Hurra! Uke 41, her kommer jeg! :-)

[Ønskebaby]

For noen høner dere er Turva og Astra71, nå må dere bare ruge godt!!

 

Helt enig med deg forsøk2 at vi får håpe dette går bra for oss alle!

 

Ja, godt å høre så masse positivt på en gang. Jeg har det vel som MK73. Kjenner ingenting som minner meg om symptomer på et svangerskap. Hvis det tar ca 144 t., så skal kanskje mine egg implantere seg i dag da......

 

Jeg bruker Crinone gel. Får fortsatt noen kraftige "rivninger" nedentil, men antar at det er gelèn som kan være årsaken. Kvalme kjenner jeg ingenting til, men humøret derimot.....he, he, kvinnelige bivirkninger!!

[forsøk2]

Supre nyheter Tuva og Astra71! Lykke til med ruginga.

 

Jeg er i fin form, har vært 100 % sykemeldt til og med i dag, men i morgen er det tilbake på jobb. Blir nok noen runder med løgn i morgen for jeg vil ikke at alle på jobb skal vite noe. Men regner med at en del vil lure da jeg vanligvis aldri er syk. Har søkt om ferie neste uke for en stund siden så det blir 4 dager på jobb og så en uke ferie med besøk hos slekt og venner. Tror dermed tiden går fort fram til testdag.

 

Jeg var til diabeteskontroll idag - har diabetes type 1. Her blir det forsiktig spising framover - skal helst ikke ha blodsukker over 8 etter mat så det blir nøye kontroll og bruk av ekstra insulin framover. Vil jo gjøre det beste for "spiren"! Dersom implantering av egg er etter ca 144 timer så blir det spennende å følge med på blodsukkeret framover for det skal vist gå ned i de første ukene.

 

Kos dere med rugingen!

[Ønskebaby]

Hei forsøk2!

 

Spennende for deg som kan ha litt ekstra "oversikt" over utviklingen via blodsukkeret ditt! En utfordrende sykdom da, som jeg håper det går fint å regulere best mulig.

 

Jeg og du hadde innsett på samme dag. Kjenner du noen positive symptomer? :-)

 

Ha en fin kveld!

[MK73]

Tja, hvordan går det med dere, damer? Jeg syntes vi hadde komme så langt ned på lista, så jeg "heiser" oss litt. Hos meg går det i det samme. Føler meg litt sliten og treg i magen og alle de Cyclogest-symptomene, men ikke så mye annet. Merker at jeg er ganske opp og ned følelsesmessig og det skal mye mindre til for å irritere eller stresse meg enn vanlig. Går mye opp i meg selv, føler jeg. Stakkars samboer!

[Astra71 - tvillingmor]

Heisann alle sammen!

 

Godt å høre at alle er ved friskt mot Jeg har kommet tilbake fra København nå, og skal være hos min kjære familie på Sørlandet i ei ukes tid. Pleier det etter gjennomført forsøk, for da har jeg en del folk jeg kan tilbringe tiden med mens jeg er sykmeldt (er sykmeldt på heltid, regner med å være det til jeg har tatt testen).

 

Når det gjelder spørsmålet ditt, MK73, om tidligere forsøk, så kan jeg opplyse at jeg har hatt følgende forsøk tidligere: 1. i oktober i fjor, fikk da satt inn to fine egg. 2. forsøk i februar, hadde da en kjemisk graviditet. 3. forsøk i mai i år, dette ble avbrutt pga ingen befruktning. 4. i august i år, fikk satt inn to middels gode egg. Dermed har jeg - formelt sett - hatt tre forsøk. Men nå ville vi altså prøve assisted hatching, etter at anonimo (her inne) hadde anbefalt oss det. Hun hadde tre mislykkede forsøk på Riksen før hun dro til Nordica. Hun hadde to innsettinger m/laser hatching og ble gravid begge gangene! Hun mistet første gangen, men har nå termin i januar (tror jeg det var). Det overbeviste oss :-)

 

Er det slik at egget vanligvis fester seg etter 144 t? Veldig greit å vite. Jeg blir jo litt tussete av dette her - blir skuffet for hver time som går uten at jeg kjenner kvalmen stige opp i meg, hehehe. Forventer liksom at jeg skal merke noe med én gang etter at eggene er satt inn...

 

Ønsker dere en fin kveld, jenter, så snakkes vi!

[Ønskebaby]

Hei jenter!

 

MK73: kjenner meg igjen i "stakkar samboer". Har ikke vært en humørspreder jeg heller, men i dag lettet jeg litt ut av "tåkeheimen" og følte meg mer opplagt og våken enn på en ukes tid. Føler meg overhodet ikke gravid, men har vært så hormonell at om jeg så hadde hatt en positiv test fremfor meg, ville jeg vel ha skyldt på at det var noe galt med testen!

 

Astra71: Du har jaggu noen forsøk bak deg. Krysser fingrer og tær for at det skal lykkes denne gangen! Skjønner den biten med kvalme, men jeg har lest det meste (føles det som) av slike symptomtråder og det er utrolig så ulikt hvilke symptomer eller mangel av sådanne som er normalt. Kan jo legge til at jeg er sykemeldt denne uken her, så jeg har vel mye tid til å sitte fremfor pcèn..... :-)

 

Til alle: håper dere er ved godt mot!

[Turva med ♥novembergull♥]

God kveld jenter!

 

Ja, da var første rugedag nesten unnagjort :-) Men siden jeg hadde uttak på onsdag i forrige uke, så er jeg egentlig like langt som dere som hadde uttak samtidig. MEN, jeg tenkte at jeg ikke skulle teste før den 27.10 hvis jeg ikke har fått besøk av TR.

 

Astra71; joda, du rett ang. blastocyst, det er når de er dyrket i 5 dager og er da mellom 70-100 delt. Metoden brukes når man har mange egg, og jeg hadde jo 18.

 

4 dager etter befruktingen har celleklumpen nådd morulstadiet (25-30 celler) og så er det blastocyststadiet på dag 5. Det er blastocycsten som bosetter seg i livmoren :-) På den 7ende dagen skjer det en klekking fordi embryoet utvider seg raskt og skallet blir dermed for lite. På den 8ende dagen har embryoet funnet feste i livmoren:-) Dette er bra spennende gitt!!!

 

Ellers er formen bra, er heldigvis 100% sykemeldt ut uka og 60% fra neste uke. Det er godt, kjenner meg helt utladet nå. Men ellers er formen bra, begynner å få ømme pupper men det er pga Progestanen.

 

Kos dere og rug godt :-) Vi høres :-)

 

 

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Hei igjen, jenter. Måtte bare innom en tur igjen. Blir nok en del PC i fanget på meg også denne uka

 

Kjenner meg også igjen i stakkars samboer-replikken din MK73. Etter ei helg innesperret på et lite hotellrom i en kjeller i København, med ikke så mye annet å gjøre enn å se TV, så er det ikke fritt for at det var godt med litt miljøforandring nå for både den ene og den andre, hehehe.

 

Når det gjelder det der med å leite etter symptomer, så har det seg slik at jeg var gravid en gang for lenge siden (som 23-åring). Symptomene var den gangen så utrolig sterke allerede første uka - hele sanseapparatet mitt oppførte seg rart. Alt smakte og luktet rart, og jeg var konstant kvalm. Jeg forsøkte å spise chips for å stagge kvalmen, men det gjorde bare formen værre fordi chipsen smakte vondt. Og jeg som elsker chips! Derfor blir det lett sånn at når det har gått ei uke uten at jeg kjenner noe som helst, så 'vet' jeg liksom at det ikke har lyktes. Dermed blir jeg på en måte ferdig med sorgprosessen allerede før jeg har fått mensten eller tatt testen. Det skyldes nok også en viss forsvarsmekanisme, også, noe jeg er veldig flink til å utvikle :-)

 

Turva, det var interessant å lære noe nytt om embryoets utvikling! Jeg har ikke fått satt meg så mye inn i det ennå, så det var nyttig å få med seg! Skal vi se...8. dagen...det må vel bli på søndag for min del, når jeg hadde uttak på lørdag? Så da kan jeg kanskje utsette forsvaret til over helga i det minste, hehehe.

 

Vi snakkes - god ruging!

[Astra71 - tvillingmor]

Og til forsøk2 - håper du har det bra og at formen er fin!

 

Når det gjelder jobb, så er det bare å lyve med god samvittighet :-) Jeg har fortalt det til én person, min nærmeste medarbeider, i forståelse om at det ikke skal fortelles videre. I begynnelsen var det nok en del som spekulerte litt i sofakroken mens jeg var borte - jeg forhørte meg selvsagt med min betrodde. Ei av damene på kontoret spurte meg like godt rett ut om jeg var gravid(!) Da ble jeg litt paff, og lurte på om jeg hadde lagt på meg så mye gjennom hormonkurene at jeg så gravid ut.. Men etter hvert som de forsto at jeg ikke ønsket å involvere dem, så avtok nysgjerrigheten. Sist gang jeg var borte var det visstnok ingen som leet et øyebryn. Jeg synes i grunnen det er like greit, så slipper sjefen ha det i bakhodet før det er nødvendig

[Tellefanten]

Sitat:"Derfor blir det lett sånn at når det har gått ei uke uten at jeg kjenner noe som helst, så 'vet' jeg liksom at det ikke har lyktes. Dermed blir jeg på en måte ferdig med sorgprosessen allerede før jeg har fått mensten eller tatt testen. Det skyldes nok også en viss forsvarsmekanisme, også, noe jeg er veldig flink til å utvikle :-)"

 

 

Nei nei nei Astra71 sånn må du ikke tenke, det er kjempeviktig å være positiv. Skjønner hva du mener for jeg tenkte på samme måte selv. Var så heldig å få icsi tvillinger i 2004. Nå er vi igang med søskenforsøk og hatt noen, for å si det sånn. Jeg sammenlignet også forsøkene med den gangen jeg ble gravid. Så var jeg så heldig at jeg ble gravid i feb08. Var sikker på at det ikke gikk fordi jeg hadde ingen symptomer, i hele tatt. Mistet fordi jeg ble syk.

 

Er det en ting jeg har lært gjennom alle disse årene med forsøk så er det å holde humøret oppe og ha tro på at det går bra. Det samme sier legene.

 

Når det gjelder antall forsøk, så sier vel nicket mitt det meste.

 

xxx

[Ønskebaby]

Hei og tusen takk for oppløftende ord Tellefanten! Velkommen også!

 

Jeg skal nå gi meg litt mer tid til å håpe at det kan jo faktisk ha gått bra etter å ha lest dine ord. Som Astra71 sammenligner jeg med tidligere svangerskap og hadde egentlig slått i fra meg at vi hadde lyktes denne gang. Mitt første forsøk, så jeg har ikke lært meg å være like positiv og håpefull for hver gang. Har kjøpt en tre pack, så jeg skal lære meg til neste gang.....!!

 

Håper virkelig du lykkes denne gangen! Ser på en annen tråd at du satte inn den 7. Rundt samme dato som oss andre.

 

Lurer på en ting da, som du eller en av de andre erfarne sikkert kan si litt om: kommer mensen sånn ca på testedag, altså ca 14 dg etter innsetting?

[forsøk2]

Heisann!

 

Artig og lese alt det dere skriver. Fint å se at det er flere som opplever mye av det samme som meg.

 

Til Tellefanten: velkommen til oss i uke 41 gjengen.

 

Til Ønskebaby: jeg har aldri vært gravid så jeg vet ikke hvilke symptomer jeg skal kjenne etter (kanskje en fordel?). Føler jeg er ganske avslappet og tar ting litt som de kommer, men er også spent på hvilket resultat jeg vil få ved testing. Men er også veldig spent på resultatene til dere andre her inne. Jeg er fortsatt i fin form, men kroppen er "litt tung" - ikke helt som vanlig - regner med at det er hormonene som spiller inn. Blodsukkeret sammarbeider ikke som det vanligvis gjør. Har både vært lav og høy, noe som også kan komme av hormonene (det meste har innvirkning på blodsukkeret).

 

Til Tuva: velkommen som ruger - blir spennende å følge deg også.

 

Til Astra71: Angående å fortelle om det vi holder på med på jobb. Jeg har fortalt det til sjefen min (gjorde det allerede i vår etter at vi hadde vært til utredning). Jeg har fått kjempe støtte fra henne! Ho har en søster som har vært igjennom det samme og som fikk barn i sommer så ho vet akkurat hva vi holder på med. Så henne er det ikke noe problem og prate med. Fikk egentlig lite spørsmål om hva som hadde feilet meg, men mye positivt om at jeg var tilbake på jobb på tirsdag fra de andre kollegaene. Dermed er hemmeligheten fortsatt bevart på jobb.

 

Dere må ha en riktig god kveld alle sammen og kos dere med rugingen!

 

 

[Ønskebaby]

Hei forsøk2!

 

Det er nok kanskje en fordel å ikke ha så mange symptomer å tenke tilbake på. For meg faller det seg naturlig å tenke tilbake på de gangene jeg har vært gravid tidligere. (tot. 4 ganger). Samtidig vet jeg jo også at det kan variere fra gang til gang, så en test eller TR er nok det mest avgjørende for resultatet.

 

Håper du lykkes i et mest mulig stabilt blodsukker og kos deg videre med rugingen du og!

[MK73]

Hei, Ønskebaby - og alle dere andre!

 

På tre av mine fire forsøk har jeg fått mensen rundt rugedag 12, dvs litt før test. På fjerde forsøket kom den på rugedag 15.

 

Denne gangen har jeg tenkt at den ikke skal komme, i alle fall ikke før neste høst/vinter :-)

 

 

[MK73]

..og når det gjelder å "vite" så tidlig at forsøket har gått galt - husk på at vitenskapen tilsier at det er fysisk umulig å kjenne symptomer før egget har festet seg, i alle fall for oss som har andre hormontilskudd :-) (Jeg vet det er en del som er uenige med meg i det, men jeg snakker ikke om intuisjon eller følelser, men om det fysiske.)

 

Så det er altfor tidlig å gi seg nå! ... jeg leste litt mer på nettet igår, og ser at mange nettsider sier at egget fester seg dag 7-10, så de 144 timene fra plakaten på Riksen sier kanskje mest om at det er mye uenighet rundt dette - og at det er veldig individuelt hvor fort egget deler seg og når det evt fester seg.

 

Jeg forstår imidlertid det som blir sagt (av Astra71, tror jeg?) om at den tilnærmingen blir en forsvarsmekanisme. Likevel så er det utrolig viktig å huske på det legen sa til meg ved forrige forsøk; det er viktig å være optimistisk, men med en viss realisme. Det er det jeg prøver å leve etter i denne prosessen. Hvis jeg ikke hadde den optimismen så ville jeg aldri a) orket å gå gjennom den slitsomme prosessen et IVF-forsøk er eller klart å gå videre på nytt forsøk etter hvert som de negative resultatene kom. Nå er vi på femte året - og i grunnen synes jeg det er godt gjort at vi fortsatt henger med, men foreløpig er det ingen alternativer for oss - vi skal ha barn, enten biologisk(e) eller adoptert(e).

 

Håper dere har en fin kveld! Klemmer fra meg

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Tellefanten!

 

Tusen takk skal du ha for at du tok fatt i akkurat den bemerkningen min. Jeg hadde akkurat denne samtalen med en av bioingeniørene i Haugesund. Jeg fortalte henne at jeg naturlig nok var overbevist om at jeg vil få akkurat de samme symptomene som jeg hadde den gangen jeg var gravid, og at jeg fort utvikler et forsvar når jeg ikke får symptomene, i et slags forsøk på å redusere fallhøyden den dagen jeg får den endelige bekreftelsen på at det ikke har lyktes. Hun sa det samme som deg - at det kan variere ikke bare fra person til person hva slags symptomer man får (eller om man får noen), men faktisk også fra gang til gang. Hun fikk kraftige symptomer tidlig i sitt første svangerskap, men kjente absolutt ingenting i det andre, og nektet å tro hun var gravid før hun så det på ultralyden. Jeg ble straks mer optimistisk etter å ha snakket med henne, men så får jeg jo på en måte bekreftet gang på gang at jeg har rett når tvilen kommer snikende, og da er det så utrolig lett å falle tilbake til den samme forsvarsmekanismen.. Det skal også sies at den gangen jeg hadde en kjemisk graviditet (i februar i år, 2. forsøk), så merket jeg det utrolig godt på kroppen, og visste kvelden før at jeg ville få en positiv test. Men jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for å holde motet oppe denne gangen! Og historier som din hjelper alltid :-)

 

Kan jeg få spørre hvor mange forsøk du hadde før du fikk tvillingene dine? Og hadde du noen symptomer den gangen?

[Astra71 - tvillingmor]

Hei forsøk2!

 

Veldig godt å høre at du har din sjefs fulle støtte! Det kan godt være jeg hadde fått det, jeg også, men jeg turte ikke ta sjansen. Og nå er hun så vant til at jeg forsvinner ut et par uker med noen måneders mellomrom at det nesten har gått rutine i det, hehehe. Samtidig tror jeg nok mange skjønner hva det dreier seg om. Hun ene jeg har betrodd meg til trodde det var enten assistert befruktning eller kreft..(!) Da fant jeg ut at jeg måtte si i organisasjonen at jeg ikke lider av en alvorlig sykdom. Så da har nok de fleste gjettet det, uansett

[Astra71 - tvillingmor]

Jeg har de samme erfaringene som MK73: På to av de tre forsøkene jeg har hatt tidligere kom mensen rundt rugedag 12, litt før test. På det 2. forsøket, da jeg hadde en kjemisk graviditet, fikk jeg mensen på ettermiddagen den dagen jeg testet.

[Astra71 - tvillingmor]

Der er du inne på noe interessant, MK73! Jeg lurer nemlig på følgende: Er det slik at kroppen først skiller ut hcg etter at egget har festet seg? Er det ingen muligheter for at kroppen skiller ut hormoner man kan reagere på før det fester seg? Uten at jeg skal si det helt skråsikkert, så er jeg ihvertfall ganske sikker på at jeg ble kvalm før det var gått 7 dager etter befruktning den gangen jeg var gravid for lenge, lenge siden. Befruktningen skjedde på en fredag, og jeg husker at jeg var kvalm allerede tidlig i uka etter. Og da snakker jeg skikkelig kvalme som ikke var til å misforstå. Det er jo mulig hukommelsen spiller meg et puss, men jeg mener da vitterlig at jeg var hos legen allerede onsdagen og fikk positiv test? Men det er selvsagt mulig at jeg husker litt feil siden det er så lenge siden :-) Men dette er altså noe av bakgrunnen for at jeg går og venter på symptomer så tidlig i rugeperioden.

 

Ellers har jeg jobbet masse i dag - sittet og tatt unna e-post og hatt telefonmøter. Det har vært veldig bra for meg, for da får jeg fokuset over på noe annet for en stakket stund. En lettelse :-)

 

Ha en fin kveld, du også - og alle dere andre!

[Turva med ♥novembergull♥]

Så mange kloke innlegg av dere jenter. Har vært litt fraværende, var litt utladet etter Tromsø oppholdet. Fikk jo ikke slappa av der oppe, var jo i konstant spenning hele tiden.

 

Når det gjelder dette med forsvarsmekanismen tror jeg at det er mange som kjenner seg igjen i. Man prøver så godt man kan å være forberedt på en evnetuell negativ test (som det forøvrig ikke blir denne gangen!!) og hvis ikke man symptomer som er sånn og slik så går det ikke veien. Men vi er så forskjellig jenter, og som det skrives lenger opp her så kan man reagere forskjellig fra svangerskap til svangerskap. Tror det er viktig å være optimistisk realistisk, for det er jo slik at det kan gå begge veier, men også tenke at man faktisk er gravid til det motsatte er bevist. Og det er ved en negativ test eller blodprøve!

 

Jeg har også veldlig gode relasjoner til sjefen min og forøvrig de andre kollegaene mine også, i min avdeling er det ikke så mange, men alle vet om forsøket. Sjefen min har vært en kjempegod støtte og kjenner godt til en slik prossess og hva den innebærer.

 

Men ellers da jenter? Jeg må nok bare innrømme at symptomjakten har startet gitt.. Prøver å ikke tenke så mye på det, og så vet jeg jo at progestan kan gi liknene bivirkninger som en gravititet, men alikevell så leter man etter et tegn :-) I natt våknet jeg at det rev litt i magen, det var såpass at jeg våknet og etterpå har jeg hatt mensmurringer. Kan ikke for det, men tenker at.. kanskje.. var det noe som har festet seg... :-)

 

Ha en fin høstdag!

[Tellefanten]

Skjønner akkurat hvordan du tenker. Vi vil alltid ha det i bakhode at det kan bli negativt og det er nok kroppen egen forsvars mekanisme som slår inn psykisk.

 

Hadde først tre fulle forsøk med uttak. Ble gavid på første men mistet. På 3 forsøk var vi så heldige at vi fikk 5 på frys. Tvillingene kom på 2 fryseforsøk. Altså ble det min 5 innsetting. Satte inn 2. Mistet ene tvillingen da han var 6 mnd. Pga masse komplikasjoner i svangerskapet var han alvorlig syk og de ble født i uke 30. Så jenter: 2 egg er ikke tingen!!

 

Da jeg ble gravid med guttene hadde jeg masse symptomer. Puppene var gigantiske og veldig ømme. Jeg bare visste at jeg var gravid ca 5 dager før test. Blodprøven rd 12 viste hcg på 624, så ikke så rart jeg merket det.

 

Hold håpet oppe jenter, dette går veien

 

xxx

[Astra71 - tvillingmor]

Heisann!

 

Turva, håper du er i litt bedre form nå? Skjønner godt at du var utladet etter det maratonløpet ditt, slik mental spenning setter seg godt i kroppen..

 

Når det gjelder forsvarsmekanismen min, så har jeg vel kommet fram til at den stort sett regulerer seg selv på bakgrunn av de erfaringene jeg gjør meg, og at den er vanskelig å overstyre. Legen min sier at behersket optimisme er bra, men da først og fremst for min egen del. Så slipper jeg å dette helt ned i kjelleren dersom det skulle ta litt tid. Hun mener det ikke har noe å si for utfallet om man tenker det ene eller det andre - er det liv laga, så blir det, om jeg tror det eller ikke Jeg må innrømme at jeg synes det er greit at hun sier det, for da fratar hun meg ansvaret for resultatet, og jeg må overlate det hele til naturen. Det ville jo ikke vært noe kjekt om jeg måtte gå rundt å ha dårlig samvittighet fordi jeg i rugeperioden ikke alltid klarer å være like overbeviste om at jeg er gravid. Det som derimot gir meg inspirasjon til å fortsette, midt oppi all denne beherskede optimismen min, er alle de fantastiske historiene til dere jenter her inne - som deg, Tellefanten. Når jeg ser at andre har klart det til slutt, etter mange forsøk, så gir det meg tro på at jeg vil klare det, jeg også. Og dermed holder jeg ut! Så tusen takk for at dere holder motet oppe hos oss :-)

 

Ellers må jeg innrømme at det du sier, Tellefanten, om to egg, uroer meg litt. Jeg har fått inn to egg alle gangene. Legene sier at sjansen for å bli gravid øker med to egg, men at sjansen for å få tvillinger bare øker med ti prosent. Det har imidlertid vært liten snakk om risikoen ved tvillingsvangerskap. Og dermed har jeg valgt det som har gitt meg størst sjanse for å ende opp med en graviditet.. Jeg får bare satse på at det ikke blir komplikasjoner dersom jeg skulle være så heldig å ha full klaff denne gangen.

 

Hvordan går det ellers med dere? Må innrømme at symptomjakten er i gang hos meg også, allerede. Selv om jeg nå har funnet ut at egget tidligst fester seg i morra. Skal kanskje gi det noen dager til før jeg bruker for mye krefter på å kjenne etter, hehehe. Dette er jaggu like spennende hver gang! Tvi tvi!

 

 

 

[Tellefanten]

Ja vi trenger litt peptalk alle sammen.

 

Astra: Når det gjelder dette med to egg, så se på det legen din sa om liv laga. Tror det som skjedde med meg var at når det først klaffet så klaffet det skikkelig. Må også si at mange har problemfrie tvilling svangerskap, men risikoen for at noe skal skje med mor eller ett av barna, er 30% mer en ved et enling svangerskap. Ikke så mange tenker over dette. De fleste tenker på hvor mye arbeid det blir når de er født. De tenker ikke alltid over at barna skal bæres frem.

 

Jeg kommer ikke til å ta den sjansen igjen.

 

Prøver å ikke kjenne for mye etter når det gjelder symptomer, men kjenner vel egentlig ingenting.

 

xxx

[-husk å være positiv-]

Hei på dere,

 

Jeg legger meg til her jeg. Satte inn fredag 10.10, så er på rd 6.

 

Føler meg varm i kinnene inni mellom, små kvalm eller gulpete (kalles kanskje sure oppstøt), jernsmak i munnen, ømme bryster med mørke blodårer. Har vært gravid før, og dette er symptomer jeg følte da også. Men jeg kjenner mensmurring i eggstokkene som varmer seg nedover lårene. Så nå tviler jeg virkelig. Dette er ikke bra føler jeg. Skikkelig bekymret nå. Har mistet litt troen, men dette sure oppstøtet eller kvalme eller hva det nå er gjør at jeg føler et mikroskopisk lite håp...he he.

 

Alt jeg føler kan jo ha med med Crinone å gjøre, ikke sant?

 

Har sååå lyst å teste at jeg nesten dør!!!!!! Tror jeg sprekker i morgen. Vet det er alt for tidlig men.

 

[**Venter på spire**]

Hei!!

Jeg også hører til her..satte inn tirsdag 7,rugedag 9 i dag!!

Er en del kvalm,utrolig trøtt,mye utflod og har ømme bryster. Tar crinone 2 ganger pr dag + at jeg tar 3 tabl progynova pga lavt østrogennivå. Trodde at kvalmen og ømme brystene var et godt tegn..men er en del bivirninger på tabl så kan være dem også Føler dette forsøket er annerledes ann det andre jeg har hatt..men har på de forsøkene ikke brukt tabl etter innsett. Kjenner i det ene øyeblikket at jeg er helt sikker på at jeg er gravid..så i det neste helt sikker på at jeg snart begynner å blø. Er livredd for å gå på do.våknet her en natt av at jeg var hell sikker på at jeg hadde fått mensen,pga magesmerter.turte nesten ikke skru på lyset..men heldigvis så var det ingenting. Har nå hatt en del stikkinger i underlivet,ikke direkte vondt i magen.

 

-noksåklar- er du helt sikker på at du vil teste allerede i morgen??hadde ikke jeg turt.er jo ikke sikkert testen slår ut enda..og skal det var negativt er det jo forferdelig å gå helt til blødprøvedagen!!!For da kan den jo vise positiv!!