Hvorfor er det så viktig at navn skal "funke" på engelsk?

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Selv har både jeg og min mann navn som man skulle tro ikke funket på engelsk, med både ø og kn, men vi har aldri hatt problemer med det. Hvis man har evnen til å se det morsomme i situasjoner kan det jo oppstå noen artigheter underveis. Men at det skal være avgjørende for navnevalg kan jeg ikke skjønne. Da er våre tre barn ille ute.... og det blir sikkert ikke noe bedre for 4.mann....

Husk at kinesisk faktisk er det språket som i internasjonal sammenheng vil få størst økning og betydning i fremtiden i og med at det er verdens hurtigst voksende økonomi. Hvordan skulle det gå med alle våre Tobiaser, Christofferer, Sunnivaer og Malene'er? Nei, hold dem hjemme, det er nok det tryggeste!

[Gjest]

Enig med deg!

Norske navn er jo eksotiske, ettersom vi ikke er så mange her i landet.

Ekstra eksotiske er navn med æ, ø og å.

Syns vi burde være mer opptatt av å ta vare på dem.

 

Fine navn er f. eks.

Sæmund

Øyvind

Ståle

 

Æsa

Frøydis

Åsta

 

 

[LilleTrille med en tulle]

Folk har forskjellige kriterier og hensyn å ta tar de velger navn.

Noen har kanskje planer å bo flere år i utlandet eller så kan deler av familien være engelsk. De klarer nok å lære seg å si Frøya og Sæmund, men det blir jo forferdelig mye mer kronglete for ungene å måtte stave navnet sitt for lærere, foreldre og venner da, hver eneste gang. Så må de jo også finne ut en måte å foklare de ekstra bokstavene som ikke engelskmennene har i alfabetet sitt.

 

Jeg vil at barnet mitt sitt navn skal fungere internasjonalt. Har selv bodd ett år i utlandet og da var det kjempe deilig å kunne hete det samme som i Norge. Søsteren min gikk rundt i et helt år å het Ina, men navnet hennes er jo Ine. De klarte ikke å uttale E riktig.

De gikk jo greit, men hver gang noen spurte hva hun het ble det alltid en liten diskusjon og forklaring.

 

Derfor tar noen hensyn til dette mens noe bryr seg ikke med det.

Sånn er det bare.

Fint at ikke alle tenker likt, det kalles variasjon og er nødvendig for å opprettholde verdens balansen;)

 

Forresten så funker Tobias, Christoffer og Malene ganske greit på engelsk;) når jeg tenker er navn som ikke funker på engelsk er det navn som hun over her nevnte, med æ-ø-å og evt navn som Ulf, Solveig, Randi, Vilde, Stein.

 

 

[Gjest]

Jeg har bodd mange år i utlandet (engelsktalende land) og har ikke hatt noen nevneverdige problemer med å ha et fullstendig umulig navn. Ja, jeg må gjenta navnet og stave det noen ganger, men det å være norsk er en del av min identitet og jeg har ikke noe problem med at 95 % uttaler navnet feil.

 

Jenta mi har fått et navn som kan uttales på engelsk, men det blir aldri helt riktig. For oss som er norske er det viktigste at navnet fungerer på norsk og sammen med vårt urnorske etternavn.

[minlilletass]

Vi bor i utlandet, og kommer til aa gjoere det sikkert frem til barnet skal begynne paa skolen. Derfor har vi valgt aa ta litt hensyn til at navnet skal kunne fungere paa de spraak som vil bli snakket, barnet vil ogsaa blir tospraalig. Aa ha et navn som far skal uttale veldig annerledes enn meg blir da litt snodig for min del. Jeg har selv et norsk navn og liker f.eks ikke hvordan det hoeres ut der vi bor naa, det foeles litt som jeg mister noe av meg selv (det hoertes dramatisk ut, men dere skjoenner sikkert tankegangen!). At andre velger urnorske navn synes jeg er kjempefint, men for oss ville ikke det fungert.

[Gjest]

Jeg har selv bodd både i USA og Australia og har familie begge plasser vi besøker ofte. Barna er dessuten tospråkelige og vi snakker både norsk og engelsk hjemme. Vi har derfor valgt å finne navn som uttales noenlunde likt på engelsk og norsk, men som også er vanlige i Norge.

[Gjest]

Jeg er halvt amerikansk, har familie der, og likte rett og slett navnet til Ava best - engelsk eller ei.

 

Dessuten lever vi i en verden hvor landegrensene stadig betyr mindre, og jeg synes det er greit å ha et navn som fungerer internasjonalt med tanke på senere studier osv. Siden jeg har mange engelsktalende venner, stusser mange på navnet til kjæresten min (Håvard) - og jeg har selv innsett hvor vanskelig det er for de å uttale det i USA og England :-) Og for MEG, er det litt viktig :-) Men selvsagt ikke noe must!

Vi planlegger et helnorsk navn til nestemann

[Cornelianelia]

Og jeg tenker litt motsatt av Ava over her. Ettersom vi lever i en verden som blir mindre og mindre, er det viktig å holde på de norske tradisjonene. Det er lite spennende om alle skal ha internasjonale navn som funker overalt i verden.

 

Er det ikke mer spennende om folk stopper opp og lurer på hva navnet betyr eller hvordan man egentlig uttaler det riktig når man presenterer seg med sitt norske navn?

 

Jeg synes ikke det gjør noe om folk kan se på navnet mitt hvilket land jeg kommer fra.

 

Men når det er sagt - jeg ville ikke valgt et navn som betyr noe stygt på engelsk, tysk eller fransk. Man må ta litt hensyn til at barnet skal vokse opp i en verden der man ikke bare snakker norsk.

[huldra87]

Akkurat det har jeg også lurt veldig på! Jeg har stor forståelse for at folk som kansje har utelandsk familie og slekt evt. venner, bor i utlandet eller planlegger og flytte utenlands, ønsker at ungene deres skal ha navn som er enkle og uttale også i andre land.

 

Men det betyr jo ikke at alle ønsker det, selv om verdens befolkning "blander" seg mer og landegrensene blir mindre og mindre. For ganske lenge siden spurte jeg om hva dere her inne syntes om et ganske så norsk/nordisk navn. Da var det noen som svarte at det navnet likte de ikke fordi navnet ikke ville fungere i utlandet! Vel, nå var jo ikke jeg opptatt av at det skulle fungere i utlandet heller da... Akkurat det svaret stusset jeg lenge over. Men men...

Og hvorfor ta så nøye hensyn til at barnet KANSJE om 16-19 år skal studere utenlands og trenger et internasjonalt navn, slik at i TILFELLE det skjer så greier de og uttale navnet riktig der?

 

Jeg har også en god del slektninger både i Canada og USA, som vi har god kontakt med, og som vi har besøkt flere ganger, og de har besøkt oss. Likevel synes jeg ikke det er viktig at mitt/mine eventuelle barn må ha internasjonale navn slik at de skal greie og uttale det riktig. Selv har jeg et internajonalt navn som de selvfølgelig uttaler perfekt, men de aller fleste i min nærmeste familie her i Norge har norske navn. Det har flere ganger vært noen artige episoder hvor våre amerikanske slektinger har uttalt navnene ganske så merkelig! Men det er ikke værre enn at man ler av det. Dessuten synes de faktisk at norske navn er spennende og eksotiske!

 

Jeg synes også at det er viktig og ta vare på våre tradisjonelle norske og nordiske navn. Vi lever i en verden som bare blir mindre og mindre, kulturer, språk og navn blandes om hverandre. Det er selvfølgelig bare koselig det, men nettopp derfor synes jeg det er viktig og ta vare på det norske også. :-)

[Gjest]

Veldig mange her inne, meg selv inkludert, har/får barn som ikke er helnorske eller ikke vokser opp i Norge. F.eks. kommer nok vi aldri til å bruke et av mine favorittnavn, Bjørnar, når mannen min synes det er fryktelig vanskelig å skille mellom uttalen av ø og å. Og en far bør jo kunne klare å uttale navnet til sitt eget barn!

 

Samtidig er jeg enig i at det er fint med norske navn. Jeg har selv et skikkelig urnorsk navn som er svært vanskelig på engelsk. Utenlandske venner synes jo bare det er morsomt, og faktisk husker de fleste navnet mitt ganske fort. Når de har vært nødt til å gjenta det 4 - 5 ganger første gang jeg presenterer meg, så sitter navnet:-)

 

Jeg tror barn med norske navn vil klare seg kjempebra utenlands. Samtidig forstår vel de fleste at man ønsker å bruke et navn som alle i nær familie skal kunne klare å uttale uten problemer, og det er også naturlig at man blir påvirket av navnetrender i det landet man bor i.