Min fødselshistorie:) 17 dager på overtid!!!!!Bedre sent enn aldri:)

[Cathrine 85ogEmil]

Hadde termin 8.juli. men eg va så heldig at eg fikk gå 17 dager over:(

Var på vurdering ons 23.juli og endelig skulle legene ta til vett å sette meg igang.!! Begynte på modnings tab kl 8 på morgenen samme dag...fikk til sammen tre tab utover dagen med 6 timers mellomrom mellom hver...men ingenting skjedde...fikk to tab samtidig torsdag morgen, og begynte så smått å få rier men kom meg liksom ikke videre..og gikk hele dagen med rie som kom og gikk når det passet...

Så kom fredagen, våknet av at de kom inn for å undersøke meg, hadde 3 cm åpning...og legen fant ut at han skulle ta vannet på meg mens han holdt på, var ikke noe behageligt på noen måte. Fikk noen sinsyke rier med en gang, og ble kjørt inn på føden! Da var det endelig skikkelig igang.. Møtte sikker den sureste jordmoren i historien, snakket ikke med oss eller noe, satt å skrev på en datamaskin for det meste av tiden!

Riene ble bare krafrigere å krafrigere,og jeg begynte å kaste opp og hyperventilere når eg fikk rier, jordmoren kastet bort noen pappbegre ssom eg kunne spy i...ingen støtte å få av henne i det hele tatt! Spurte om eg kunne på gå i badekar,og det fikk jeg...men det hjalp ikke...sklei rundt oppi der og var ikke noe behagelig i det hele tatt..kom meg inn i sengen igjen og riene ble verre...

Var bestemt på at eg ikke skulle ha noe smertelindring, men måtte gi meg på det å få epudural!! anstesilegen kom og jeg fikk epuduralen kl 12... det beste og lureste jeg gjorde den dagen tror eg..sovnet og sov i 1,5 time:) deilig...den begynte å vike ganske fort... timene gikk og klokken ble 15.00...VAKTSKIFTE:):):) og den var eg veldig glad for for jordmoren som kom da var helt unik.. Det var som å gå fra helvete til himmel:) hun var helt anderledes enn hu første...snill og pratsom, og de t viktigeste av alt,jeg følte meg trygg på henne...da hun kom undersøkte hu meg, og jeg hadde 8 cm... men etter det tok det tid...men det var morsomt..hdde fått så mye epudural at jeg var blitt lam i bena..i mellomtiden sat no vi bare å pratet...kjente ingenting når jeg fikk rier, så hadde d ganske fint...

Klokken ble 20.00 og da hadde eg endelig full åpning...så da var det bare å begynne å presse...jordmoren mtte gi meg beskjed når eg måtte presse siden eg ikke kjente det selv når eg fikk rier..

Klokken ble 21 og eg presset ennå...nå hadde de tilkalt leger og sånn for han ville ikke komme..de måtte bruke vakum for å hjelpe han ut,å 21.27 kom lille Emil endelig!!!de tok han med seg fordi hjertelyden var litt dårlig,og eg hadde presset lengre enn det som er bra for babyen, men pappaen fikk være med å se på han...men når han var kommmet til seg selv fikk jeg han oppå brystet mitt og det er den beste følelsen jeg hr hatt i hele mitt liv... Så 17ende dagen kom han endelig!4520 og 52 cm:):)Takk for tiden her inne.lykke til videre alle sammen:)

[Katio]

Gratulerer så masse, Cathrine