Litt stolt, og litt redd!

[MMMH]

Endelig... Jeg har gått fra barnefaren så mange ganger i løpet av svangerskapet, på grunn av trusler, på grunn av utroskap og på grunn av et sykelig kontrollbehov. Nå tror jeg jeg har greid det, og bare håper at jeg er sterk nok denne gangen til å ikke tro på at "det aldri skal gjenta seg".

Denne gangen.... så kom bruddet ut av noe så enkelt og bagatellmessig at han krevde at jeg skulle slette facebook-profilen min. Jo, jeg klarer meg fint uten facebook, men jeg kan ikke tolerere at han krever å skulle styre livet mitt så til de grader. Så jeg nektet, og da var bruddet et faktum... Han mener at jeg må begynne å respektere han, og at dersom jeg bare gjør som han sier så kommer alt til å bli bra.

Vet ikke om det er vits i å forklare mer... Men jeg har da altså gått tilbake til han gang etter gang fordi jeg er veldig glad i denne mannen (her kommer den klassiske "han var ikke sånn i begynnelsen"), og fordi jeg i det lengste hadde håpet at han skulle endre seg, samt at jeg har vært direkte redd for hva han kan komme til å gjøre dersom jeg bryter med han.

Og nå får jeg høre det igjen -at han hater meg, og at jeg bare kan prøve å hindre han i å ha kontakt med barnet sitt "for da vet jeg hva som skjer". Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg kan jo tenke meg til hva han mener med noe sånt.

Jeg har egentlig ikke noen intensjon om å holde han borte fra barnet, men dersom han blir er trussel for meg anser jeg han som en trussel for barnet også, og da vil jeg kjempe med nebb og klør for å holde han unna.

Jeg gruer meg til tida fremover nå, for jeg har ikke tenkt å gå tilbake til han denne gangen, og derfor regner jeg med å få trusler og ei tøffere tid fremover. Desverre så tror jeg at det er "bedre" enn å fortsatt bli i dette forholdet.

 

[Vilde*]

Du har all grunn til å være stolt av deg selv!!!!!

Og du ser nok selv også at det er best for både deg og barnet

Skjønner at du syens det er skummelt, det er ikke lett når det er trusler med i bildet...

Men vær sterk, du kommer deg videre

Du fortjener bedre enn en som skal kontrollere deg!

 

[MMMH]

Tusen takk for oppmuntring Vilde

[Anonym bruker]

Syns du er veldig flink som har gått fra han, igjen. Du må bare aldri gå tilbake til han!!

Men virker som du ser selv at d er en dum ide, og at han ikke er noe å samle på.

Mitt råd er: Spar på alle meldingene han sender, i tillegg skriv de ned i tilfelle du skulle miste telefonen. Skriv ned alt han sier til deg. Så hvis d noen gang skulle bli en sak ut av dette, så har du mye og komme med og ingenting vil bli glemt.

Og husk, du er mammaen til denen babyen, så der stiller du sterkere enn han allerede:)

Lykke til:)

[MMMH]

Jeg har i grunn mange fortrinn, for vi bor veldig langt borte fra hverandre i tillegg. Problemet mitt har vel heller vært at jeg har vært veldig glad i han. Utrolig at dte går ann å bli glad i disse "drittsekkene", men det har vel noe med at de "ikke var sånn i begynnelsen". Han var verdens mest omsorgsfulle mann det første halve året, og så kom det fram litt etter litt hvordan han egentlig er. Det vonde var at han er en så flott og hyggelig mann at det ikke er så mange som kunne tenke seg til at han også har denne kontrollerende og sykelige oppførselen.

Det har vært vanskelig for meg å snakke om dette med familie og venner, fordi jeg blir ansett som ei selvstendig og uavhengig jente, og da har dette forholdet og alt jeg har funnet meg i gått helt på akkord med "den jeg er". Det viser seg jo desverre at vi alle kan være svake, ubesluttsomme og til tider blinde... (Og, jeg er fortsatt litt i tåka, for jeg savner han veldig selv om jeg vet det ikke kunne ha fortsatt)

[MMMH]

Ja -har bytta nick forresten.