Hei hei alle sammen :o)

[Anonym bruker]

23/9 skal jeg ha mitt første keisersnitt, og merker sakte men sikkert at nervene bengynner å melde sin ankomst ;-)

Derfor lurte jeg på om noen som allerede har hatt en positiv opplevelse med keisersnitt kunne tenke seg å fortelle om opplevelsen (gjerne med detaljer om hva som skjer osv) Setter utrolig pris på alle svar )

Ha en fortsatt flott dag jenter :-)

[Lille my31]

Fikk innvilget ks på Ringerike sykehus, siden jeg opplevde den siste fødselen som nokså traumatisk.

Må si jeg var litt usikker på om ks var det rette, etter som man kommer seg senere etter ks, og det ikke er det beste for barnet.Det er jo det alle leger og jordmødre forteller deg....28 april reiste vi til sykehuset, og må si jeg var rimelig nervøs. Tenk om ikke spinalen virker skikkelig og hvor vondt er det å sette den????Mange tanker som rakk å svinge innom huet før vi var fremme.

Fikk et rom på barselavdelingen når vi kom. En jordmor satte en kanyle i den ene hånda mi og kateter selvfølgelig. Skiftet også til sykehus-skjorte. Ble trillet ned på operasjonssalen. Alle de grønnkledde der nede var rolig og hyggelige. Anestesilegen kom og hilste på meg. En hyggelig tykk svenske Satte meg opp,fikk beskjed om at nå kommer et lite stikk...så fikk jeg beskjed om å legge meg ned igjenn. Spinalen var satt. Herregud ....Akkurat som å sette en vanlig sprøyte.Dette er for godt til å være sant tenkte jeg!Kjente en varmefølselse i korsryggen som "rant"nedover i begge beina!De dobbeltsjekket at jeg ikke kjente noen verdens ting, så sa kirurgen: Nå starter vi. Kjente ingenting, før de presset på magen min for å få ut babyen etter 3 min fra operasjons-start.Det var det verste med hele ks`et . babyen gråte med en gang. En liten gutt var født!. Ble sterilisert og sydd. Tok 30 min.Kom ned på oppvåkninga.Pappa og babyen kom ned etter ca 15 min, og babyen tok puppen uten problemer. Etter 2 timer hadde spinalen gått ut, og jeg kjente sterke mensmurringer i magen.Fikk morfin i åra og borte var smertene.Ble trillet opp på enerom på barsel. Ammingen har etter dette ikke vært noe problem, melken kom helt i gang etter 2 dager og jeg har mye mere melk nå enn ved de to forrige vanlige fødslene.

Tilbake til ks. Samme ettermidag var jeg oppe og gikk alene og hadde ikke behov for noe smertestillende mer en først døgnet. Dro hjem 2 dagen etter operasjonen og har vært i stor form! Kan bare si at dette var helt riktig for meg. Har kun positive ting å si om planlagt ks. Vet jo at ikke alt går som det skal bestandig men når det gjør det så er det ingen ting å tenke på. PS. Arret har grodd kjempefint uten noen komplikasjoner!!!

Gled deg og lykke til!!!

[Anonym bruker]

Takk for veldig fint svar :-)

Utrolig deilig å høre at det er noen som har hatt en så fin opplevelse med ks :-)

Nå skal jeg prøve å bare glede meg frem til den 23/9 )

[Bie&babylove:-)]

Jeg har også en flott opplevelse hvis du vil lese den! Jeg hadde planlagt ks for 15 mnd siden pga fødselsangst. Møtte opp på sykehuset om morningen. Fikk tildelt et rom, fikk litt info om hva som skulle skje osv. Så var det bare å vente på at det skulle bli vår tur! Etterhvert kom det en jordmor som ga meg sykehusklær, veneflon i hånda og hun satt urinkateter. (IKKE vondt) Kl 12.30 ble jeg trillet ned på operasjonsstua. Kjæresten min var med hele tiden.

 

På operasjonsstua kom de som skulle operere ut snuppa og hilste på meg, forklarte litt, satt på musikk for meg og prøvde så godt de kunne å ikke gjøre meg redd og utrygg! hehe... Så kom anestilegen og satt en lokalbedøvelse i ryggen. Det var IKKE vondt det heller, bare svei litt! Så satte de spinalen, og det kjente jeg ingen ting til. Så ble jeg varm og nummen i bena. Var nesten litt behagelig. hehe... Kjentes ut som jeg lå i et varmt badekar! Så kom sambo inn og satte seg ved hodet mitt. Det ble hengt opp en grønn stor duk forran oss, og plutselig begynte legen å spørre meg om hvor gammel jeg var, om det var første barnet mitt, om hva hun skulle hete osv. Lite visste jeg at de hadde BEGYNT operasjonen. Og etter 2 min sa legen, Nå vil du kjenne at jeg trykker på magen din og plopp sa det og snuppa vår kom ut av magen med et HYYYYYYL! hehe.... De holdt henne opp så vi fikk se også ble hun tatt med ut en liten tur. KOm fort tilbake med henne og pappan holdt henne. Lå på postoperativ i 2-3 timer, hadde med meg mann og barn hele tiden. Fikk etterhvert tilbake følelsen i bena og hadde INGEN smerter i det hele tatt! Fikk så mye smertestillende jeg hadde behov for og var oppe å gikk 5-6 timer etterpå. Alt i alt en SUPER flott fødsel, akurratt sånn jeg ville ha det! Så du kan bare glede deg!!!!!!!!!!

Lykke til....

[Anonym bruker]

åh for en fin opplevelse du har hatt med ks, merker jeg blir helt rørt av å lese historien din ;-) Håper virkelig jeg er like heldig.

Ha en fin dag )

[Bie&babylove:-)]

Du får nok en like fin opplevelse du også! Vent å se!! det er sånn med planlagt ks. Det går rolig og stille for seg og det er veø ytterst sjeldent det skjer noe komplikasjoner ved p. ks. Ikke hør på alt det negative om ks, for det meste av det negative man hører om ks kommer fra de som måtte ta haste/katastrofe ks og da er det ikke uvanlig at det blir komplikasjoner! Lykke til!

[Anonym bruker]

Du kan bare glede deg til ks! Klart man blir nervøs, man skal jo tross alt ligge der på en operasjonssal og gå igjennom en del. Men det er en flott opplevelse - jeg foretrekker ks over fødsel, uten tvil!

 

Jeg var selv veldig nervøs før mitt ks, liker ikke sprøyter og slanger og operasjoner og den slags. Men alt var rolig, profesjonelt og avslappet. Følte meg ivaretatt! Ble først klargjort, med kateter og veneflon, barbering (tror jeg gjør det selv neste gang..) og sexy sykehusskjorte. Lå i senga, klar som et egg, og kjente nervene boltre seg. Mannen min var selvsagt ved min side. Det ble litt ventetid, så vi koste oss med ukeblader og slappet av. Var nok ikke like avslappet i timene før jeg fikk mitt første barn, nei!! (tenker da på vanlig fødsel, med smerter, spying, krype rundt på gulvet - huffameg)

 

Ble kalt inn på teppet til slutt - nå skulle det skje. Mannen min ble sendt av sted for å få på seg grønt tøy, så jeg ble trillet ned alene. Inn på operasjonssalen, enda flere slanger og ledninger og tusen mann med grønne klær. Men igjen opplevde jeg å bli tatt utrolig godt vare på. Det føles ikke helt naturlig å ligge der som et slakt, men det manglet ikke på hyggelige folk og oppmuntringer! Spinalen var forresten ikke ille i det hele tatt. Var omtrent som en vanlig sprøyte. Man blir lammet fra brystet og ned, kjenner at det blir dovent og varmt nedover rompa og beina.

 

De sjekket godt først at bedøvelsen virket. Og så var det i gang, det gikk utrolig fort, bare få minutter så var småen ute. Så deilig, for en lettelse! Fikk si hei til ham rett etterpå, litt kyss på kinnet og kos, og så måtte han ut og få en vask. Etter få minutter kom han inn igjen og ble lagt på brystet mitt - så deilig!! Pupp og kos, kan det bli bedre.

 

Far og barn måtte ut etter litt mens de fortsatte å sy meg sammen. Alt i alt tok vel operasjonen en halvtimes tid. Kjapt og greit! Så traff jeg småen og far igjen på postoperativen, hvor det ble mer kos og avslapping.

 

Jeg ble overrasket over hvor raskt jeg kom meg igjen etterpå også. Det var ganske vondt første døgn, men hvis jeg bare lå helt rolig i senga kjente jeg faktisk ikke særlig til det. Og man får smertestillende etter behov. Jeg var ute raskt fra sykehuset og etter en ukes tid kjente jeg ganske lite til operasjonssåret. Nå er det bare en liten strek igjen nederst på magen, under trusekanten.

 

Du må ha masse lykke til - håper du får en like god opplevelse som jeg hadde!

[Anonym bruker]

Tusen takk )

Utrolig herlig å kunne lese om de fine opplevelsene dere har hatt med ks,det hjelper virkelig :-)