Noen som har opplevd noe av det samme?

[Anonym bruker]

Var 17 uker på vei når jeg var på min første UL.Hadde helt fra starten vært kjempe nervøs og redd, noe som antagelig er ganske vanlig. Men jeg var hvertfall bekymret så og si hele tiden. Alle rundt meg roet meg å fortalte at sjansen for at noe er galt er veldig liten. Spesielt nå som jeg var så langt. Vel, det tok ikke lenger enn et par minutter når jordmor fortalte samboern min og meg at her var ikke ting helt om det skulle. babyen manglet hovedhjerne. nevralrørsdefekt kalte legene det. Jeg ble lagt inn på dagen å fødte på vanlig måte. En liten jente, Vi ble anbefalt å se henne, vi valgte å bare se kroppen. En helt perfekt liten kropp. Det var noen helt forferdelig tøffe dager.Vi gråt og pratet masse. Fått helt enormt masse støtte av de rundt oss. Detter er 3 uker siden, virker så fjernt nå synes jeg. I går begynte vi å prøve igjen. Legene sier at sjansen til at noe sånt skal skje igjen er minimal. Begynt med folat og tran. Dessuten anbefalte min kjære bestemor meg med marikåpe te. Som visstnok skal styrke livmor. Jeg vet at det jeg vil mest her i livet er å få barn. Jeg ventet ikke på mensen heller. de anbefalte å vente en mens, men fysisk føler jeg meg i strålende form. tilbake i jobb og trening. Takket være masse gode venner føler jeg meg klar for å prøve på nytt igjen. Håper denne gangen at det går bra. Krysser fingrene for alle her inne også.

[Anonym bruker]

Stakkars, stakkars deg!

Gå inn på sen abort forumet. Der er det andre som har opplevd mer eller mindre det samme som du.

Klem