nervøse foreldre.

 

Det blir nok verst for mor dette her:)

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo veldig ofte værst for mor. Men det vil nok gå bra. Jeg blir overrasket om personalet er så opptatt av at de skal få prøve seg selv at barnet blir sittende skrubbsulten. De passer nok på at barnet får i seg nok barn oppi det hele. At de får prøve seg selv bør du ta med deg som noe veldig positvt. Jeg sliter nemlig med å få med et par i personalgruppa mi på det fordi de synes det blir så mye søl. Skal de lære må de og få prøve selv, det er nok det de mente med den kommentaren.

 

De minste får mye oppmerksomhet, men det gjør jo egentlig alle. Vi voksne sitter på gulvet og barna får komme å sitte på fanget når de vil. Og de minste lærer seg ofte fort å bli sett når de vil.

 

Jeg mener også personlig at ren såbarnsavdeling er best for de små så sånn sett er du jo også heldig i mine øyne:-))))

[papoyo]

Skjønner godt dine tanker og redsler. Er selv ped.leder på småbarnsavd, og har jobbet i 13 år nå. Aller først synes jeg ikke du skal være redd for å spørre barnehagen om alt du lurer på. Dersom de er profesjonelle, tar de deg på alvor. Jeg har møtt mange foreldre i løpet av de 13 årene, og mange foreldre bekymrer seg for de samme tingene som deg. Noen spør om dette, mens andre går og bekymrer seg unødig.

 

At ungene får prøve seg mye sjøl synes jeg er positivt og naturlig. Men jeg tenker at det sikkert gjelder mer de barna som er nærmere 2år og eldre. Hos oss sitter de voksne ved siden av de barna som trenger mest hjelp. Klarer de ikke holde koppen selv, så hjelper vi. Det samme med mating. Skal de spise yoghurt, grøt, middagsglass el.l. blir de matet. Brød blir skåret i småbiter, og barna mates om nødvendig.

 

Ellers sitter vi jo mye på gulvet, og de små krabber rundt oss og oppå oss. Vi er stort sett tilgjengelige for de minste mesteparten av tida. Ute blir de minste leid eller båret alt etter behovet. Går eller krabber de rundt, så er vi også tilgjengelige for dem, eller følger etter dem. Vi har alltid de minste under oppsyn, selv om ikke ikke skulle være helt i nærheten hele tida. Når de selv søker seg vekk, og går på oppdagelsesferd, søker de ofte tilbake igjen etter en liten stund.

 

Mitt viktigste råd er å være åpen når du er på tilvenning. Spør og grav og ikke vær redd for å virke dum. Selv synes jeg det er lettere med de foreldrene som spør mye. De andre lurer kanskje egentlig på ting vi ikke tenker på å fortelle om, nettopp fordi det er en selvfølge for oss som jobber der. For meg er det nemlig en selvfølge at små barn får hjelp med spising og drikking osv, og at de har voksne tilgjengelig.

 

Uansett, lykke til med barnehagestart!!