Skrive han som far eller ikke?

[Gjest]

Hei alle dere vakre strutrende kvinner

 

Jeg har blitt gravid (yey! =D) med min på-og-av kjæreste det siste året. Vi har snakket om hvis jeg ble gravid så skulle jeg ta abort, det var ikke noe tvil om. Det var pga vi begge er under utdanning, noe som vi begge er veldig opptatt av, og fordi han mente han ikke er klar for det enda.

 

Så har det seg slik at jeg har blitt veldig usikker på utdanningsvalget mitt, så å få denne babyen og hoppe over et skoleår, gjør meg ingenting. Det som jeg derimot sliter med er om jeg skal skrive han som far til småen. Fordi om han ikke vil ha babyen og jeg vil, så ødelegger jo jeg livet hans..og da tenkte jeg at hvis han ikke står som far til barnet så trenger han ikke betale barnebidrag eller noe.

 

Men derimot har jeg vokst opp med en ganske kaotisk far-datter situasjon, noe jeg ikke unner mitt barn. Jeg vil de to skal kjenne hverandre, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke fortalt BF om graviditeten enda siden jeg er så lite på vei ( bare 4+3) (vi bor ikke sammen). Har du et råd? =)

[MMMH]

Woops, ikke så lett det der!

Men, i allefall, før du bestemmer deg for noe som helst, så snakk med barnefaren. Han må jo få vite dette uansett, og han kommer til å måtte respektere ditt valg selv om det muligens kommer til å by på litt komplikasjoner.

Snakk med han, og si akkurat det du sier her -og en annen ting -noe er det å være så sikker på at man skal ta abort dersom man blir gravid -noe annet er å gjøre det når det faktisk først har skjedd. Det er ikke noe man bare kan gjøre fordi man hadde "lovet" det om det ble aktuelt. Du kunne jo ikke vite at det ikke ville føles riktig å ta abort, og da skal man heller ikke gjøre det er nå min mening. Dette må jo barnefaren også være klar over.

Det du jo kan gjøre dersom han nekter totalt, er å la være å oppføre han som far, og så er det jo sånn at dette går an å forandre senere dersom han likevel ønsker å stille opp. Jeg tror jo i grunn at i allefall de aller fleste vil ønske å være der for sine barn når de først kommer...

 

Men -det virker på meg som at mange menn trenger lengre tid enn kvinner til å venne seg til taken på å bli pappa, så kanskje du må være litt tålmodig i starten.

 

Selv så har jeg en barnefar som var rasende på meg i to mnd etter at jeg ble gravid, og ikke ville ha noe med oss å gjøre, men som så sakte men sikkert likevel begynte å glede seg til å bli pappa....De trenger tid til å modnes.

(nå skal det sies at min historie ikke "endte" så lykkelig likevel, i og med at barnefaren har vært veldig ustabil og kontrollerende, og jeg nå helst ikke ønsker at han skal ha noe med oss å gjøre....MEN, det er en annen historie).

 

Uansett -gratulerer med ditt lille mirakel

[Gjest]

takk for svar MP og lille Lykke

 

Det er mye sannhet i det du skriver. En ting er å si noe før en sitter der selv. Jeg føler meg fantastisk om dagen og gleder meg til å bli kjendt med den lille, og 8 mnd virker uendelig lenge til

 

Jeg har bestillt kontrolltime til legen neste onsdag, og tenkte jeg skulle fortelle han det da. Etter jeg vet litt mer om hva det går i og sånn.

 

Egentlig føler jeg på meg at han kommer å ta det greit- etter at sjokket har lagt seg. Han er "bare" 19 og lever deretter, men jeg har ingen tvil om at han kommer å bli en fantastisk pappa, men allerede nå? Det er som du sier, at menn modnes litt senere enn kvinner, men en vet da hvor en har sitt ståpunkt i forskjellige saker.

 

Tusen takk Gratulerer til deg også

[VenterAdrian]

Jeg synes du skal tenke på hva DU vil.Slvfølgelig påvirket alt dette BF liv også,men du kan gi han valget om han vil delta eller ikke,som sagt trenger dere ikke skrive han ned som far om han ikke ønsker.

Tenk med deg selv om du er klar for å få dette barnet alene,ikke ta BF inn i den beregningeen til å begynne med.Om du føler du kan klare det alene,er det bare en positiv bonus om han velger å delta og støtte deg.

 

Jeg satt i den situasjonen at jeg ha tatt en abort før.Da jeg ble gravid igjen nå i våres,var jeg i utrolig tvil på hva jeg skulle gjøre,siden jeg og BF hadde gått fra hverandre igjen etter et KORT forhold. Men jeg fortalte han nyheten,han ble glad og ville jeg skulle beholde det.Han lovte gull og grønne skoger..Han skulle gjøre ALT for meg og barnet..

Vel her sitter jeg,med en ustabil BF som drar meg ned i grøfta om jeg lar han.Kom som et slag i trynet etter at jeg hadde regnet med han. Jeg vet at vi klarer oss fint uten om det er det han ender opp med som sitt valg.Men kunne øsnke jeg var forberet fra starten av slik at jeg ikke gikk glipp av gledene med svangerskapet på starten.Nå,som jeg har akseptert hvordan alt er kan jeg endeli glede meg over alle de små(og kraftige) sparkene fra småen:)

 

Finn ut hva du vil først,deretter gir du han valget...ikke la deg påvirke av han eller andre. Det er uansett du som vil sitte igjen med småen,mens de kan stikke av om frykten tar overhånd.

Ønsker deg lykke til og alt godt!

 

[Anonym bruker]

Min mann var 19 da han ble far for første gang med en av og på kjæreste. De prøvde seg som samboere men det fungerte dårlig og de gikk fra hverandre etter et halvt år mens de fremdeles kunne kommunisere... Jeg og min mann traff hverandre ett år etter dette altså når barnet var ca 18 mnd og flyttet sammen med en gang, det har fungert kjempefint og mitt bonusbarn er nå snart myndig. H*n har to stabile hjem og fire foreldre som er veldig glade for det vanskelige valget som ble tatt for 18 år siden! Lykke til!

[Gjest]

hei =) trådstarter her, byttet bare brukernavn fordi jeg glemte å skrive inn termin på den første brukeren

 

Men takk til dere alle =) Jeg har bestemt meg, jeg skal ha lilletassen Men jeg kan ikke si 100% at jeg ikke lar hans beslutning påvirke meg..

 

takk uansett, dere har vært til god støtte

[VenterAdrian]

ønsker deg uasnett lykke til..husk å ta deg tid til og kose deg i svangerskapet...det er jo tross alt et lite mirakel... Glad på dine vegne

[MMMH]

)))) Masse lykke til!

[Gjest]

Tusen takk til dere alle =) Føler det er veldig viktig å kjenne støtte fra andre.

 

Lykke til dere også

[KEL1]

1. Du ødelegger ikke livet hans. Har man sex så kan det blir barn av det.

2. Abort er ikke et prevansjonsmiddel

3. Vi har selvbestemt abort i Norge, det betyr at det er jenten som bestemmer om hun skal bære frem barnet eller ikke.

4. Det er sterkt å fraråde å ikke oppgi barnefaren. Hadde du likte det om du ikke viste hvem din far var? Hva ville du tenkt om du mor om hun ikke ville si hvem det var?

5. Faren skal betale barnebidrag. Det er bare rett og rimelig at man betaler for sitt eget barn.

6. Dette er like vanskelig for deg som for han. Det er faktisk du som skal gå gjennom en graviditet. Det er du som skal føde og som (slik det ser ut nå) skal ta vare på og forsørge dette barnet. Du kan ikke bare en dag bestemme deg for at "jeg er ikke klar for dette" og legge fra deg barnet på en trapp.

7. Jeg er selv for selvbestemt abort man kan selv aldri ta det igjen fordi; jeg har tatt abort før. Man vil da gå og telle bursdager resten av livet og lure på hvem barnet hadde blitt. Min mor tok også abort ett år etter at jeg var født, det var en jente. Innimellom lurer jeg på hvemn denne søsteren kunne blitt. Om vi hadde gått godt overens eller ikke etc.

 

[Anonym bruker]

Du bør skive han opp som faren til barnet. Dette med barnebidraget kan dere unngå likevel dersom dere ønsker det. Det er bare å lage en privat avtale med kr 0 i bidrag. Vi gjorde dette og det fungerte helt fint. Etter ca 1 år kom barnefar tilbake og ville ha samvær annenhver helg. Så nå har jenta mi 2 foreldre og barnefar betaler bidrag. Lykkelig slutt for meg, håper det går like bra med deg :-)

[Gjest]

sitter i lignende situasjon selv..,men om en slik avtale blir skrevet under, får ikke mor noe barnebidrag da? Så da vil det si, skriver hun han opp som far og denne kontrakten så mister hun hele barnebidraget? og skriver hun han ikke som far, så får hun barnebidrag fra staten?

[Mor i 40]

Jeg er i samme situasjon som 09_mamma_09. Hadde du søkt om utvidet barnetrygd når han ikke betalte? Jeg har i utgangspunkt basert meg på å være alene, men har fått tilbakemelding fra far at han er åpen for å forandre mening på etter barnet er født. Og nå sitter jeg og skal fylle ut diverse skjema til NAV og undrer...