Til har vært/er gravide opp til 19 år

[Gjest]

Jeg prøvde å finne et innlegg om 'reaksjoner' fra foreldre da de fle fortalt at de skulle bli besteforeldre.

 

Hvordan fortalte dere dette?

Hva var deres reaksjon?

 

Da mener jeg "tenåringene". For det er sikkert enklere å fortelle hvis ei på 24 skal få barn enn når ei på 15 skal få barn f.eks.

[henrikke 91 og torbjørn 07]

hei jeg ble gravid som 15åring. Mamma ble litt sjokkert men så sa hu at hun støttet meg uansett om jeg ville beholde barnet eller ikke. Men jeg ble uplanlagt gravid.

 

Såg på profilen at du ønsket å stifte familie så du er ikke gravid? Jeg ville valgt å vente i noen år for det er en stor oppgave å få barn og du burde vente. Tenk om barnefaren går fra deg og de har du jo ikke veldig god økonomisk situasjon...

[Endelig mamma!]

Heihei. Selv er jeg 89-modell, altså blir jeg 19 i år. Jeg var 18,5 år og 4 måneder på vei da jeg fortalte foreldrene mine om graviditeten. De ble, merkelig nok, ikke så overrasket. Mamma hadde hatt mistanke om det, men hadde ikke spurt, hun ville jeg skulle fortelle selv. Var utrolig nervøs; ikke nok med at jeg var 18 år og gravid, jeg hadde/har heller ikke noen far til dette barnet. Men de ble ikke sinte, noe jeg var sikker på at de ville bli. Foreldre kan jammen overrakse

Det jeg vil anbefale deg er å ha en "plan" klar før du forteller det hjemme, altså vite hvilke rettigheter du har økonomisk, hva du skal gjøre ang skole osv.

Vet ikke helt om du fikk svar på det lurte på men. Hehe.. Ønsker deg lykke til!

[Cecilie 91]

Jeg var jo forlovet med kjæresten min da, men mamma ble egentlig bare glad, litt bekymret med en gang, men det tror jeg er vanlig, dette var jo ikke planlagt:S så vi var litt i sjokk selv.

når jeg fant ut jeg var gravid var det bare 2 månder siden jeg hadde fått en bror, så det er jo litt morsomt.

pappa reagerte jo litt mer annerledes, han syns jeg var for ung, men da hadde vi rekt å planlegge litt før vi fortalte det til han, så vi hadde en liten plan på hva vi skulle gjøre, så gikk bra det også

 

[Sirkeline og Emma vil adoptere]

Jeg var 18 år når jeg fikk snuppa mi, mamma viste at jeg var forsinket med mens og at jeg skulle ta en test. Hun spurte hva det ble og jeg svarte at den var posetiv og alt jeg fikk tilbake var "hva gjør du nå da?" og så var det vel en uke med store krangler og masse skriking. Mamma fikk selv barn når hun var 17 så hun mente det ikke var det rette. Jeg prøvde å forklare at vi levde i et ganske så annet års tall en får 50 år siden. Men ettervært gikk det bra (jeg ble innlagt på sykehus og holdt på å miste både meg og ungen) Nå er snuppa 2 år og er øyenstenen dems, helt klart! Fikk en tøff start men gikk jo greit. Men nå gruer jeg meg like mye til å fortelle at dem kansje skal bli besteforeldre igjen.

[Gjest]

Jeg prøver ikke å bli gravid nå, og jeg ønsker å ha en planlagt familie med sikret økonomi, "mann" osv. Jeg er veldig interessert i å høre om hvordan andre har taklet ting. Det er vell en av grunnene til vi har slike forum

 

Og tusen takk for svar dere!