fraskrive seg ansvar

[Anonym bruker]

Jeg har blitt gravid med en som overhode ikke ønsker å være pappa. Han nekter å stille opp på noe, og vil helst ikke at han skal bli oppført som barnefaren. Han er ikke en snill mann, og jeg vil ikke ha noe mere me han og gjøre. Tror ikke d ville vært en dum ide at han fraskriver seg alt. Noen som vet hvordan jeg skal gå fram da? Hvem jeg skal kontakte? Og er dette noe vi kan ordne nå mens jeg er gravis, eller må vi vente te babyen min er født?

[sullemor]

 

Hvis du ikke er samboer eller gift så trenger han overhode ikke å skrive under på noe papirer som gir han rettigheter. Så egentlig så går ting av seg selv.

 

Det eneste jeg ville tenkt på hvis jeg var deg, var barnebidrag. Hvis barnet ditt ikke har en far så får du bidragsforskudd fra NAV (ca1300kr om jeg ikke tar helt feil). Hvis du derimot krever bidrag, så kan du kreve mer. Han trenger uansett ikke å ha noen rettigheter ovenfor barnet selv om han betaler bidrag.

 

Dette er jo ikke noe lett avgjørelse.. Hvis du har pengene til å forsørge barnet ditt ville jeg ikke ført opp noe far til barnet hvis jeg var deg.

 

En annen ting er jo faktisk at barnet ditt på et tidspunkt vil vite hvem han stammer fra, og en bør da ha såppas respekt for barnet at det får de svarene det trenger. Barnet har tross alt rett til å vite hvem han stammer fra, mener ihvertfall jeg.

 

At noen er oppført som far og at far har rettigheter, er to helt forskjellige ting.

[Anonym bruker]

Har ikke samboer eller er gift nei.. Og skulle nok klart meg uten pengene fra han. D jeg er litt redd for er at han om noen år til skal plutselig dukke opp på døra en dag og forlange å ha barnet.

Han er veldig ustabil, så vet han ikke kommer til å være en god pappa. Kan ikke ha en som dukker opp akkurat når d passer han. Så vil gjerne at han skal fraskrive seg alt nå. Men hvem kontakter jeg da??

[Mammantiltigerogentil]

Han kan ikke fraskrive seg ansvar. Men du kan unngå å oppføre han som far, og da vil han måtte gå gjennom en prosess (med DNA-prøver etc) for å bli oppført som far; altså det vil ta både tid og krefter. Jeg tror at hvis han i utgangspunktet er uinteressert og vil fraskrive seg ansvaret så vil han antakeligvis ikke heller gjennomgå den prosessen i fremtiden, da skal man nemlig være litt mer enn middels interessert.

 

Min barnefar er også helt ute av bildet. Og selvom det er en skikkelig kjip situasjon å havne i sånn i utgangspunktet, så er jeg lykkelig for at jeg slipper å forholde meg til en mentalt ustabil type i svangerskapet! Nå har jeg bare flotte mennesker rundt meg som vil meg og babyen alt godt. Absolutt ingen som kjører meg ned i grøfta mentalt, eller fysisk for den saks skyld. Og det er jeg kjempegla for. Koser meg med magen, sparkene og alt som hører med!

 

Lykke til med graviditeten, dette kommer til å gå så fint!

 

 

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på.. er i samme situasjon.. veldig ustabil og truende bf.

[Anonym bruker]

Hmm.. Mener jeg har hørt at han kan fraskrive seg alt ansvar nå...

[smilan]

Jeg tenker at det er greit å fraskrive seg retten jeg. (bf altså)

Men farsbidraget blir ikke borte da?

Å ungen har ingen arverettigheter etter bf.

Jeg tenker at han jammen må stille opp på en eller annen måte jeg, å det skal jo litt mere til enn å plutselig stå på trappa å kreve foreldreretten.. Den går ikke i et land som norge.. Eller er det noen som har hørt noe annet?

[Miss Misantrop]

Dessverre kan denne faren dukke opp når som helst og forlange samvær med poden. Dette kan han gjøre å gjeme seg bak at det er til barnets beste. Jamen sa jeg smør. Barnets beste er å ha en far som ikke ønsket deg død i mors mage. Barnets beste er å ha jevnlig kontakt med noen som bryr seg mest om det i hele verden. Likestilling vil mannen ha på dette felltet. Vel... syntes mange menn oppfører seg så stygt mot mor og det ufødte barnet at de skulle ha hatt fengelsstraff for sine yttringer. ÆSJ!

[Anonym bruker]

Barnet kan selv når det er myndig forlange dna test av far og da har barnet FULL arverett om far vil eller ikke. Dessverre er det måter å komme rundt det på. F.eks. med å "selge" alt til andre barn eventuellt kone som har særeie. Har sett det bli gjort. Skrekk og gru.

[smilan]

Vi bor jo forresten 50 mil fra hverandre, hadde tenkt å flytte til han til sommeren, men det blir jo ikke noe nå...

Det er han som har bæææsja på leggen!

[Anonym bruker]

"Han trenger uansett ikke å ha noen rettigheter ovenfor barnet selv om han betaler bidrag. "

 

Hæ? Hva mener du? plutselig finner fyren ut at han vil ha samvær. Om motivet er at han ønsker å bli kjent med barnet eller man mistenker at han vil ha samvær for å få redusert bidrag så vil man aldri slippe unna at man må sende barnet til han om han krever det. Det er barnet som har krav på samvær med begge foreldre. Altså ingen rettighet for foreldre. Men for barnet.